KLASSIKER: 1986 Opel Senator 3.0i CD:
Det siste flaggskipet
Ser man en moderne Opel i dag kan det være vanskelig å forestille seg at merket i mange år bygde svært staselige flaggskip-modeller med navn som signaliserte høytstående militær rang og makt. Senator ble Opels siste virkelige luksusmodell.
Opel har hatt en lang tradisjon med høytidelige modellnavn på sine dyreste modeller. Det startet med Opel Regent i 1929, og ble avsluttet med Senator i 1993.
Første varsel om at en endring var på vei var under bilutstillingen i Frankfurt i 1977. Der sto prototypen av Opel Senator til almen beskuelse. Vi vil tro den vakte berettiget oppsikt, den skulle jo overta etter KAD-serien: Opel Kapitän, Admiral og Diplomat, som hadde hengt med siden 1969 og begynte å se alderdommelige ut. Året etter var Opel Senator, og sportscoupéen Monza i produksjon.
Ny bakstilling
Den nye modellen var bygget på bunnplaten til Opel Rekord, men med litt lenger akselavstand. På GM-vis var bilen utviklet for å kunne selges på mange markeder i verden, og under andre navn.
I Storbritannia som Vauxhall Royal, Sør-Afrika som Chevrolet Senator og i Sør-Korea som Daewoo Royale, for å nevne noen eksempler. Bortsett fra det nye og moderne designet, var resten av bilen ingen teknisk revolusjon, men baserte seg på velprøvd teknikk.
Motoriseringen besto fra starten av sekssylindrede rekkemotorer med enkel overliggende kamaksel. Innstegsmotoren var en motor på 2784 cm3 og 140 hk, deretter fulgte to motorer på 2969 cm3 på henholdsvis 150 og 180 hk. Sistnevnte var utstyrt med Bosch L-Jetronic bensininnsprøytning.
Man kunne velge mellom firetrinns manuell girkasse, eller tretrinns automatgirkasse. Begge girkassene var Opels egenutviklede.
Under det selvbærende karosseriet finner vi en ganske standard oppskrift med MacPherson-forstilling, men bakstillingen var noe uvanlig for tiden. Det er snakk om delt bakaksel med travers og to trearmede bærebroer. Ellers er det selvsagt snakk om skivebremser rund baut.
Konkurrerte med BMW og Mercedes
På utstyrssiden kunne man selvsagt velge en hel del. Som klimaanlegg, elektriske vindusheiser, digitale instrumenter og skinnseter. Dette var jo Opels modell for de velbeslåtte kundene, og en direkte konkurrent til dyre modeller fra BMW og Mercedes-Benz.
Den første generasjonen Senator og Monza gikk fram til 1987, men med en facelift i 1983. I 1987 kom de så en ny Senator basert på nye Opel Omega, mens Monza ble droppet.
Les også: Jens-Olav eier både en Chevrolet Camaro og en Opel GT, men det er Opel Monza som er selve øyenstenen
Opelfrelst
Merkelojalitet er noe mange av oss har vokst opp med, men som nå ser ut til å være mer eller mindre en glemt tradisjon. Det var jo vanlig at det fantes Volvo-familier, Ford-familier og Opel-familier, der man kjøpte samme bilmerke hver gang man skulle ha ny bil.
Dette gikk i arv, så når familiens yngste vokste til og skulle anskaffe sin første bil, så var valget enkelt. Man holdt seg til familiens merke.
Se bare på Roger Ulleberg på Kongsberg, han har fått Opel-interessen inn fra barnsben av.
– Jeg ble nok mer eller mindre miljøskadet med Opel i oppveksten. Det var det merket som gjaldt hjemme hos oss. Jeg har vokst opp med en 1958 Opel Kapitän, som far hadde som bruktbil helt fram til 1976, sier Roger med et bredt smil.
Commodore i samlingen
Faren, Vidar Ulleberg, var også Opel-frelst, og både han og Roger har hatt en rekke Commodore B opp gjennom årene. Det ser ikke ut som om han har tatt skade av miljøskaden, der han viser fram to feiende flotte biler med Opel-emblem i grillen.
Den eldste er en 1977 Opel Commodore GS/E som faren hans kjøpte i Lidköping i Sverige i 1995. Det er snakk om en originalbil som fortsatt holder seg meget godt.
Faren brukte Commodoren som sommerbil fram til 2005 da den ble solgt videre – men ikke glemt. I 2012 dukket den opp til salgs, og Roger slo til å fikk bilen hjem igjen.
Les også: Klassiker: Opel Kadett B: Traff tidsånden perfekt
Uvanlig syn
Er man vant til Opel-modeller fra øverste hylle, som Kapitän og Commodore, ønsker man seg selvsagt en Senator. Det gjorde i alle fall Roger. Da en 1986 Opel Senator 3.0i CD dukket opp ble han ivrig. Bilene er et ganske uvanlig syn Norge, de var dyre da de var nye, så det går lang tid mellom hver gang man ser et eksemplar.
Bilen har bare gått litt over 46 000 kilometer fra den var ny, og den har fått svært god behandling hele tiden. Den ble solgt ny i Østfold og registrert på mosseskilter i februar 1986.
Første eier hadde bilen helt fram til 2008 og stelte godt med den hele tiden. Deretter overtok neste eier, som hadde den fram til Roger kjøpte den i 2024.
Den musikkglade måtte jo ha med seg sine kassetter.
– Bortsett fra en «mellomeier» som hadde den registrert på seg i 14 dager, så er jeg reelt den tredje eieren siden bilen var ny, sier Roger.
Mye utstyr
Av utstyr på Rogers Senator nevner vi automatgir, elektriske vindusheiser, sentrallås, digitalt instrumentpanel, setevarme, velurinteriør med detaljer i edeltre, og Blaupunkt-anlegg med kassettspiller.
Både utvendig og innvendig ser alt ut omtrent som da bilen ble levert ny fra forhandler.
heisene.
Til og med lappen med instruksjoner for innkjøring av motoren henger fortsatt på solskjermen over førerplassen. «0-1600 km max 130 km/h» «Over 1600 km gradvis økning av hastighet opp til topphastigheten». Personlig tror vi aldri at denne Senatoren har blitt presset til sitt ytterste noen gang.
Bak rattet
– Du får ta den en prøvetur, så du får litt følelse med bilen, sier Roger.
Jeg er ikke vond å be, setter meg godt til rette i førersetet og vrir på nøkkelen. Rekkesekseren våkner til liv med en dyp eksosklang. Jeg setter automaten i D og ruller av gårde.
Som seg hør og bør med andres eiendeler, tar jeg det pent. Kanskje litt for pent. Jeg føler ikke at de 180 hestene er veldig sprelske, men du verden for en behagelig bil dette er. Jeg nevner det for bileieren.
– Den trenger litt turtall, men da går den også godt, sier han.
På vei tilbake kjører jeg Commodore, og selv om det bare er ni års forskjell på de to bilene, er det en helt annen bil å kjøre. Behagelig? Helt klart, allikevel kjennes aldersforskjellen godt. Utviklingen sto ikke stille den gang heller.
– Jeg liker begge bilene veldig godt, og kjører mye med dem i løpet av sommersesongen. Det er viktig at gamle biler brukes, sier Opel-entusiast Roger Ulleberg fra Kongsberg.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 20 2026