BMW 3-serie:
Kompakt-ikonet
Bayerns kompaktkonge gjør som bamsefar – fyller 50 år i år. I den forbindelse ser vi tilbake der det hele startet med E21, BMWs store kompakt-ikon.
BMW 3-serie, merkets mulige «melk og brød»-modell, ble lansert juli 1975 ved Olympiastadion i München. Passende arena for en stor avduking.
Internkoden, som BMW-frelste helst bruker i dagligtale, er E21 og den overtok etter 02-serien. E21 er den første av hele syv generasjoner 3-serie, som i skrivende stund må regnes for å være BMWs mest suksessrike modell-rekke. Faktisk er det laget over 15 millioner 3-serier så langt.
Kun fire sylindre
Til å begynne med var utsmykning og konfigurasjoner nærmest inspirert av Ford Model T: Du kunne få hvilken karosseriform du ville, så lenge det var todørs sedan. Det samme gjaldt motor: Fire sylindre og ingen over to liter. Heldigvis fikk du den i flere farger.
Dette er også tiden da modellbetegnelsene faktisk betød noe. 316 hadde 1,6 liters motor, 318 en 1,8 og 320 en 2,0-liter. Sistnevnte ble etter lanseringen av 320 med rekkesekser i 1977 ofte omtalt på folkemunne som 320/4. For å slippe å åpne panseret hver gang for å vise at ens nye 3-serie faktisk hadde rekkesekser, utrustet BMW sine seksermodeller med doble frontlykter. Biler med firer måtte ta til takke med enkle.
Til å begynne med var det forgasseren som rådet. Sent i 1975 kom 320i utrustet med Bosch K-Jetronic innsprøytning. Karosserimaker Baur kom på banen i 1978 med sine kabriolet-versjoner. Såpass god var konverteringen at BMW satte sitt «godkjenningsstempel på det og gjorde det til et offisielt tilvalg. Baur var ikke de eneste som tilbød seg å kappe taket av en helt ny 3-serie, men de var de eneste med BMW i ryggen.
Selve flaggskipet
I 1978 slapp også fabrikken løs det som var å regne som selve flaggskipet, nemlig 323i – den første rekkesekseren med innsprøytning, ikke i verden, men i 3-seriens verden. Vi Menn prøvekjørte bilen i Bayern i lanseringsåret.
«Problemet med 3-serien var at fabrikken i første rekke hadde konsentrert seg om å øke komforten. Dermed var ytelser og kjøreegenskaper kommet noe i bakgrunnen», mente bladets utsendte journalist. Men 323i gjorde noe med dette, ifølge samme mann.
«Toppmodellen i 3-serien heter fra nå av 323i, og er åpenbart tiltenkt samme plass i entusiastenes hjerter som den gamle «dobbelt-i-en. Med andre ord: 2000 Tii har fått en verdig arvtaker, både hva angår ytelser og kjøreegenskaper», var konklusjonen.
Hva med 4-dørs sedaner og Touring-variantene? De ble igjen på designstudiene og ble heller aldri fremvist offentligheten. Årsak? Daværende styre i BMW anså ikke tiden som riktig.
Tekniske vidunder
E21 var en liten bragd nærmest skreddersydd for den kravstore sjåfør. Tannstagsstyring, McPherson fjærben foran og uavhengig fjæring med halvlenkearmoppheng gjorde bilen presis, forutsigbar og alle motormagasiners favoritt. Bremsene var servoassisterte, med skiver foran og tromler bak.
For å få kreftene fra motoren til bakhjulene ble det utelukkende benyttet Getrag manuelle girkasser med fire trinn som standard. Som tilvalg kunne man få en tretrinns automat fra ZF. Etter hvert kom både femtrinnskasse, og firetrinns med overdrive som tilvalg.
Med E21 introduserte BMW også et nytt konsept for interiørstylingen, nemlig å vinkle både midtkonsollen og dashbordet mot føreren. Alle kanter, knotter og betjeningsenheter var avrundet og polstret som en del av bilens passive personsikringselementer.
Dashbordet var preget av store, runde og lettleselige analoge klokker for drivstoff, temperatur, turteller og speedometer.
Knekk i stolpen
Designspråket til E21 var både nytt og kjent. Spesielt på de firesylindrede bilene med enkle frontlykter er slektskapet til 02-serien svært tydelig. Både E12 og E21 har den berømte «Hofmeister kink-en» i C-stolpen, et designelement BMW før og siden er kjent for å bruke.
Fronten på E21 var dominert av «nyregrillen», som nærmest er frittstående fra resten av fronten, et designelement BMW har holdt fast ved siden tidenes morgen og som de har gitt litt vel mye Møllers Tran i de siste årene.
Fra 1975 til 1981 var 316 med 89 hk innstegsmodellen, som gjorde 0–100 km/t på 14 sekunder og 160 km/t i toppfart.
Dette endret seg i 1981, da 315 entret markedet som følge av den andre oljekrisen tilbake i 1979. 315 hadde en strupt versjon av 316-motoren med 75 hk. Dette påvirket naturligvis prestasjonene: 0–100 km/t på 14,8 sekunder, toppfart på 154 km/t.
I 1980 økte motorvolumet på 316 til 1,8 liter. Effekt og prestasjoner forble uforandret. Både 318- og 320-motorene ga E21 brukbare prestasjoner med 0–100 tall på under 12 sekunder.
Det er først med 323i at det virkelige begynte å gå unna. 143 hestekrefter, 190 km/t toppfart og sprinten på 8,7 sekunder.
Tidene forandres
Ved slutten av 1979 innså BMW at tidene begynte å forandre seg. Krom var ikke lenger like salgbart som før og folk trengte en forandring. Sidespeil i krom ble byttet ut med plastspeil mer integrert i døren (med elektrisk justering).
Sidelister med kromstripe ble nå endret til sort plast. Fronten ble revidert noe med en ny splitter og spoiler. Interiøret fikk seg også et løft. Enden på visa for E21 var offisielt 1983.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 54 2025
