Nå er den tøffere i trynet

Mercedes E-klasse er det nærmeste en kommer selve inkarnasjonen av hva Mercedes handler om, og er en klassiker av dimensjoner.

Når de i disse dager ruller ut en ny utgave av bilen, er det i en såkalte facelift-oppgradering, men kanskje den største midtlivsoppdateringen vi har sett på en stund. Designmessig er stort sett alt av bilen endret, og i særdeleshet fronten. Interiøret har fått en opprusting - og under skallet er det skjedd en del med teknikken.

Samtidig har Mercedes funnet det for godt å skru ned prisen på bilen for å gjøre den mer konkurransedyktig.

En slik kombinasjon kunne vi ikke overse, og vi plukket opp en E200 CDI hos importøren.

Du må betale for mye av det nye

Det første vi la merke til var at selv om testbilen var utstyrt med ekstrautstyr for 121.000 kroner (hvorav nesten 25.000 kroner er automatisk girkasse), var dette likevel ikke nok til at vi fikk gleden av å prøve alt det nye sikkerhetsutstyret som Mercedes skryter av på denne bilen.

Bilen er ikke utstyrt med den såkalte «Intelligent Drive»-pakken som skal hindre påkjørsel av fotgjengere, noe som også betyr at det ikke er noen radarbasert cruisekontroll. Vi kan derfor ikke si så veldig mye om de tekniske nyvinningene med bilen. Ryggekamera og GPS får man heller ikke med for denne prisen.

Tøff i trynet

Det som derimot var umiddelbart klart, var at testbilen - i Avantgarde-utgave - har fått en front som virkelig har fått en overhaling. Selve grillen - og den massive stjernen - stikker nå ganske solid fram foran de nye og elegante lyktene, som nå har fått veldig gjenkjennelig doble vinkler.

Også bilen som en helhet har fått mer markerte og tydelige vinkler, og det er åpenbart at Mercedes har ønsket å distansere seg litt fra sitt noe trauste image.

Vi vet selvsagt at det er sterke følelser i gang når det kommer til Mercedes designspråk, og det er selvsagt også mulig å kjøpe bilen med den klassiske grillen og stjernen på panseret.

Interiørmessig har bilen også fått en subtil, men ikke helt uvesentlig oppgradering. Testbilen var blant annet oppgradert med litt ekstra treverk og selvsagt skinnseter, og det er vanskelig å ikke få en påkostet go'følelse bak rattet. Og selv om det er relativt basisinteriør, fremstår sømmer og skinnbruken smakfull og elegant.

Det vi derimot er litt usikre på er hvorfor Mercedes fortsatt tviholder på en såpass liten skjerm i midtkonsollen. Brukergrensesnittet er helt strålende, men ser man på konkurrentene fremstår nå Mercedes' skjerm å bli litt knapp.

Sittekomforten i forsetene er for øvrig veldig god, men vi kunne tenke oss litt mer lårstøtte på lange turer. Her har for eksempel konkurrenten BMW en god løsning med sin skyvbare lårstøtte.

Kjøreegenskaper

Bilen er utstyrt med det Mercedes kaller «komfortunderstell», og på en E-klasse betyr det at dette er en silkemyk og behagelig bil å kjøre. Bilen virker på oss litt oppstrammet i forhold til tidligere utgaver, men dette gir primært en bedre kjøreopplevelse. Styringen er direkte og fin, men kunne gitt litt mer tilbakemeldinger fra underlaget.

Multifunksjonsrattet er for øvrig veldig behagelig å holde i.

Når det kommer til drivlinjen, føler vi at Mercedes denne gangen kanskje har gått over grensen fra å tilby en behagelig komfortbil med lavt forbruk, til å lage en bil som ikke helt responderer godt nok. Den 2,15 liter store dieselmotoren er i utgangspunktet en ganske grei sak med 136 hestekrefter og et dreiemoment på 360 Nm fra 1600 RPM.

På papiret gir dette et gjennomsnittlig forbruk på 0,49 liter per mil, noe som er veldig bra på en bil som veier nærmere 1700 kg.

Dette drivstofforbruket føler vi derimot at kommer med en liten hake. Høna vi har å plukke med drivlinjen sitter nemlig i den 7-trinns automatiske girkassen. Mercedes' girkasser er ofte ganske sedate og komfortorienterte, og det gjelder også denne, men denne gangen føler vi det har gått fra sedat til lat.

Girskiftene går overraskende tregt, spesielt ved markante gasspådrag. Det virker som om det sitter en egen saktearbeidende byråkratisk gjeng i girkassen som alltid stiller spørsmål ved om det virkelig er nødvendig å gire ned, siden høyere turtall som regel betyr høyere drivstofforbruk.

Dette gir seg spesielt utslag både når man står stille og skal smette inn i trafikken i et kryss eller rundkjøring, eller for eksempel ved feltskifte på motorveien. Det blir nesten til at man gir gass før man ønsker å bevege seg, fordi man må kompensere for at girkassen trenger lang tid å tenke seg om på.

Fortsatt taxiplass

Når det kommer til plass er dette en Mercedes E-klasse, og det betyr selvsagt at det i baksetet er rikelig med plass. Det er rett og slett veldig enkelt å finne seg til rette, og personene i forsetene trenger ikke å ofre mye komfort for at man skal sitte svært bra bak.

Komforten går heller ikke merkbart ned om man velger å sitte tre i bredden.

Og selv om vi har vært ute og kjørt sedanutgaven av bilen, oppleves bagasjerommet som overraskende romslig. Det offisielle tallet er 540 liter, noe som «bare» er 155 liter mindre enn stasjonsvogna. Dette er for eksempel 20 liter mer enn BMW 5-serie, som er et par centimeter lenger - og 10 liter mer enn Audi A6 som 3,6 centimeter lenger. Vi fikk plass til betydelig mer bagasje her enn hva vi hadde forventet.

God har blitt bedre

E-klasse er på mange måter målestokken som alle andre biler i klassen måles opp mot, og det er liten tvil om at den i ny versjon både har blitt bedre å se på, billigere og har fått små endringer i kjøreegenskapene som gjør den enda mer direkte.

Den fremstår rett og slett mer attraktiv, samtidig som den holder på Mercedes-DNA-et - blant annet med romslig bagasjeplass og en veldig gjennomført kvalitetsfølelse.

Vi er ikke helt komfortable med girkassen med akkurat denne motoren, og ville nok vurdert å heller gå for en bensinutgave. Denne koster riktignok betydelig mer - faktisk rundt 60.000 kroner i automatversjon - men til gjengjeld får du nesten 50 hestekrefter ekstra å rutte med.

Uansett hvordan du vender og vrir på det, vil E-klasse bli en kostbar bil - selv om prisen er presset noe ned på den oppgraderte utgaven. Årsaken er selvsagt at ekstrautstyr er kostbart. På vår testbil er det ekstrautstyr for rundt 95.000 kroner, og likevel mangler det et par essensielle ting som GPS. På påkostede premiumbiler som dette er oftest 100.000 kroner et minimum av hva man bør regne med å legge i på prisen.

Det samme gjelder for øvrig konkurrentene - og da vi for eksempel testet Audi A6 for en stund tilbake, var det med en bil med ekstrautstyr til 287.000 kroner. Da ender en også opp met en utsøkt bil.