DYRK EGEN MAT

Kjøkkenhage for nybegynneren

Å dyrke egne grønnsaker og urter er enklere enn du tror! Vi gir deg tipsene som får deg til å lykkes. Vi garanterer at maten smaker bedre, at investeringen er minimal og utbyttet stort.

TYNNING: Ikke la grønnsakene vokse for tett, tynn etter de har spirt når du dyrker på friland.
TYNNING: Ikke la grønnsakene vokse for tett, tynn etter de har spirt når du dyrker på friland. Foto: Foto: Crestock
Sist oppdatert

Du trenger ikke mange mål hage og en stor samling hageverktøy. Mange grønnsaker og urter kan dyrkes i potter, bøtter, verandakasser - kort sagt det du måtte ha tilgjengelig av plass. Hvis du kan tilby plantene en litt lun plass med mye sol og jevnt med vann og næring, er du på god vei til å lykkes.

Har du plass i vinduskarmen og er ivrig, kjøper du en pose såjord og fyller melkekartonger og yoghurtbegre med jord for å få tidligere avling av basilikum, persille, ruccola og andre salater. Kartonger og bokser klipper du små hull i så vannet renner ut.

Sår du i tildekkede melkekartonger eller små plantebrett, skal det ikke mer enn 3-4 frø i hver. Fyll i jord, trykk jorda litt sammen, vann, og så frøene. Dekk frøene med litt jord, sjekk anvisning på frøpakka, og trykk lett til så frøene er i kontakt med jorda. Vann lett (du kan også dusje jorda). Dekk med plast - enhver gjennomsiktig plastpose er brukbar, her kan du resirkulere!

Sjekk ut vår nye hageblogg: Hagedilla.no

Hold jorda fuktig

PRIKLING: Prikle ut småplantene når de har fått egen bladpar.
PRIKLING: Prikle ut småplantene når de har fått egen bladpar. Foto: Foto: Iril Kolle

Jorda må holdes fuktig til frøene er spirt, da kan du begynne å lufte litt. Jorda må ikke tørke ut! Når småplantene har fått et sett ordentlige bladpar (etter de første to småbladene) begynner det å bli trangt i pottene. Da prikles plantene over i større potter, en i hver potte. Bruk en sløv kniv eller pinne, og lirke jordklumpen ut hvis ikke den lar seg helle ut av beger eller potte. Skill plantene forsiktig fra hverandre, hold dem i bladene og ikke i stilken. Nå skal plantene stå litt kjøligere enn vanlig stuetemperatur, men fremdeles ha godt lys.

Frøposene du kjøper har gode anvisninger du må følge: Hvor dypt frøet skal stå, avstand mellom plantene og avstand mellom radene hvis du sår på friland. Avstandsanvisningene gir deg en pekepinn på hvor stor grønnsaken blir.

Pass på som en smed med vanningen uansett hva du dyrker i, bladsalat i god vekst er kronisk tørst etter vann og må ha nok næring.

Når plantene skal ut i hagen, skal de tilvennes utelivet. Sett pottene ut noen timer hver dag, i skygge, i en ukes tid før de plantes ut. Ellers blir overgangen for brutal.

I mindre potter og kar

Ivrige urter som peppermynte som brer seg utover, er fin i potte. Romslige potter og kar kan brukes til å dyrke tomater i starten, salat (et hode per potte), krydderurter som basilikum, oregano, salvie, kruspersille osv.

Dill, koriander og ruccola trenger 12 cm minimumsdybde og passer i potter og kar.

Plukksalat, reddik, persille og gressløk vil gjerne ha 20cm dyp jord.

I verandakassen

Dype verandakasser kan huse små, runde reddiker. Det enkleste å få til her er ruccola og tørketålende urter som timian.

I store bøtter/kar

Tomater og squash kan dyrkes i store bøtter med småsteiner eller leca i bunnen så røttene ikke drukner i vann. Har du en lekk bøtte, kan du nå få brukt den til noe fornuftig. Poteter, rødbeter, chilipepper, grønnkål og sukkererter kan også dyrkes i bøtter og kar i en dybde på minst 25cm.

På friland (i hagen)

Her kan du så det aller meste som ikke krever forbehandling innendørs; fra rotgrønnsaker til salat og annet snadder. Jorda skal være varm, det vil si minst 5 grader, for erter og spinat, mens bønner må ha høyere jordtemperatur (minst 12 grader). Stikk et termometer i jorda og sjekk, stort sett er det riktige angivelser på frøposene om såtidspunkt som stemmer bra med jordtemperaturen, men bor du langt nord må du legge til tid.

Det beste er opphøyde bed som blir raskt varme i sola, men vil du ikke snekre rammer eller kjøpe kantebånd og fylle med jord, går det selvsagt også bra rett i hagejorda. Rens vekk alt ugress først.

LES OGSÅ: Slik blir du kvitt skvallerkålen

Sirlige rader får du ved å legge en rake på jorda og så etter skaftet, eller binde tråd mellom to pinner ved lange rader. Bruk en pinne til å få en rett fure i jorda du sår i, og klapp jorda tilbake i furene når frøene er på plass. Sett på plass en merkepinne ved enden av raden så du holder orden på hva du har sådd. Vann!

Boktips

«Dyrk dine egne grønnsaker» av Lena Israelsson (Cappelen Damm) Godt skrevet bok med mye humor og personlig erfaring om hvordan du dyrker mat uten bruk av sprøytemidler i kasser og kar, eller i hagen. Skriver om plantebeskyttelse, og hvilke tips som gjør livet vanskelig for snegler og andre uønskede kryp. Anbefales.

«Ren mat fra hagen» av Bjørg Raybo og Odd Løvmo (Cappelen Damm) Inneholder det meste du trenger av tips og gode råd om planlegging, dyrking og høsting. Tar også for seg litt om veksthus.

Etter du har sådd er det lurt å dekke til med agrylduk (fås på hagesenteret). Den holder temperaturen jevn, men slipper vann og luft til. Samtidig kommer ikke fuglene og stjeler fristende frø fra jorda.

Det meste trives sammen med salat, og du får en fargerik og frodig kjøkkenhage når du sår annenhver rad med eksempelvis salat og ringblomst, basilikum eller koriander mellom tomat, gulrot og tagetes. Ringblomst og tagetes er med på å beskytte kjøkkenhagen for utøy. Er du plaget av bladlus fra før, kan blomkarse lokke dem til seg så kjøkkenhagen får være i fred. Agurkurt er også en fin plante som trekker til seg nytteinsekter. Felles for alle disse hjelperne er at de kan sås ute mellom grønnsakene.

Sjekk ut vår nye hageblogg: Hagedilla.no

Denne saken ble første gang publisert 03/05 2011, og sist oppdatert 03/05 2017.

Les også