Restaurere Laftehytte

Slik tar du vare på laftehytta

De fleste skadene på laftehytter er gjengangere, og kunne vært unngått hvis hytteeierne hadde passet litt bedre på.

NYTT LIV: Denne stua var i svært dårlig stand. Da var det like godt å plukke den ned og ta den med i laftehallen for å gjøre alle reparasjonene der. Den er et godt eksempel på at det blir en fin hytte til slutt, selv om det er mye som må byttes ut og repareres.
NYTT LIV: Denne stua var i svært dårlig stand. Da var det like godt å plukke den ned og ta den med i laftehallen for å gjøre alle reparasjonene der. Den er et godt eksempel på at det blir en fin hytte til slutt, selv om det er mye som må byttes ut og repareres. Foto: Ove Rygg
Publisert

- Fukt er alltid kilden til råteskader, og vannet angriper hytta fra alle kanter, forklarer Ove Rygg, daglig leder i Hallinglaft til magasinet Hytteliv.

Vannet kommer via dårlige grunnmurer, piper, tette takrenner og dårlig drenering. Utette tak og dårlige vinduer kan også føre til råte.

De typiske skadene er råte i bunnstokken, den som ligger ned mot muren. Hytter med gamle steinmurer er særlig utsatt. Området under vinduer, rundt pipegjennomføringer, bak peis eller brannmur er andre steder der det oppstår skade. Gamle gulvkonstruksjoner kan også føre til problemer.

Nyere laftehytter som er bygget eller behandlet feil kan bli utsatt for skader.

Vanlige skader i eldre laftebygg

- Utett tak som fører til nedfukting av treverk og murverk. Dette kan føre til soppangrep og råteskader i treverket.

- Lekkasjer i takrenner og nedløp som fører til nedfukting av maling og treverk.

- Dårlig konstruksjonsvirke fra tidligere reparasjoner. Kan føre til utglidninger, redusert styrke og andre problemer.

- Dårlig vedlikeholdte vinduer. Nedfukting av bunnrammer, som kan føre til råteskader.

- Setninger i grunnen/fundamentene som kan føre til skjevheter.

- Lekkasjer fra våtrom som kan føre til råteskader. - Manglende ventilasjon.

- Fuktig kjeller på grunn av manglende drenering, gjerne kombinert med dårlig utlufting. Fuktig kjeller kan også skyldes stor vannbelastning på veggen under vinduer, fordi fuktigheten fra vinduet ikke ledes ut, men i stedet kommer inn i veggen.

- For høyt terrengnivå slik at nedre deler av veggen blir stående fuktig.

Kilde: Bygg og bevar

Les også: Den nye hytta ble bygget rundt den gamle, som så ble revet

Godt gammelt, tømmer

– Den ene dagen er vi og ser på en hytte fra siste del av 1800-tallet, med kun noen små- skader som skal fikses. Neste dag er det en 15 år gammel hytte som er mer eller mindre pill råtten tvers igjennom. Det er et paradoks, sier Ove Rygg.

En av årsakene til det er at tømmerkvaliteten på gamle laftekasser er meget god, det er nesten ikke mulig å få tak i slikt tømmer lenger. I tillegg klarer tømmeret som står ubehandlet å kvitte seg med fuktigheten. På nyere bygg er det noen ganger motsatt. Tømmeret har ikke den samme kvaliteten, og det blir brukt for tett overflatebehandling på utsiden. Da blir det fort råte.

Laft er på ingen måte en perfekt byggemetode, understreker Rygg.

– Vann vil alltid trenge inn i stokkene, og da må det ikke stenges inne av tett maling eller tetteprodukter.

Ikke for amatører

Ved lafting starter man med en stokk i bunnen, og lafter seg oppover. Det er vanskelig nok, men ved reparasjon må man beherske en enda vanskeligere teknikk: Å tilpasse stokken til den som er på oversiden, i motsetning til hva som er vanlig: å tilpasse til den som ligger under.

Årsaken er at det gjerne er de nederste stokkene som er dårligere. På mange av byggene er det også gammelt håndverk som skal ivaretas. Det betyr at den som reparerer må ha kunnskap om gamle teknikker, og bruk av tradisjonelle verktøy. I tillegg er riktige materialer avgjørende.

– Det mange ikke vet, er at denne typen reparasjonsarbeid består av et tett samarbeid mellom laftere og de som leverer virket. Vi samarbeider tett med Hallingsag på Ål, forklarer Rygg.

– Materialene vi bruker til reparasjonen må være så like de gamle materialene som mulig, og det får man ikke tak i hos en standard byggevarebutikk.

Les også: Dette bør du passe ved kjøp av laftehytte

Etterisolering

Skal en laftehytte etterisoleres, må det gjøres på riktig måte. Isolasjonen gjør at temperatur- og fuktbalansen i den opprinnelige delen av konstruksjonen endres, og det kan gi fuktoppsamling og råte i materialene. Gjøres isoleringen feil, kan det i tillegg hemme treverkets evne til å kvitte seg med fukt. Rådfør deg med fagfolk, sjekk også byggforsk datablad: 723.511 Etterisolering av yttervegger av tre.

Dette gjør du:

- En reparasjon gjør ikke veggen like god som ny. Det blir gjerne et lappverk, og det er umulig å få det helt tett. Det er greit å huske på når du vurderer hva som skal gjøres med en skade. Det viktigste er å finne og fjerne kilden til skaden. Hvis problemet ikke er blitt for stort, kan det være vel så bra å stabilisere skaden, og passe på at den ikke får utvikle seg. En løsning kan være å kle veggen på utsiden. Så lenge skadeområdet på innsiden holdes tørt, vil det ikke utvikle seg.

- Reparasjon er et alternativ når skadene er omfattende; store områder med mye råte, og når det er fare for stabiliteten i bygget.

- Jevnlig inspeksjon av de utsatte stedene kan holde dyre reparasjoner godt på avstand. Maling som flasser av og fukt som viser seg når hytta varmes opp er typiske tegn. Området rundt hytta må være godt drenert. Så gjelder det å passe på at takrenner og nedløp er i orden.

- Hold det ryddig rundt hytteveggene. Ved som er stablet helt inntil veggen er å be om bråk. Gress og busker må også holdes nede. A Bruk en overflatebehandling som er beregnet på laftebygg.

- Er hytta utett, snakk med en fagmann. Ikke fall for fristelsen å tette med silikon eller andre plastbaserte fugemasser. Da kan det hende at det blir tett en stund, men plasten stenger fuktigheten inne, og etter en stund oppstår det råte.

Les også: Nå skal fjellhytta se slik ut

BRANNSKADET: Denne hytta var brannskadet. Den ble plukket ned og lagret. Da den skulle repareres, måtte den først settes opp, vaskes og renses. Deretter ble den plukket ned igjen og satt opp i laftehallen for reparasjon, for så å bli tatt ned og satt opp på byggeplassen.
BRANNSKADET: Denne hytta var brannskadet. Den ble plukket ned og lagret. Da den skulle repareres, måtte den først settes opp, vaskes og renses. Deretter ble den plukket ned igjen og satt opp i laftehallen for reparasjon, for så å bli tatt ned og satt opp på byggeplassen. Foto: Ove Rygg
STORE SKADER: Når det er omfattende råteskader, er det like godt å fjerne gulv, bjelkelag og grunnmur. Da er det enklere å komme til og reparere de råtne delene i veggen. Reparasjon av en slik vegg er et avansert puslespill. Når reparasjonene er ferdige, kan mureren lage ny grunnmur og nytt gulv komme på plass.
STORE SKADER: Når det er omfattende råteskader, er det like godt å fjerne gulv, bjelkelag og grunnmur. Da er det enklere å komme til og reparere de råtne delene i veggen. Reparasjon av en slik vegg er et avansert puslespill. Når reparasjonene er ferdige, kan mureren lage ny grunnmur og nytt gulv komme på plass. Foto: Ove Rygg
ILLUSTRASJONSFOTO: ØivindLie-Jacobsen
ILLUSTRASJONSFOTO: ØivindLie-Jacobsen
GANSKE NY: Dette er et eksempel på en nyere hytte der det hadde oppstått omfattende råteskader. Her ble hele stokker byttet der det var mest skade, i kombinasjon med mindre reparasjoner.
GANSKE NY: Dette er et eksempel på en nyere hytte der det hadde oppstått omfattende råteskader. Her ble hele stokker byttet der det var mest skade, i kombinasjon med mindre reparasjoner. Foto: Ove Rygg
NYTT TAK: På denne hytta var taket dårlig 
og det var stadige problemer med isdannelser. 
Hele taket ble byttet og etterisolert med helsveiset membran og ny torv på toppen.
NYTT TAK: På denne hytta var taket dårlig og det var stadige problemer med isdannelser. Hele taket ble byttet og etterisolert med helsveiset membran og ny torv på toppen. Foto: Ove Rygg

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning