Hjortejakt
Hjortejakt på smygjegervis
Hjortejakt er kanskje den mest krevende storviltjakta her i landet. Her er noen sikre tips for å lykkes med hjortejakt på smygjegervis.
Hjortejakt er ofte lagt opp som drivjakt. Eller postering ved trekk og i jordekanter. Men hjortejakt alene - smygende rundt i terrenget etter hjorten, er den mest krevende og samtidig den mest spennende jaktformen. Den påstanden våger vi. Her er noen sikre tips for hjortejakt på smygjegervis.
En ekte smygjegeren gir alt for å nå målet sitt: å være naturens lydløse og nesten usynlige skygge. Grunnlaget har vi alle, for de første skrittene som smygjegere gjorde vi i barnehagen eller rundt et tre i hagen. Der lekte vi indianer og hvit eller gjemsel, og hovedhensikten var å overliste de andre og forbli uoppdaget.
Gaupeungene gjør det på samme måte. Forskjellen er bare at rovdyra må bli gode smygjegere for å overleve, mens vi klarer oss - selv om vi ender opp som sløve og småfeite asfaltløver og -løvinner. Følger du noen av de foreslåtte tipsene, vil du være et godt stykke på vei som smygjeger. Trening og erfaring må til, og i starten kan det bli mange bakstusser å se fra flyktende dyr.
Aldri brå bevegelser. Dyr kan godta mange endringer i landskapet rundt seg bare de skjer sakte nok. Du kan forsere åpne felter fullt synlig om du bryter den oppreise menneskeformen og bruker veldig lang tid med sakte bevegelser.
Bli kjent. Det er lettere å lykkes under smyging om du er kjent i terrenget. Med kunnskap om dyrestier, bekker og forskjellige terrengformasjoner er du langt bedre rustet enn om du trår ukjent mark.
Bruk tynne vanter. Hendene er ofte markert lysere enn omgivelsene rundt. Dekk dem til med tynne grå eller grønne vanter, eller bruk kamuflasjemaling.
Bråk på rett tidspunkt. Innimellom må du bare lage lyd - som når du passerer ei ur av småstein, går i tørrkvist eller river opp en borrelås. Gjør det når dyret lager støy selv, beveger seg, spiser eller klør seg. Hvis fly passerer eller du er i nærheten av bilvei, benytter du selvsagt motorduren som dekke.
Fjeset røper deg. Det lyse menneskeansiktet er som en varsellampe i naturen. I mangel av heldekkende, mørkt skjegg eller brun hud, bør du dekke deg med lueskygge, ansiktsnett eller kamuflasjefarger. Mors "malerskrin" kan brukes, eller jord og leire.
Følg elva! Følg elva eller bekken. Bekkesuset vil hjelpe deg å kamuflere lyd, men pass på så du ikke plasker unødvendig mye.
Gå stille. Beveg deg stille i skogen hele året - øvelse gjør mester. Du vil raskt legge merke til at det er slitsomt å gå stille, og en times intens konsentrasjon og smyging er en slitsom affære. Hører du deg selv, kan du for øvrig være helt sikker på at rådyr eller elg i nærheten også hører deg!
Høy og lav framrykking. Terrenget og byttet bestemmer om du skal gå oppreist, bøyd, krabbe eller åle deg fram. Det er den høyest plasserte kroppsdelen som ofte røper deg, og krever terrenget at du må ned i lav åling, ja så må du bare kare deg fram liggende ved hjelp av knær og albuer.
Lyttepauser. Lær av dyra - stopp ofte og ta lyttepauser. Selv om dyra er utrolig dyktige til å bevege seg stille, går heller ikke de totalt lydløst.
Medvind er håpløst. I motsetning til oss mennesker har dyra fantastisk god luktesans. Ta hensyn til dette, og prøv aldri å overliste dyr i medvind. Det er ganske enkelt et håpløst prosjekt.
Overhøyde. Ofte er det en fordel å smyge seg nedover i terrenget. Ofte virker det ikke som om dyr forventer at faren skal true ovenfra. Spesielt under hjortejakt, kan det være en stor fordel å slippe seg nedover i liene.
Denne saken ble første gang publisert 13/07 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.