18 ladehybrider i test
Bruker mindre og går lenger
Vi har vurdert alle ladehybridene vi har kjørt på test i 2019 og frem til september 2020. Her får du vite hva de kan.
2020 er året da bilprodusentene virkelig har lagt det tunge skytset i ladekanonen. Her i Norge har kanskje forventningene vært størst til de nye elbilene, men internasjonalt er de nye ladehybridene minst like viktige. Og det er fortsatt slik at elbil ikke passer for alle nordmenn. Da kan en ladehybrid være et godt valg, særlig om du ønsker å kombinere den bekymringsløse rekkevidden på langtur, med utslippsfri kjøring i det daglige.
Vi starter med den første – og for noen viktigste – delen av vårt Vi Menn-mesterskap i ladehybrid. Det handler om rekkevidde og forbruk. De to elementene henger til en viss grad sammen, men mindre enn man kanskje skulle tro. Biltype, vekt, drivstoff og hvor effektivt hybridsystemet fungerer etter at batteriet er tomt, spiller nemlig også en viktig rolle i totalforbruket.
Det går riktig vei
Flere av de første ladehybridene på markedet hadde moderat elektrisk rekkevidde. I våre forbruks- og rekkeviddemålinger, registrerer vi en klar forbedring blant de 18 2019- og 2020-modellene vi oppsummerer her.
BMW X5 45e xDrive har et svært batteri: 24 kWh er nok til å sette den i klasse med rene elbiler. Dermed er dette den ladehybriden vi har kommet nest lengst med på strøm: 70 km, tross kaldt vær og vinterføre. Bare Mercedes GLE (se egen test) slår BMW på dette området. På forbruk er BMW-en bare midt på treet, selv om 0,58 liter/mil er imponerende for en bensindrevet SUV på 2,5 tonn.
Les også: (+) Test av Toyota RAV4 PHEV: Wow, her snakker vi klasseledende ytelser
Den beste kombinasjonen av rekkevidde og forbruk er det familiestasjonsvognene fra Kia som leverer: Optima SW med 0,37 l/mil og 48 km, mens Ceed SW oppnår 0,39 l/mil og 46 km. Det er imponerende – særlig fordi batterikapasiteten er lavest av de 18 bilene. Imidlertid har Kia-modellene en liten særegenhet: Selv om du har strøm på batteriet, starter bensinmotoren innimellom for å holde liv i varmeapparatet. Ved småkjøring i kaldt vær kan drivstofforbruket derfor bli høyere enn med andre ladehybrider.
Mercedes beviser at ladbare dieselhybrider har noe for seg: E-klasse stasjonsvogn med 44 km og 0,38 l/mil, mens C-klasse bruker 0,42 l/mil og kommer 35 km. For sistnevnte er det verdt å nevne at strenge vinterforhold under testen påvirket rekkevidden negativt.
Volvo har hatt stor suksess med sine ladehybrider, men hverken V60 T8 eller XC90 T8 imponerer i denne grenen. Forbruket er på henholdsvis 0,67 og 0,65 l/mil, mens rekkevidden er 36 km (V60) og 34 km (XC90). Siden vi kjørte V60 har den fått et batteri med 1,2 kWh høyere kapasitet, og bilen ville ha gått noen kilometer lengre i vår test.
Sterke og raske
Alle de 18 bilene har fin kraftutvikling. Selv om det skiller en god del mellom de sterkeste med nesten 400 hk, til den svakeste med 141 hk, er karakteren den samme: Elmotoren bidrar med umiddelbart kraft og dreiemoment. Det gir god akselerasjon, uten at du må plante høyrefoten hardt i gulvet.
Les også: (+) Test av BMW 330e xDrive Touring: Denne har vi ventet på
Hvor kjapp bilen er i vanlig bruk, og særlig ved forbikjøring, illustrerer målingen på det vi kaller mellomakselerasjon – 60–100 km/t – best. Audi Q5 og Volvo V60 har masse krefter (367 og 390 hk) og sniker seg under tre sekunder. Den store overraskelsen kommer fra Opel, der den 300 hk sterke familieekspressen Grandland X slår alt og alle, med 2,7 sekunder i forbikjøring og 5,5 sekunder fra 0–100 km/t.
Selv familiestasjonsvognen VW Passat GTE klarer spurten på raske 3,6 sekunder. Heller ikke Kia Optima og Mitsubishi Outlander (4,7 og 4,8 sekunder) kjennes trege ut. Bare Kia Ceed, med sin moderate systemytelse på 141 hk, oppleves som småseig i avtrekket.
Q5 og X3 overrasker på støy
Et av de viktigste bidragene til god komfortfølelse – særlig på langtur i motorveifart – er et lavt støynivå. Her splitter vi resultatene mellom vinter- og sommerdekk, siden vinterdekk er mykere og gir mindre veistøy enn sommerdekk. Vi gjør referansemålinger på noen viktige bilmodeller hvert år, der vi tester både på vinter og sommer. Resultatene viser at støynivået med vinterdekk i snitt ligger ca. 2 dBA lavere enn med sommerdekk. Det kan variere mer: Mellom 1 til 3 dBA, avhengig av bilmodell, dekkdimensjon og dekktype.
Les også: (+) Test av Audi Q7 60 TFSI e
Når det gjelder støy er det vanskelig å sette absolutte grenseverdier, men er støynivået under 67 dBA i 100 km/t, oppleves bilen som stillegående. Et resultat mellom 67 til 69 dBA kjennes som regel akseptabelt. Derfra og oppover, vil bilen ofte oppleves som slitsom i motorveifart.
Blant våre 18 biler er det i første rekke Kia Ceed SW og Volvo XC40 som ligger i faresonen for å bli masete på langtur. Som den rimeligste bilen i sammenligningen, er ikke det så rart med Kia, men Volvo burde kommet opp med et bedre resultat.
Også VW Passat GTE har et litt høyere støynivå enn vi hadde ønsket oss av en ellers behagelig familiebil. I den andre enden av skalaen utpeker noen modeller seg som bortimot eksemplariske: E-klasse leder an, ikke overraskende etterfulgt av de store, dyre SUV-modellene. Spesielt setter vi pris på at de litt rimeligere SUV-modellene Audi Q5 og BMW X3 gjør det bra i støydisiplinen.
Ikke glem nyttelast
Siste øvelse handler om praktiske egenskaper: Plass, tilhengervekt og en glemt, men viktig faktor: Nyttelast. Sistnevnte forteller deg hvor mye du kan ha med i bilen, i tillegg til sjåføren. De fleste av våre 18 har tilstrekkelig kapasitet, men hverken Range Rover Sport, eller Mitsubishi Outlander, har med sine 335 og 345 kilo så veldig mye å gå på. Er det fire voksne med snittvekt på 75 kilo i bilen, blir det 110 og 120 kilo til bagasje og eventuell taklast.
Med unntak av Volvo XC40 har alle bilene mulighet for å trekke henger, med kapasitet omtrent som forventet i forhold til biltypen. BMW X1, 530e og 330e er begrenset til 750 kilo, mindre enn for normale biler i samme klasse. Men det er tross alt bedre enn ingen hengermulighet, som var standarden for forrige generasjon.
Vi tar 25 egne innvendige mål av bilene vi tester. De viser, sammen med fabrikkenes tall for bagasjerom, at alle 18 i større eller mindre grad kan fungere som familiebiler. I noen av modellene stjeler batteriet bagasjeromsplass. Mest merkbart er det i Mercedes E- og C-klasse, der batteriet ligger i en svært tydelig opphøyning på tvers av bagasjerommet. De fire rimeligste ladehybridene i dette utvalget – Ceed SW, Optima SW, X1 og Outlander – er alle rommelige og praktiske.
Les også: (+) Test av Mercedes-Benz A250e: Gjerrig og veldig kul
Våre favoritter
I et jevnt felt med mange gode biler, er det likevel noen som peker seg ut: Starter vi på toppen, er det ingen tvil om at BMW X5 45e xDrive er den beste av luksusbilene. Den har flott totalkomfort, den fineste motoren og går lengst på strøm. Volvo V60 T8 er blitt en nydelig, småsportslig familiestasjonsvogn med Volvo-typiske kvaliteter. BMW X3 30e xDrive er nesten 250 000 kroner rimeligere enn X5, men byr fortsatt på fin komfort og har praktiske egenskaper.
Blant de rimeligere bilene, gir vi tommel opp til VW Passat GTE og Kia Ceed SW PHEV. Passat har bra baksete- og bagasjeplass, og virker som vanlig litt mer forseggjort enn konkurrentene. Ceed er den rimeligste bilen, men kan vise til lavt forbruk og brukbar familiebilplass. Er du av den travle typen, kikk på Opel Grandland X. Usedvanlig kjapp akselerasjon, 4WD og familiebilplass er en gøyal kombinasjon.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 50 2020
Denne saken ble første gang publisert 13/11 2020, og sist oppdatert 13/11 2020.
