Joda, bensinstasjonene tar seg bedre betalt for bensinen nå enn før

Statoil innrømmer at listeprisen settes høyere.

Tall fra Norsk Petroleumsinstitutt viser at bensinstasjonene er i ferd med å øke sine marginer. Den stiplede, gule linjen viser at bensinstasjonens prosentvise fortjeneste har økt de siste 18 månedene.
Publisert

Den siste uken har debatten gått høylytt om bensinpriser. Både professorer og politikere har anklaget bensinstasjonene for å holde bensinprisene kunstig høye samtidig som oljeprisen har stupt.

Les også: - Ja, det er merkelig at bensinprisen er så høy

Bensinstasjonskjedene har på sin side nektet for dette, og sagt at deres avanse kun utgjør 10 prosent av utsalgsprisen.

Torsdag rykket generalsekretær Inger-Lise M. Nøstvik i Norsk Petroleumsinstitutt (NP) ut for å forklare hvorfor bensinprisen er høy, selv om oljeprisen har halvert seg.

Les innlegget: Sannheten om drivstoffprisene

Presenterer unike tall

I sitt innlegg forklarer hun dette blant annet med den høye dollarkursen og "internasjonal produktpris" - og ikke minst at en stor del av bensinprisen er avgifter.

I innlegget publiser hun unike tall som viser hvor stor andel som er kostpris, avgifter og avanse de siste 18 månedenen. Statistikken er basert på tallene SSB benytter om pumpepriser og internasjonal statistikk om drivstoffprisene internasjonalt.

NB! Bensinstasjonkjedene varierer prisene med opp mot tre kroner i løpet av uken. Tallene representerer verken listepris (pristopp) eller prisen mandag formiddag (prisbunn).

Tjener selskapene mer penger?

NP-sjefen stiller så spørsmålet: «Sitter drivstoffselskapene igjen med mer fortjeneste enn tidligere?»

Svaret på dette ligger i tallene hun selv presenterer. Grafen under viser de samme tallene som Inger-Lise M. Nøstvik benytter i sitt innlegg, men med en utregning av avansen i prosent av salgspris.

Norsk Petroleumsinstitutts egne tall viser at norske bensinstasjoner tar stadig høyere avanse.

Som grafen over viser, varierer avansen en del fra måned til måned - men med en klar økende trend gjennom perioden (den stiplede, gule linjen).

Mens kjedene har vært klare på at de bare tjener ti prosent på bensinen, viser NPs egne tall at dette tallet i gjennomsnitt de siste 18 månedene er 12 prosent - og at det i januar 2015 var nær 18 prosent.

En økning i avansen fra 10 til 12 prosentpoeng, betyr i praksis at bensinstasjonene henter ut 20 prosent høyere avanse - omtrent 30 øre per liter ved en bensinpris på 15 kroner.

Ifølge SSB selges det i Norge 80-105 millioner liter bensin hver måned, i tillegg til over 200 millioner liter autodiesel. Dermed betyr selv små endringer i avansen per liter store penger for stasjonene.

- Forenklet

Overfor Side3 sier Melby Nøstvik tallene er anslag, og at de ikke sitter på selskapenes interne tall.

- Bruttoavanse skal dekke alle selskapenes kostnader og fortjeneste, som kurven viser varierer bruttomarginen mye med vekslende innkjøpspriser og priskonkurransen i det norske markedet. NP er kjent med at bensinstasjonsdrift medfører stadig økende kostnader, blant annet som følge av en rekke nye lovkrav, men vi vet ikke hvordan bruttomargin fordeler seg mellom kostnader og fortjeneste i de ulike selskapene, sier hun.

- For å sette tallene i perspektiv: Gjennomsnittskunden fyller 1000 liter i året, da vil to prosent vekst i selskapenes bruttomargin bety økte månedlige kostnader mellom 20 og 30 kroner

At selskapene mener de bare tjener 10 prosent på bensinen, mens NPs egne tall viser mer, forklarer hun slik:

- Hvis vi tar utgangspunkt i tallene for juni 2015, blir prosentvis fordeling slik:

  • Avgifter 8,76 – en andel på 59,6 %
  • Bruttoavanse 1,68 kr/l – en andel på 11,4 %
  • Internasjonal pris 4,25 kr/l – en andel på 28,9 %

- Forenklet kommuniseres dette ofte som en 60/30/10 fordeling, sier Nøstvik.

Statoil: - Tommelfingerregel

Norges største drivstoffkjede, det kanadisk eide Statoil Fuel & Retail, vedgår overfor Side3 at avansen sjelden er på 10 prosent.

Pål Heldaas i Statoil Fuel & Retail

- Vi har alltid sagt at 60-30-10 er en tommelfingerregel. Dette er ment som en hjelp til å forstå hvem som bærer ansvaret for prisnivået. Vår faktiske bruttomargin varierer mye, vi kan være langt over og langt under 10 prosent, men over tid men ligger det på rett over 10%, litt ulikt om vi ser på pumpepris for bensin eller diesel, sier kommunikasjonsdirektør Pal Heldaas til Side3.

Han forteller at "pumpeprisene" og "listeprisene" holdes oppe av rabattprogrammer, og at SSB-tallene derfor ikke gjenspeiler hva som faktisk betales av kundene.

- I stasjonsmarkedet holdes marginene i Norge nede av et stort omgang av rabatter: Lojalitetsprogrammer, kortrabatter og bedriftsavtaler som står for en stor del av det totale drivstoffvolumet. Listepriser er ikke et presist utrykk for hva folk faktisk betaler for drivstoffet, sier han.

Listeprisen settes høyere

- Hvorfor kan ikke bare bransjen innrømme det som alle ser ut fra tallene: Listeprisene settes høyere og høyere, for å gjøre plass til stadig større prisvariasjoner? I 2007 var det aldri rom til tre kroners prisvariasjon i løpet av en uke uten å selge med kraftig tap – det er det nå?

- Det er korrekt at høyere listepris er en reaksjon på større prisvariasjoner. Prisfall i størrelsesorden tre kroner er en sjeldenhet og vil være kortvarig. Vi justerer listeprisene alt etter utviklingen av priskonkurransen (og kortrabattene), i tillegg til selvsagt kostpriser/valuta. Det er vanlig praksis, uavhengig av bransje og sted, at selskaper som merker sterkere prisfall i lokale priskriger justerer listeprisen til et nivå som tar høyde for sterkere prisfall.

- Merk at vi har fallende drivstoffpriser i Norge, i juli 2015 var bensinen på statoilstasjonene 50 øre billigere enn i juli 2014. Dette skyldes ikke manglende konkurranse, konkurransen sørger for at fallende kostpriser har nådd kundene.