PRØVEKJØRT: Kia Stinger GT
Demonstrerer ettertrykkelig at de kan annet enn snusfornuftige biler
Den kommer til å bli nærmest usynlig på salgsstatistikken, men Kia Stinger GT går slett ikke upåaktet hen.
I 2014 lanserte Kia en tøff kompaktbil med 204 hestekrefter og en modellbetegnelse som var usedvanlig klønete å skrive. Med Pro_cee’d GT skjønte man for alvor at Kia hadde til hensikt å lage spenstigere biler enn Sephia.
Nå har Hyundai-eide Kia gjort det igjen. Med Stinger viser selskapet at det kan lage noe annet enn fornuftige biler med syv års garanti.
Kombicoupeen Stinger kommer til å selge minimalt med biler i SUV- og ladbar hybrid/elbil-landet Norge. Dette handler om merkevarebygging, og som konseptbilen Kia GT varslet, snakker vi her om en skikkelig blikkfanger og et trekkplaster.
Med sine lekre linjer, brede og lave fremtoning, «tiger nose»-grill, store luftinntak, fire fete enderør og diffuser, er dette en bil som ikke går upåaktet hen.
«Alt» inkludert
For 579 900 kroner får du en 2,2-liters GT-Line diesel med åttetrinns automatgir og bakhjulsdrift. Dieselen kan også fås i kombinasjon med firehjulsdrift, men da er prisen 739 900 kroner.
En 2,0-liters GT-Line bensinturbo med åttetrinns automatgir og bakhjulsdrift koster 699 900 kroner, mens toppmodellen GT med en 3,3-liters V6 og firehjulsdrift koster 1 039 900 kroner.
Over én million kroner for en Kia – «glem det», tenker du kanskje. Men det er lite å utsette på kvalitetsfølelsen. Du får med nær sagt alt av utstyr, inkludert elektronisk styrte støtdempere, launch control, adaptive LED-hovedlys, 720-watts stereoanlegg, trådløs lading av smarttelefon, varme i rattet, head-up-display, kjøling i setene og adaptiv cruisekontroll som automatisk holder avstanden til bilen foran og styrer selv så lenge veimarkeringene er gode og du holder hendene på rattet.
Mye av dette er sågar standardutstyr på dieselen til 649 900 kroner. Stinger leveres med fem ulike kjøreinnstillinger (Smart, Eco, Comfort, Sport og Sport+) som justerer girskifthastighet, styring, demping, gassrespons, ESP og motorlyd.
Herlig V6
Det er vanskelig å finne noe negativt å si om en 3,3-liters V6 med 370 hk og et dreiemoment på 510 Nm allerede fra 1300 omdreininger. Den er bare herlig. 0–100 km/t går unna på 4,9 sekunder, og toppfarten er 270 km/t. Pris og forbruk er de åpenbare ulempene.
Da er dieselversjonen med firehjulsdrift (GT-Line) noe mer aktuell. Den har naturlig nok ikke V6-erens skyv, men 200 hestekrefter og et dreiemoment på 440 Nm fra 1750 omdreininger gjør at den ikke føles undermotorisert. Den er utstyrt med en limited slip-differensial som fordeler kreftene på bakhjulene og hjelper deg gjennom svingene.
BMW-stram
«Shift-by-wire»-girkassen, som Kia har utviklet selv, er vektet mot det komfortable, noe som passer bilen bra. Vi kunne derimot ønsket oss en tydeligere karakterforskjell mellom de ulike kjøreprogrammene. Forskjellen på Comfort og Sport er ikke markant nok etter vår smak.
Man kan imidlertid merke at det er den tidligere BMW M-mannen Albert Biermann, leder for Kias chassis- og ytelsesutvikling, som står bak understellet. Stinger er typisk BMW-stram, også i Comfort-modus.
Det som også imponerer, er kvalitetsfølelsen i interiøret. Dette er virkelig strøkne saker: tydelige kontraster, lettfattelig oppsett og nesten helt uten billig hardplast. Sittekomforten er i toppklasse, med skinnseter og seteputeforlenger.
Eneste lille nedtur er berøringsskjermens responstid. Dessuten gjør den fallende taklinjen at hodehøyden i baksetet ikke er all verden. Er du rundt 180 cm høy, må du regne med å stange i taket.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn november 2017
