WLTP
WLTP: Fire bokstaver som kan gjøre bilkjøpet ditt dyrere
WLTP er den nye testprosedyren som skal gi bilkjøpere mer reelle forbruks- og utslippsdata å forholde seg til. Bilbransjen frykter at det kan øke nybilprisene med mellom 20.000 og 80.000 kroner, eller mer. Nå utsetter regjeringen økningen av bilavgiftene til 2020.
Noen forkortelser er viktigere enn andre. NEDC har vært en slik i mer enn 25 år. WLTP er arvtageren. De to forkortelsene er med på å avgjøre hvor mye biler skal koste.
NEDC står for New European Driving Cycle, ny europeisk kjøresyklus. Det er denne normen som i mange år har vært den viktigste faktoren når bilavgifter skulle fastsettes. Forbruket kjøresyklusen ga, avgjorde bilens utslipp (der CO₂ er viktigst).
NEDC er blitt kritisert for få være utdatert og full av smutthull helt siden den ble innført. Den ga et oppgitt forbruk som var nærmest umulig å gjenskape ved vanlig kjøring.
«Lureri»
Forbruket med NEDC ble så lavt fordi akselerasjonen var altfor treg, farten for lav og fordi normen forutsatte en nærmest perfekt økonomisk kjørestil. Testen utføres ikke på ekte veier, men innendørs på såkalt rullende landevei.
I tillegg kom alle knepene bilfabrikkene tok i bruk.
Forskningsinstituttet International Council of Clean Transportation, som var sterkt delaktig i avsløringen av VW-konsernets dieselskandale, har beskrevet en rekke triks for å senke luftmotstand, rullemotstand og friksjonen i drivverket.
ICCT fant også ureglementert vektslanking, og fra flere hold ble det spekulert i at det fantes dataprogram som slo bilen over i sparemodus under testen (dette fremstår som en variant av dataprogrammene som ble avslørt i dieselskandalen).
Utsetter WLTP til 2020
Etter 1. september 2017 skal alle nye bilmodeller godkjennes etter den nye normen WLTP. Det står for Worldwide Light Vehicle Test Procedure, verdensomspennende testprosedyre for vanlige biler.
NEDC er ut, den skal ikke brukes mer. Det vil si, NEDC skal brukes i en overgangsperiode. I første omgang ut 2018, men Finansminister Siv Jensen røper overfor VG at regjeringen nå utsetter overgangen til WLTP til 2020.
- Når vi utsetter WLTP betyr det at det også i 2019 vil være utslippsverdier som tilsvarer dagens testmetode (NEDC) som legges til grunn for beregning av CO2-komponenten i engangsavgiften på biler. For noen enkeltmodeller som i stor grad har utnyttet tilpasningsmulighetene etter den gamle målemetoden, kan det være avvik, opplyser Jensen til VG.
De nye forbrukstallene som skal danne grunnlaget for avgiftene vil nå først gjelde fra januar 2020.
WLTP regnes som langt mer realistisk enn NEDC. Fortsatt skal testen skje på rullende landvei, men farten er høyere, akselerasjonen raskere og testen varer lengre (23 km på en halvtime, mot 11 km på 20 minutter med NEDC). WLTP-testen skal simulere bykjøring, landevei og motorvei i fire faser, og snittfart uten stopp er 53,8 km/t.
Mens NEDC godtok at den mest gjerrige utstyrsvarianten avgjorde forbruket for alle varianter, skal WLTP vise forbruksendringer for alle utstyrsversjoner.
Dette vil bety at biler med mye utstyr vil få høyere forbruk enn enkelt utstyrte biler – og følgelig høyere avgifter. Dekkdimensjon, dekkenes lufttrykk og testtemperatur er andre ting som er fastsatt. I tillegg skal CO₂-utslippet beregnes ut fra en lufttemperatur på 14 grader, ikke et eller annet sted mellom 20 og 30 grader som NEDC tillater.
Frykt for økt pris
I oktober 2017 henvendte norske bilbransjeorganisasjoner seg til Finansdepartementet og Skattedirektoratet fordi de frykter at overgangen fra NEDC til WLTP kan gi uheldig prisutslag.
Som eksempel beskriver organisasjonene at en utgave av VW Golf kan bli 20.000 kroner dyrere.
Årsaken er at omregningsmetoden fra WLTP til NEDC vil gi høyere CO₂-utslipp enn den gamle NEDC-normen ville gitt.
WLTP: Fire bokstaver som kan gjøre bilkjøpet ditt dyrere
WLTP vil øke det oppgitte forbruket sammenlignet med NEDC. Hvor mye det vil øke, vil variere fra bil til bil. Noen eksperter anslår rundt 20 prosent som et snittall.
Forbruket vil stige over hele linja, for alle drivlinjetyper. For eksempel beskriver en rapport publisert av EU-kommisjonen at el-rekkevidden til en ladehybrid vil synke «signifikant» med WLTP.
Elbiler vil også få kortere oppgitt rekkevidde. Opels beregninger for Ampera-e viste at WLTP-rekkevidden vil være 38 mil, mot over 50 mil etter NEDC.
Økt forbruk betyr økte utslipp for biler med forbrenningsmotor, som igjen normalt skal bety økte avgifter etter et system av den norske typen.
Kan gi prishopp på over 80.000 kroner
Det store spørsmålet er fremdeles hva myndighetene kommer til å gjøre.
En direkte videreføring av dagens system basert på de nye måltallene vil gi dramatiske prisutslag. Et påslag på mellom 20.000 og 80.000 kroner er ikke usannsynlig. Noen biler vil få mindre, mens andre vil bli enda dyrere. Volvo XC90 T8 kan for eksempel få en økt avgift på 110.000 kroner.
Det er bilene med det mest urealistiske forbruket etter NEDC-normen som vil få størst påslag.
En mulig følge av overgangen til WLTP kan bli at ladbare hybrider på sikt vil få større batteri og lengre rekkevidde på strøm. Da vil de komme seg gjennom også den nye forbrukssyklusen med lavt forbruk og lave utslipp.
Bilbransjen med NAF i spissen ønsker WLTP velkommen, men har samtidig tatt til orde for at myndighetene må finne en løsning som ikke gjør nye biler med forbrenningsmotor mye dyrere over natten.
I Danmark, Sverige og Finland har regjeringene varslet tiltak som sikrer at bilkjøperne ikke blir rammet av plutselige hopp i avgiftene.
Vi vet fremdeles ikke hva norske myndigheter kommer til å gjøre, men utsettelsen av WLTP til 2020 betyr i alle fall at de fleste av landets bilister slipper de varslede avgiftsøkningene i 2019.
Denne artikkelen er oppdatert og publisert i samarbeid med Vi Menn Bil. Klikk her for å abonnere på bladet.
Denne saken ble første gang publisert 05/09 2018, og sist oppdatert 06/09 2018.
