Skryter på seg å være noe ekstra

Volvo har ikke vært av de mest offensive de siste årene, med en rekke aldrende modeller i stallen. Selv om de har gjort en iherdig jobb for å oppgradere utvalget, er det V40 som er den siste virkelige nyheten.

Og det forsøker kinasvenskene å utnytte til det fulle, og med V40 har de derfor introdusert en nye modellbeskrivelse: Cross Country.

Trass navnelikheten må ikke forveksles med XC-modellene - som også stod for Cross Country - for på V40 er dette virkelig CC-modeller.

SUVifisert

Og hva er V40 CC? For alle praktiske formål er det en helt vanlig V40 med en del stylingelementer utvendig for å få det til å se ut som en SUV-inspirert bil. Vi snakker om noen lister og noen deksler som skal gi bilen et litt røffere preg.

I tillegg er bilen utstyrt med en dimensjon større felger, noe som sørger for at den offisielt har 12 millimeter høyere bakkeklaring enn sin navnebror. Dette er nok til å være praktisk greit på dager med mye snø eller på en dårlig skogsbilvei, men det er ikke gjort vesentlige endringer for å gjøre dette til en offroad-bil.

På toppen av dette er det gjort noen minimale endringer i karosseriet, som gjør at bilen er knappe fire centimeter høyere enn sin navnebror. Alt dette er hentet inn på sittestillingen. 38 millimeter høres ikke så mye ut, men det fører til at du setter deg litt mer inn i bilen, fremfor ned i bilen.

Og det er i grunn alt. Resten av bilen er slik vi kjenner V40 fra som før, og dette er dermed ikke en konkurrent til Mercedes' A-klasse-baserte GLA. Bagasjeplassen er dermed de samme relativt trange 335 literne, og baksetet er også like stort som på V40.

I en kompaktbil av denne typen betyr det at det er helt greit til barn, og at det går greit for de som er opp mot 180 så lenge det ikke er snakk om langtur.

Mer komfort

V40 er i utgangspunktet en relativt kjøreglad bil, og kan på mange måter beskrives som en bil som ligger mellom Mercedes og Audi i sportslighet.

Med Cross Country-utgaven forsvinner litt av det sportslige, og bilen får et litt mer sedat preg.

Men etter å ha testet bilen på til dels svært telehivpregede vårveier, er vi på grensen til sjokkert over hvor utrolig godt bilen takler virkelig utfordrende veier. Enhver som har dratt på litt på en øde vei, og så kommet over veldig ujevn vei rundt en sving, vet hvordan dette kan oppleves. Men med V40CC ser man dette med «hjertet i halsen», hvorpå man bare tenker «var det alt?».

Bilen har ikke sportsligheten til Audi og BMW, og ikke superkomforten til Mercedes - men den har evnen til å takle de litt spesielle nordiske forholdene på en helt utmerket måte.

En kompetent drivlinje

Vi har testet bilen med den såkalte D3-motoren med automatgir, noe som betyr en toliters dieselmotor på 150 hestekrefter.

På mange måter oppleves det som en veldig god match til bilen. Selv om diesel på en kompaktbil normalt sett ikke er vår favoritt, føles det riktig på en bil som forsøker å være litt SUV-ete. Det gir dreiemoment i overflod - faktisk 350 Nm allerede fra 1500 RPM - samtidig som motoren har en effekttopp på 3500 RPM.

Det betyr at du har et relativt godt arbeidsområde, samtidig som motoren faktisk virker overraskende responsiv.

Motoren jobber veldig godt sammen med bilens 6-trinns automatiserte manuelle girkasse. I normal komfortmodus gjør ikke girkassen nevenverdig ut av seg, noe som er slik en girkasse bør fungere til vanlig. Den gjør bare det den bør når den bør.

I sportsmodus blir den naturligvis mer aggressiv i girskiftene og den legger seg høyere på turtall, og klarer å gi bilen et visst sportslig preg. Vi oppdaget derimot en liten svakhet i at den ikke var veldig glad i å stå i sportsmodus hvis du roet ned kjøringen. Da kunne den finne på å gire i helt feil situasjoner, og gjerne kaste inn litt ekstra gass, noe som gir bilen et lite nøkk.

Sportsmodus er altså virkelig for sportslig kjøring.

Sikkerhet over grensen

V40 var i sin tid den sikreste bilen Euro NCAP noen gang hadde testet, og den har så mange aktive og passive sikkerhetsmekanismer at det er vrient å nevne alt. At den har airbag for eventuelle fotgjengere du måtte kjøre på sier jo sitt.

Men alle sikkerhetsmekanismene kan også av og til skape forvirring. V40 har nemlig et ganske sterkt ønske om at du ikke skal komme over i motgående kjørefelt ved et uhell. Men fremfor å gi deg et forsiktig hint om at du kanskje bør korrigere kurs, prøver bilen å overstyre deg som sjåfør.

Det er helt greit hvis du er i ferd med å sovne, men det er ikke like fint hvis du faktisk er i ferd med å kjøre forbi syklister. Ved et par anledninger følte vi at vi virkelig måtte overbevise bilen om at vi faktisk hadde rett, og at den tok feil, noe vi ser for oss kan skape problemer, spesielt om en ikke har oppdaget det før.

Lignende opplevelser har vi tidligere også hatt med Mercedes, men tyskerne ser en ut til å ha forbedret systemene slik at dette i praksis ikke lenger er et problem. Det håper vi kinasvenskene også gjør.

Ikke den helt store forskjellen

Ved å kalle bilene Cross Country bygger Volvo opp en forventning om at dette skal være noe i nærheten av XC-modellene, men realiteten er at CC-utgaven av V40 først og fremst handler litt om image og litt om bakkeklaring.

På sett og vi er V40 CC nesten som en «norgespakke» å regne.

Det er derimot viktig å få med seg at CC er på ingen måte ensbetydende med firehjulstrekk - faktisk er det bare tilgjengelig på dyreste bensinmotor.

De små forskjellene gjør også at prisforskjellen ikke er all verden stor. Med samme motorisering og utstyrsnivå skiller det 17.000 kroner, og det tror vi mange nok vil være villig til å betale for det CC faktisk har å tilby.