Skiløpere KAN feste
Skiløpere KAN feste
Jo, det er faktisk mulig å jekke en pils og snakke med disse gutta om noe annet en ski. Poker med Petter, for eksempel.
Søndag 7 juni:
John, en kollega i Vi Menn, er bekymret for meg. Han mener for mye trening er usunt, og at jeg mister rockeren i meg hvis jeg glemmer å feste. Da jeg sa jeg skulle ut og feste med skigutta, bare ristet på hodet:
- Rødbrus og boller, det er vel det lengste de gutta drar'n, tenker jeg.
Men neida. Team Xtra personell hadde invitert hele langrenns-Norge til galla og prisutdeling på La Belle Solle, på Solli plass i Oslo. Her skulle kåres årets ditt, og årets datt, i samarbeid med langrenn.com. Ikke uventet glimret det meste av det offisielle Skiforbundet med sitt fravær. Jeg skal ikke si at de ikke liker øl, men jeg mistenker at de ikke liker Team Xtra personell.
Men heldigvis stilte et par landslagsløpere. En slik galla uten Petter Northug jr tilstede ville blitt nokså tamt. Petter stilte i dress, skysset til festen av Oddbjørn Hjelmeseth:
- Æ kjæm rett fra Sognefjellet med helikopter, og landa i hagan hass Oddbjørn!
Poker, øl og langrenn
Han maler med bred pensel, Petter. Og takk for det. Sporten er så full av kjedelige typer som "tar et renn av gangen" og "tenker arbeidsoppgaver". Jeg henter meg en ny øl og sklir bort til langrennskongen. Vi kjenner hverandre litt fra poker, Petter deltok jo på vår egen pokergalla i Vi Menn-regi i januar. Vi blir stående og utveksle erfaringer. Ved kortbordet, altså. Han har vært og fått prøvd seg litt i Vegas i ferien, og møtt Thor Hansen, vår felles venn. Bare å nevne det navnet gir et oppkomme av nye historier. Og enda en øl, som vi napper fra en forbipasserende dame.
Petter ser ut til å trives når han får prate om noe annet enn Cologna og langrenn. Og vi holder det gående om poker en god stund, men til slutt må jeg smette inn litt ski. Hva er for eksempel hans beste gullhåp i OL ?
- Tremila, duathlon.
Morsomt, akkurat det sa Cologna også.
- Da skal han få kamp, ja!
Heads Up-duell
Så ropes Petter opp, han er visst kåret til årets ett-eller-annet, og må stikke og hente prisen. Men vi rekker å avtale en felles treningsøkt utpå sensommer'n. Jeg blir invitert til Meråker for å stake på rulleski, med påfølgende pokermatch, Heads Up. Ergo må jeg trene på mer enn rulleski i sommer. Pokerformen er dalende, men du verden så fristende det hadde vært å slå Northug'n i poker. Har allerede seierskommentaren klar:
- Barnepoker!
- Glæm det, sier Petter, og må ha lest mine tanker.
Dobbelt så gøy
Jerry Ahrlin presenteres fra scenen som siste tilvekst til Team Xtra personell. Akkurat - i seng med fienden, nå. En svenske inn på laget. Han er vel kanskje den eneste, bortsett fra Dan Tynell, som kan matche Jørgen på staking.
- Dette blir bra, og det styrker oppmerksomheten rundt laget i Sverige, sier Jørgen til meg og løfter pilsen til en skål. Jeg har en vag mistanke at han har stått og ruget på den samme flaska lenge nå. Mens jeg er langt nede i den fjerde.
Manager Otterstad svinser forbi, nokså stresset, og jeg hilser høflig på ski-konene til Aukland-trioen. Fredriks kone er eksepsjonelt gravid, så stor at jeg mistenker det er snakk om timer. Det gjør det ikke, beroliger hun. Det er derimot snakk om tvillinger.
Noe sier meg at Fredrik får nok å henge fingrene i til høsten.
Hjelm mot tømmermenn
Ytterligere et par priser deles ut, jeg registrer at Marthe Flugstad Østberg er oppe og henter en pokal, og at Inge Bråthen, nå canadisk landslagssjef, inviterer alle som vil til Canmore og en fantastisk langrennsopplevelse. Jeg tenker på John på jobben, og at langrennsmiljøet er bedre enn sitt rykte. Jeg er slett ikke alene om å bælme sommerøl.
Jens Arne kommer forbi, lett gumlende på et kakestykke (!), og spør hvorfor jeg går rulleski uten hjelm. "Jeg bare glemt'n", lyver jeg, sannheten er at jeg hater hjelm, men jeg aldri skal gå uten igjen. Ihvertfall ikke i de bakkene disse gutta dundrer ned.
Jeg skipper kaka og henter heller en øl til. Kommer i prat med en kar som har jobbet for importøren av Atomic, mitt kjære skimerke, og begynner å grave litt i hemmelighetene rundt utplukking av de beste fabrikkparene.
Skifesten tar på ingen måte slutt her. Men det gjør denne historien. Litt for man holde for seg selv, i anstendighetens navn. Men John, ikke frykt: Skigutta kan feste!
(bare det er lenge nok til sesongstart)
Denne saken ble første gang publisert 26/06 2009, og sist oppdatert 05/05 2017.