- Oi, her var det jo mye plass

Det var en gang i tiden at du visste hva slags bil en Mini var. Enten var den liten og morsom. Eller så var den liten og enda mer morsom.

Men den tiden er for lengst over, og BMW har sørget for at Mini-konseptet blir stadig mer flerfoldig. 

Du har den klassiske Mini (Hatch), du finner Roadster, Cabriolet, Clubman, Countryman og Paceman.

Og nå har de jammen meg lanserte enda en modell. På papiret skrytes det ikke sånn veldig av det, for de kaller det bare en Mini 5-dørs.

Men der de fleste andre Merker bare gjør mindre endringer på sine modeller for å få plass til et ekstra par med dører til baksetene, har Mini gjort langt mer. For alle praktiske formål er dette nemlig en ny modell. Bilen er nemlig strukket relativt merkbart. Akselavstanden er økt med over sju centimeter, bilen er total 16 centimeter lenger enn sin navnebror.

Bilen er også en anelse høyere - og bakkeklaringen er økt..

Resultatet er at bagasjeplassen er økt med massive 32 prosent, det er markant bedre plass i baksetet - og bilen har også lagt på seg 55 kg.

Med det er den marginalt større enn en Ford Fiesta.

Sistnevnte vil nok for mange Mini-fans få det til å gå kaldt nedover ryggen. Lenger akselavstand, høyere tyngdepunkt og høyere bakkeklaring vil åpenbart gjøre noe med den helt spesielle følelsen du får bak rattet i en Mini.

Test av Mini Cooper S: Som å kjøre ei vilter flue

Lekebil med dieselmotor

Testbilen denne gang var en såkalt Cooper SD, noe som betyr at det er en 2-liters firesylindret dieselmotor som yter 170 hestekrefter og et dreiemoment på 360 Nm - koblet sammen med forhjulene på den «riktige» måten med en 6-trinns manuell girkasse.

Dette er altså dieselmotstykket til bensinvarianten Cooper S med 192 hestekrefter. Fordelen er åpenbart lavere forbruk, høyere dreiemoment og markant lavere pris.

Nå skal vi være ærlige på at vi foretrekker bensinmotorer i små biler, og spesielt i sportsbiler, men 40.000 i prisforskjell kan friste noen og hver.

Og la oss bare kaste oss rett ut i det: Bilen oppleves nesten like leken som en vanlig Mini. Akselavstanden er økt, men den føles likevel veldig glad i å bytte retning raskt. Og hvis du ønsker å fremprovosere en overstyring - noe som jo alltid er moro med forhjulsdrevne biler - så går det fortsatt fint an. En sitter igjen med omtrent 93,7 prosent av umiddelbarheten og kjørbarheten som lillebror.

Setter du den i sportsmodus, eller «Maksimal gocart-kjøreglede» som Mini kaller det, så blir det virkelig gøy. Bilen blir stiv og enda mer direkte i alt som skjer.

Morsomst alene

Dieselmotoren gjør seg også veldig bra, spesielt om du ikke har ekstra passasjerer i bilen. 170 hester i en bil som veier 1,2 tonn er ikke til å kimse av, og så lenge du er i den effektive delen av turtallsskalaen, så er det en umiddelbarhetsfølelse når du trykker inn gassen.

Det er likevel ikke til å komme utenom at bensinmotoren har en dreiemomenttopp som slår inn tidligere, og en turtallstopp som kommer senere enn i SD-varianten. Dieselmotoren har et effektivt arbeidsområde fra 1600-1700 RPM og opp til 4000 RPM om du skal leke deg. På bensinutgaven har du ytterligere 1000 omdreininger å gå på, noe som gir deg suget litt lenger.

Redningen er at når du kommer utenfor dette området, får du gleden av den  svært velfungerende manuelle girkassen - og det er jo halve gleden med en bil som dette.

Vi bet oss merke til at selv om dieselmotoren har et markant høyere dreiemoment enn bensinutgaven (360 vs 280 Nm), så er den relativt sensitiv for vekt. Rundt 100 kilo ekstra i form av en passasjer og litt bagasje, påvirker piffen merkbart - men den blir på ingen måte treg.

Mer plass

Og nettopp dette med ekstra passasjerer og bagasje er et ganske stort poeng med denne bilen. Årsaken til at du går for en 5-dørs, fremfor den vanlige Mini-utgaven, er at du ønsker litt mer plass i baksetene og i bagasjerommet. Det vanlige 5-dørsargumentet med enklere tilgang til baksetene kommer litt i andre rekke når bilen også vokser.

Med 5-dørsutgaven er egentlig så enkelt som at det er merkbart mer plass i bagasjerommet, og at en voksen person fint får plass i baksetene - forutsatt at de i forsetene ikke stjeler all den plassen de kan ta.

Når en ser inn bak skulle en ikke tro at det var plass til en voksen der, men du sitter relativt lavt, og dermed får lange bein muligheten til å krølle seg litt sammen.

- Oi, her var det jo mye plass, utbrøt en overrasket passasjer etter å ha satt seg inn.

Formelt sett er det forøvrig gjort plass til tre i baksetene, men det må i så fall være underernærte Calvin Klein-modeller.

Særegen luksus

Mini har tidligere stort sett klart å holde seg unna direkte sammenligningen med andre konkurrenter ved å være liten. Men når den nå er like stor som Ford Fiesta, så må den nå også tåle en sammenligning som den tidligere ikke har måttet forholde seg til.

Vi er ikke overbevist om at Mini 5-dørs oppleves morsommere å kjøre enn den fantastiske nye Fista ST, men sammenligningen er da heller ikke helt perfekt siden sistnevnte kun er tilgjengelig i 3-dørs. Men alle Fiestaer er morsomme å kjøre, så det er tett mellom de to.

Årsaken til at du velger en Mini, er det er særegene og luksuriøse - på toppen av masse kjøreglede. Og det er ingen tvil om at det å sitte i en Mini oppleves som noe mer og bedre enn i en Fiesta.

Vår testbil er utstyrt med ekstrautstyr for ganske nøyaktig 100.000 kroner. Dette inkluderer det svært BMW-lignende infotainmentsystemet med navigasjon, multifunksjonsratt, Chili-pakken med radarbasert cruisecontrol, kjøremodusvelger og en del annet snacks. Da får du det du trenger - og vel så det.

Så kommer det store spørsmåle: Er det en Mini? Ja.

Men er den mini? Nei.