Bukkejakt:
Råbukken faller for kombijakt
Bukkejakt: I forhold til bukkejakt i august på dyr i alle aldersklasser, er det lite som er mer effektivt enn en trippelkombinasjon av postering, smyg- og lokkejakt.
Nøkkelfaktorer for disse tre bukkejaktformene er at du nesten ikke kan sitte stille nok, gå stille nok eller lokke lavmælt nok. En god kikkert er mitt viktigste verktøy med på bukkejakt. Dette er selektiv jakt og viltstell i høyeste potens, der hovedhensikten er å felle de riktige dyrene og gjøre så omfattende observasjoner som mulig.
Motvind er minimumsfaktoren for enhver taktikk. Jeg begynner gjerne med postering i tre-firetiden om morgenen - hvis jeg ikke tilbringer natten i sovepose. Dette foregår fra et strategisk, høytliggende punkt i terrenget.
Dersom jeg ikke har noe imot å skyte revirbukken og det er skytelys, starter jeg en kort serie med hetslåt umiddelbart etter at jeg har kommet meg i stilling. Om dette ikke gir umiddelbare resultater, blir jeg bare liggende rolig, gjerne en time eller to, før jeg forsøker meg igjen med en serie lavmælte kontaktsignal så lenge det er hensiktsmessig.
To mann på bukkejakt
Enda bedre er det om jeg får en annen person til å følge meg på post, for så å fjerne seg igjen når jeg har kommet meg i stilling. Denne personen kan godt være iført klær som gjør ham godt synlig, og han godt lage litt lyd mens han går, både til og fra post, mens jeg selv er kamuflert til fingerspissene og opptrer så anonymt som mulig. Ofte kommer trekkende dyr ut for å sjekke ut situasjonen kort tid etter at makker har fjernet seg.
Skal to jaktkamerater ut samme morgen, kan samme modell benyttes. Man går ut sammen, den ene blir sittende igjen på et gitt sted, mens den andre smyger seg purscher videre, og på lengre sikt avslutter med en omgående manøver som avsluttes ved utgangspunktet. Men andre ord, vakjakt, eller lokk-, smyg-, og drivjakt i en og samme operasjon.
I løpet av de årene jeg har guidet jegere på bukkejakt, er dyr blitt skutt ganske umiddelbart etter at jeg har forlatt den håpefulle. Matematikk er øyensynlig ikke innlemmet i rådyrenes opplæringspensum. Kamuflasje kan derfor også gjerne bestå av lyd og illusjoner.
Formen er enkel, sett fra rådyrenes synsvinkel: Noen kom minus noen gikk = fri bane, gudskjelov!
Smygjakt
Så vel smygjakt som vakjakt kan drives til alle døgnets tider, selv om skumringstimen og perioden rett etter daggry oftest er de mest lukrative. Rådyr er egentlig døgnaktive. Med sin korte fordøyelseskanal har de en ernæringssyklus som er tilnærmet lik resepten for en magesårpasient. I drøytyggersammenheng innebærer det beskjedne, men hyppige måltider. Spesielt umiddelbart etter regnvær på dagtid, ser man dem ofte trekke unna den dryppende skogen og ut på åpne flater for å beite og slikke sol.
Fuktig eller våt skogbunn er mer eller mindre en betingelse for å bevege seg lydløst utenfor tråkk, stier og traktorveier. Derfor er det i lengre tørrværsperioder, og vesentlig de tidlige morgentimene, som gir slike muligheter.
Et knep jeg kan anbefale, som kanskje er eneste mulighet i slike perioder, er sykkeljakt langs skogsbilvei. Sykkelen er heller ikke helt lydløs, men det ser ut til at et tusenårig instinkt er nedfelt i rådyrenes bevissthet, om at vesener som nærmer seg under konstant larm av en hvilken som helst art, ikke er på jakt. Dessuten er det fullt lovlig, og gir jegeren dessuten flott mosjon. Sykkelsetet kan dessuten brukes som anlegg for geværet - noe som fungerer overraskende godt!
Lydløs kamuflasje - en nøkkelfaktor
Alfa og omega for vellykket snikjakt er lett og lydløs kamuflasje og fottøy. Mange legger stor vekt på ansiktsmaling og kamuflasjenett, men glemmer å skjule hendene - som kanskje er det viktigste av alt.
Kamuflasje foran ansiktet er viktig, men glem ikke å dekke til hendene! (Foto: Yngve Ask)
Selv om rådyra vanligvis er vare for kontraster og silhuetter på nært hold, reagerer de ofte ikke nevneverdig på stillestående objekter, uansett farge. Et par hvite hender, derimot, som nødvendigvis må i bevegelse for å føre kolben til kinnet, virker som rene signalflagg!
Myke joggesko i mørke farger er ikke å forakte. Ofte kan det dessuten være lurt å ta av seg skoene i ansmygningens siste fase. I duskregn og vått føre, kan lette, avskårne gummistøvler være effektivt.
All snikjakt foregår enten mot vinden eller med god sidevind. Egentlig er snikjakt også en kombinasjonsjakt, med lydløse forsiktige framrykninger, avbrutt av lengre eller kortere postering, med nitidig overvåkning av terrenget. Særlig i gunstig sidevind er det vel så viktig å granske terrenget der man kommer fra, som framover.
Lokkejakt - en selektiv jaktform
Under snikjaktens forløp er jeg alltid parat til å gi momentant respons på lokke- eller utfordringssignaler fra dyr i nærmiljøet. Kontaktlåt fra rå eller smaldyr besvares med killingens høyfrekvente pip, ofte etterfulgt av et par lavmælte kontaktlåter. Når råa kommer, har hun ikke sjelden følge av en revir- eller satelittbukk. Spissbukker dukker i slike situasjoner ofte opp av ren nysgjerrighet.
Om jeg hører kjeene lokke, kan det være like fruktbart å svare med varselskvatter fra nøtteskrike eller skjære. Dette er varsel til andre dyr om at det befinner seg et rovdyr i området. Dette vil ofte føre til utrykning fra råa, forhåpentligvis med et hanndyr på slep. Dersom jeg befinner meg i et område der revirbukken ikke skal skytes, unngår jeg hetssignalet. Dette forteller bare de lavere rangerte dyra i området at "kongen" er på plass. Jeg kan imidlertid finne på å imitere feiing, ved å gni en tørrpinne mot en ungtrestamme med omtrent samme takten som en klokke. Dette vekker nysgjerrigheten blant de fleste.
Revirbukken
Revirbukkens korte, hundelignende utfordringsbjeff besvares momentant med hetslåt, noe som ofte får revirbukken til å legge inn høygir i min retning. I slike tilfeller skal hetslåten blåses kontinuerlig. Kontaktlåtene, som er det mest egnede signalet til alle aldersklasser av bukker unntatt revirbukken, innledes med et par forsiktige pip, etterfulgt av fire-fem minutters stillhet. Deretter kan de gjentas, fortsatt like dempet, med parvise støt med et drøyt sekunds mellomrom og fem til ti sekunders intervaller. I tredje eller fjerde intervall legger jeg ofte inn en frekvens på tre støt og avslutter i åttende eller niende med fire. Deretter tar jeg en pause på to til tre minutter, før jeg kjører en reprise.
Min erfaring er at de aller fleste lokker både for høyt og for ofte med kontaktsignalet. Etter andre reprise tar jeg gjerne en pause på både ti og femten minutter før jeg prøver meg igjen. Dels fordi jeg ikke vil avsløre min egen posisjon, og dels fordi jeg vil perifere dyr sjansen til å komme nærmere.
Kontaktsignalets misjon skal være å appellere til nysgjerrighet blant spiss- og ungbukker som egentlig oppfatter at lokkingen ikke er myntet på dem. Jo høyere, lengre og oftere du blåser, desto mindre nysgjerrighet vekker eller opprettholder du.
Bruk av luktstoffer
I gamle dager lot man ofte jaktklærne henge i fjøset for å fjerne egen kroppslukt. Også rovdyr, særlig ulv, jerv og rev, benytter seg av slike kamuflasjelukter. Selv våre tamhunder benytter seg instinktmessig av denne taktikken når de ruller seg råtne kadavre eller brunstgroper de måtte komme over.
Det finnes en rekke varianter av brunstlukt på flaske eller sprayboks man kan få kjøpt i butikken. De fleste av dem fungerer greit, og noen av dem er virkelig gode. Selv har jeg gode erfaringer med både amerikanske beregnet på hvithalehjort, og skandinaviske.
Får du tak i urinblæra fra en trafikkdød rå i brunst, er dette det beste. Denne kan fortynnes i vann, og dynkes under skosålene før man går ut i terrenget. Ikke sjelden har det resultert i at råbukker følger mine egne spor!
Lokkepiper
Det finnes mange piper på markedet, og mange fungerer bra med litt øvelse. Jeg har inntrykk av at de fleste dyr i mellomklassen blir skutt ved hjelp av Buttolo. Dette fordi den er laget som en mekanisk gummiinnretning som kan brukes av alle. Problemet er bare at den lokker for høyt. Dersom du skjermer utblåsningshullet med hånden, samtidig som du holder den i lomma eller under jakka når du lokker, er stort sett også det problemet løst. Det er imidlertid ingen av de ferdigkjøpte innretningene som kan frambringe de perfekte hetslåtene - da må man gjerne snekre sammen noe lurt på egen hånd!
Denne saken ble første gang publisert 03/08 2007, og sist oppdatert 05/05 2017.