fARMEN-TERJE OG KONAS DRAMATISKE HISTORIE
Hun mistet synet. Han lever med defekt lunge
Terje Leer haltet ut av "Farmen" etter en dramatisk tvekamp, men det er ingenting i forhold til kampene han og kona har kjempet på hjemmebane.
Søndag måtte Terje Leer (54) forlate «Farmen»-gården etter å ha tapt tvekampen mot Erik Rotihaug (24). Exiten forløp på ingen måte uten dramatikk. Underveis i «bommen» tråkket han feil, og det venstre kneet ble kraftig kvestet.
– Ved første forsøk trådde jeg av meg skoen. Erik er sterk han. Jeg sa til Gaute (Grøtta Grav red.anm.) at på grunn av at jeg kun har ei lunge, klarer jeg ikke å holde fem omganger. Jeg har ikke luftkapasitet til det, sier Terje og forklarer nærmere:
– 1. april i år opererte jeg nakken etter å ha hatt en nerve i klem. Da fant de ut at det har medført at venstre lunge har stoppet å virke på grunn av oksygenmangel. Jeg har gått syk i over ett år, og hadde ikke gjort noe fysisk anstrengende på lenge. Derfor måtte jeg ha en egen legeattest for å bli med på «Farmen», forklarer 54-åringen.
Ambulansen kom
Da de kom til andre runde i tvekamp-dramaet, ble påkjenningen for stor for Terjes venstre kne.
– Kneet gikk sideveis. Jeg måtte bare slippe alt. Ellers hadde beinet stått rett ut. Jeg hørte at det knakk. Det var jævlig vondt. Ikke bare der og da, men hele tiden etterpå i to uker, beskriver han.
Ambulansepersonell ble tilkalt umiddelbart etter ulykken.
– De smelte meg på en båre og la meg i båten. Jeg var på sykehuset den natten. De tok røntgen og fant ikke brudd, men i ettertid har jeg på eget initiativ tatt MR og fått påvist et leddbånd som så å si var revet av, samt sprekk i menisken. Det tar 12 uker før det gror, så jeg er i alle fall sykmeldt ut oktober.
En opplevelse
Terje har vært gift med Åse Line i 25 år, og sammen har de døtrene Andrine (21) og Malene (26). Etter rundt fire uker på gården var savnet etter familien stort. Å tape tvekampen mot Erik var derfor ikke det verste som kunne ha skjedd.
– Det var godt å komme hjem. Den uka jeg røk ut var jeg egentlig veldig lei. Jeg var emosjonell ... Vi hadde 25-års bryllupsdag og datteren vår, Malene, hadde bursdag. Jeg savnet familien mer enn jeg hadde trodd, forteller Terje.
Han har søkt flere ganger for å delta i gårds-realityen, men ville ikke gjort det igjen nå.
– Jeg ble ikke med for opplevelsen, men for å gå til topps. Det går så mye på tilfeldigheter om du vinner. De beste går ut først, sier han med glimt i øyet, og understreker samtidig at «Farmen» var en opplevelse.
Alvorlig diagnose
Åse Line og Terje har begge vokst opp i Sigdal, og paret har fulgt hverandre så å si hele livet.
– Vi har kjent hverandre siden vi var unger, og jeg fikk mitt første kyss av ham da jeg var 13, minnes hun.
De ble et par da hun var 16 og han 20 år, men en periode ble det slutt og de var sammen med andre på hver sin kant.
– Det var likevel alltid oss. Da jeg var 20 ble vi sammen igjen, fortsetter hun.
Som 19-åring fikk Åse Line påvist Retinitis pigmentosa. Den genetiske øyesykdommen gjør at cellene på netthinnen gradvis dør.
– Da hun fikk diagnosen, bestemte jeg meg for å komme ekstra mye på besøk, sier han og ser varmt bort på henne.
– Vi har det veldig bra. Jeg elsker Terje. Vi har hatt motgang og medgang. Det har til tider vært tøft, men sammen kommer vi oss tilbake. Vi bygger hverandre opp og støtter hverandre, forteller hun ømt.
– Det er kanskje fordi vi er så åpne som vi er? Om vi har et problem, prater vi om det, legger Terje til.
Aldri sett datteren
Det tok ti år fra Åse Line fikk diagnosen til hun ble sosialt blind og ikke kjente igjen ansikter. Da fikk hun sin første førerhund.
– Det gjorde livet mitt utrolig mye bedre. Det var så fint å kunne gå på tur alene igjen. Yngstedatteren satt i en tralle bak førerhunden på vei til barnehagen. Hun synes det var stor stas, forteller Åse Line.
I fjor mistet hun den siste prikken av sidesyn.
– Da klarte jeg ikke å gå ut med søpla. Retningssansen forsvant, og jeg endte midt på veien. På den tiden gikk jeg inn i flere dørkarmer og skadet meg skikkelig. En gang sprakk panna i møtet med dørkarmen, beskriver hun.
Til tross for at Åse Line sier det er mulig å leve et godt liv med diagnosen, er det likevel ikke uten vanskeligheter.
– Det som er mest bittert, er at jeg ikke ser jentene mine. Jeg har aldri sett yngstedatteren vår, Andrine, men jeg har båret dem i magen og oppfostret dem. Når jentene kommer hjem, må jeg alltid stryke på dem. Jeg får ikke gitt kjærlighet gjennom øyekontakt, forteller Åse Line.
Imponert over kona
50-åringen har tatt utfordringene på strak arm når synet gradvis har forverret seg. Hun hadde for eksempel ingen store problemer med å være alene hjemme under «Farmen»-oppholdet til Terje.
– Det var veldig godt å få ham hjem igjen, men samtidig skulle jeg jo ønske at han var på «Farmen» lengre. Å være hjemme som blind over lengre tid, kunne skapt problemer, men jeg fikk god hjelp av venner og familie. Regnskapsføreren til Terje og jeg forsøkte å styre firmaet T. Leer. Byggservice så godt vi kunne. Det var krevende i starten, men det gikk seg til, forklarer 50-åringen.
Hun er takknemlig for at Terje alltid har vært der for henne.
– Da synet ble dårligere og vi fikk barn, måtte Terje ta ekstra tak på hjemmebane der jeg ikke mestret.
– Det har ikke vært noen problemer med det, skyter han inn.
Terje er svært imponert over konas pågangsmot.
– Andre klager for bagateller, men hun er så positiv. Humøret hennes og hvordan hun har taklet sykdommen er nok noe av det jeg beundrer mest ved Åse Line, sier han og ser stolt bort på sin kjære.
Denne saken ble første gang publisert 23/10 2019, og sist oppdatert 24/10 2019.