farmen 2019:

Vibecke (43) snakker ut om sine spesielle «evner»

Tobarnsmoren forteller at hun følte at noe var galt hjemme under innspillingen.

<b>ÅPENHJERTIG:</b> Vibecke Garnaas har visst at hun har spirituelle evner helt siden hun var barn. Nå arbeider hun som spirituell coach.
ÅPENHJERTIG: Vibecke Garnaas har visst at hun har spirituelle evner helt siden hun var barn. Nå arbeider hun som spirituell coach. Foto: Næss, Anne Elisabeth
Sist oppdatert

Vibecke Garnaas (43) måtte se seg slått på målstreken og røk ut av Farmen på TV 2 rett før finalen.

Hun har tidligere deltatt i TVNorges «Jakten på den 6. sans» og «Ungkaren». Hele sitt liv har Vibecke vært i kontakt med sin spirituelle side, noe vi også får et innblikk i på gården.

– Jeg var egentlig ikke så opptatt av om de andre deltagerne aksepterte det eller hva de syntes. Jeg er opptatt av at jeg er et menneske med noen ressurser. Jeg respekterer deg, og da forventer jeg den samme respekten. Hvis ikke tar jeg avstand, forteller Vibecke når vi møter henne hjemme i Moss.

<b>NÆRE BÅND: </b>Vibecke synes det var sterkt å møte igjen døtrene Malene og Ella Marie etter innspillingen.
NÆRE BÅND: Vibecke synes det var sterkt å møte igjen døtrene Malene og Ella Marie etter innspillingen. Foto: Næss, Anne Elisabeth

«Møtte skytsengel»

Hun forteller at hun har flere «skytsengler» som veileder henne gjennom livet, men at spesielt en som heter Zarius alltid er ved hennes side.

– Han var med meg og hjalp meg under hele «Farmen». Han påtar seg form for at jeg skal kunne beskrive personligheten eller energien hans. Han er egentlig en energi som beveger seg, men som han synes i mitt indre ligner han på Gandalf fra «Ringenes Herre». Langt lyst blondt hår og langt skjegg og milde fine øyne. En trollmann, sier hun.

– Når var den første gangen du fysisk så ham?

– Da var jeg 18 år og bodde i Bergen. Jeg hadde sett et TV-program med Margit Sandemo. Hun sa at alle har hjelpere. Hun sa at ikke alle kunne se dem, men at man kunne spørre om de ville vise seg. Da skulle man eventuelt se dem innen en uke, minnes hun.

Vibecke innrømmer at møtet med skytsenglene ble sterkere enn forventet.

– Jeg sa høyt til Zarius at jeg ønsket å se ham. Det var på en mandag, og en torsdag morgen bråvåknet jeg av at jeg måtte på do. Jeg forsøkte å sove videre, men en stemme sa jeg måtte gå. Da jeg kom tilbake på soverommet åpnet det seg et stort lys. Først kom en mann ut, så en dame og så enda en mann. Hadde jeg ikke vært på do, tror jeg at jeg hadde tissa på meg. Jeg ble stiv av skrekk, forteller hun og utbroderer:

– Jeg måtte til slutt lukke øynene. Jeg skjønte at jeg hadde sett nok. Jeg kløp meg selv i armene til jeg ble helt blå. Etterpå ringte jeg moren min. Hun trodde det hadde skjedd noe alvorlig siden jeg ringte så tidlig, men da jeg fortalte historien, skjønte hun at det jeg fortalte var sant.

Les også: 30 000 gårdsbruk står forlatt: – Familier lar arven råtne på rot

<b>INDRE RO:</b> Her mediterer Vibecke på kontoret hun har bygd i hagen like utenfor hjemmet i Moss. – Inne på gården var flere av de andre med på å meditere på morgenen, forteller hun.
INDRE RO: Her mediterer Vibecke på kontoret hun har bygd i hagen like utenfor hjemmet i Moss. – Inne på gården var flere av de andre med på å meditere på morgenen, forteller hun. Foto: Næss, Anne Elisabeth

– Forutså farens fall

Til tross for at Vibecke har valgt å gjøre sine evner til levevei, har ikke familien Garnaas alltid vært like åpne for det spirituelle.

– Da jeg var barn, mente de at det bare var god fantasi. Jeg skrev mange historier om ting jeg opplevde, men da var det fantasi, og derfor var det lov. Etter en dramatisk episode for noen år siden endret alt seg.

– Hva skjedde?

– Jeg fikk et syn av at pappa falt ned fra taket. Vi var hos dem på middag, og jeg sa til ham at han ikke burde fortsette arbeidet på taket den dagen. Etter at vi dro, gjorde han det likevel, og etter noen timer fikk jeg en dramatisk telefon fra sykehuset. Han hadde brukket ryggen etter å ha falt ned!

Dagen etter ringte faren henne fra sykesengen.

– Han sa: «Jeg skjønner ikke hvilke evner eller hva du har, men tror du at du kan komme bort og ta på meg?». Det var hans måte å si det på. Han ble heldigvis raskt bedre igjen, uten at jeg skal ta noen ære for det.

<b>NYE VENNER:</b> Her er Vibecke Garnaas fotografert sammen med «Farmen»-kollegene Mathias Pascual og Leif Kristian Tindeland. 
NYE VENNER: Her er Vibecke Garnaas fotografert sammen med «Farmen»-kollegene Mathias Pascual og Leif Kristian Tindeland. 

Døtrene har arvet evnene

Sammen med mannen Arne har Vibecke døtrene Malene (14) og Ella Marie (12). Barna har arvet de «spirituelle evnene» , men i ulik grad. Yngstejenta er den som føler mest på det.

– Jeg har alltid visst at jeg har hatt det, men det var først da jeg var åtte år at jeg fikk vite hvem skytsengelen min er, sier 12-åringen.

– Ella Marie har vært med på å vise vei til andre barn med evner. Ofte kan det være vanskelig for foreldre å vite hvordan de skal gå frem. Vi har blant annet en video som viser henne prate med skytsengelen sin, sier Vibecke som arbeider som spirituell coach.

– Jeg har en evne til å lese energien og energiutvekslingen. Jeg kjenner veldig på om det er god eller dårlig stemning når jeg kommer inn et sted. Jeg kjenner på hvilken sinnsstemning jeg får når jeg er på steder eller med andre mennesker. I tillegg kan jeg kjenne det fysisk i form av blokkeringer i venstrehånda mi når ting ikke er i flyt eller når ting stopper opp. Sånn var det også inne på gården, forklarer hun.

– Jeg arbeider med noe som kalles hjertefrekvens. En reise fra hodet til hjertet. Det er den reisen jeg vil hjelpe folk med.

Les også: Hun mistet synet. Han lever med defekt lunge

<b>PÅ JOBB:</b> Vibecke driver firmaet Soul Energy in Motion. En non-profit stiftelse med formål om å bistå jordens, menneskeheten og universets evolusjon gjennom kjærlig veiledning fra universell kraft. Her er hun fotografert ved Goddess Temple i Indian Springs i USA. 
PÅ JOBB: Vibecke driver firmaet Soul Energy in Motion. En non-profit stiftelse med formål om å bistå jordens, menneskeheten og universets evolusjon gjennom kjærlig veiledning fra universell kraft. Her er hun fotografert ved Goddess Temple i Indian Springs i USA.  Foto: Privat

Følte at noe var galt

Under innspillingen følte Vibecke plutselig på seg at Ella Marie ikke hadde det bra.

– Rundt skolestart kjente jeg at hun tenkte mye på meg. Jeg fikk et stort behov for å nå ut til henne. Produsenten ringte min venninne som fikk snakket med henne, sier tobarnsmoren.

– Det var en blanding av at jeg savnet mamma og at jeg skulle begynne på skolen. Det hjalp å vite at hun tenkte på oss også, forteller Ella Marie.

Da Vibecke var ferdig med innspillingen av «Farmen», dro hun rett til barnas skole for å overraske dem.

– Den første klemmen var helt spesiell. Vi holdt rundt hverandre og gråt, sier hun.

– Ja, det var veldig rart at hun plutselig sto der. Alle stirra, men jeg brydde meg ikke om det. Det var veldig godt å se henne igjen, sier Malene.

– Har åpnet hjertet fullstendig

De to jentene er mektig imponert over morens innsats i gårdsrealityen.

<b>STOLTE:</b> De to døtrene er imponerte over morens innsats på gården. Da hun var borte hadde mor og barn en egen hilsen de gjorde hver dag. Alle tre så på solnedgangen og tenkte på hverandre. 
STOLTE: De to døtrene er imponerte over morens innsats på gården. Da hun var borte hadde mor og barn en egen hilsen de gjorde hver dag. Alle tre så på solnedgangen og tenkte på hverandre.  Foto: Næss, Anne Elisabeth

– Mamma er helt fantastisk. Jeg synes også at hun har en fin rolle der inne, sier Ella Marie.

Familien på fire er svært sammensveiset, og jentene er fulle av lovord.

– Vi kunne ikke hatt bedre foreldre. Vi kan snakke sammen om alt, skryter Malene.

Vibecke blir rørt av jentenes gode ord. Selv mener hun døtrene har gitt henne en ny dimensjon av kjærlighet.

– De har gjort meg rausere. Barna har virkelig hjulpet meg å åpne hjertet fullstendig. Det er det barn gjør. Du tror jo at du har elsket, men så får du egne barn og så får du en ny erfaring av hva det er å elske.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Her og Na nr 48 2019

Denne saken ble første gang publisert 06/12 2019, og sist oppdatert 06/12 2019.

Les også