Kjøpte samme handlevogn i 2020 og 2025: Slik ble resultatet

Før jul 2020 fikk jeg (Klikk.nos journalist, Anders Eid) hjelp av forbrukerøkonom Silje Sandmæl til å gjøre «ukeshandlingen» så billig som mulig.

To år senere kjøpte jeg den samme handlevognen på nytt på min lokale Rema 1000-butikk. Resultatet var – trommevirvel – at matvareprisene hadde gått opp mellom 2020 og 2022.

Nå, cirka 2,5 år senere, har jeg handlet den samme handlevognen for å sjekke status.

Selv om reportasjen jeg skrev i 2020 ga meg flere aha-opplevelser og et sterkere fokus på å handle sjeldnere og smartere, så havner jeg titt og ofte i butikken.

Matbudsjettet til vår husholdning på to voksne, fire barn og etter hvert to katter, har holdt brukbart stand siden 2022. Vi har oppjustert det faste trekket et par ganger, men nå er det en stund siden forrige gang.

Men de siste månedene har det føltes som om sluttsummen på kassalappen (det er den som teller, som kjent) har krøpet litt brattere oppover. 

Tall fra Statistisk Sentralbyrå, som overvåker konsumprisindeksen i Norge, viser at det ikke bare er en følelse, men et faktum.

Prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer økte med 8,7 prosent fra mars 2024 til mars 2025. Det er dermed den gruppen varer og tjenester som øker klart mest, melder SSB (se tabell). 

Derfor føltes det som om det var på høy tid med en ny pristest.

Jeg var fysisk i butikken og kjøpte hver vare på listen som fortsatt var tilgjengelig. 

Noen varer fra de forrige årene var enten gått ut eller var sesongvarer. Disse er ikke tatt med. 

En svakhet med min handlevogn er at noen matvaregrupper som har hatt en markant prisvekst de siste årene, ikke var med i handlevognen, som for eksempel kaffe, oljer og sjokolade.

Jeg har i etterkant fått hjelp av presseavdelingen til Rema 1000 med å finne frem til riktige priser på varer jeg ikke fant i min nærmeste butikk. De avdekket også et par feilkjøp, som er blitt korrigert. 

Så om noen skulle være i tvil om hvorvidt matvarekjedene følger godt med på og har oversikt over prisene på varene sine til enhver tid: De har stålkontroll.

Så mye steg prisen på handlevognen

Med forbehold om det kan være små endringer eller avvik i varetype når man sammenligner over flere år, så endte fasiten som følger, avrundet: 

16. november 2020 kostet handlevognen 1414 kroner.

9. november 2022 kostet en tilnærmet identisk handlevogn 1603 kroner. 

4. april 2025 ble sluttsummen på kassalappen 1873 kroner

Kort oppsummert forteller testen at nesten alt er dyrere i 2025, både sammenlignet med 2020 og 2022. 

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Unntakene er enkelte varer som var på tilbud i 2025 som Wasa rugsprø, klementiner og bananer. Av ikke-tilbudsvarer var det kun grovhakkede tomater og gulrøtter som var billigst i 2025. 

Av 57 varer (inkludert bærepose), var 43 varer dyrest i 2025. Ni varer var dyrest i 2022 og fem varer var dyrest i 2020. 

Må ut med 23.800 kroner mer i året enn i 2020

Handlevognen ble 459 kroner dyrere fra 2020 til 2025, en økning tilsvarende 32,4 prosent (avrundet).

Fra 2022 til 2025 økte prisen på handlevognen med 270 kroner, tilsvarende 16,8 prosent økning.

Dersom jeg skulle kjøpt den samme handlevogn ett helt år, ville det totalt ha kostet meg 23.868 kroner mer enn i 2020 og 14.040 kroner mer enn i 2022.

Tall fra SSB viser samtidig at prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer har steget som følger i de samme periodene.

• Fra november 2020 til mars 2025: 24,8 prosent
• Fra november 2022 til mars 2025: 15 prosent

Med andre ord har min handlevogn økt mer i pris enn den generelle prisveksten på mat skulle tilsi. 

Slik forklarer Rema 1000 at min handlevogn har økt mer prosentvis i pris enn den generelle prisveksten på mat og alkoholfrie drikkevarer i samme periode:

– Kundene skal være helt trygge på at REMA 1000 skal være billigst på dagligvare i Norge, noe resultatet av de fleste pristester det siste året også har vist. En handlekurv med få varer vil ikke si noe om prisøkningen generelt. SSB sine KPI-tall er et snitt-tall på hele butikken, skriver Line Aarnes, Kategori- og innkjøpsdirektør i en e-post til Klikk.no.

Under følger noen matvarer med størst økning i kroneverdi siden 2020:

• Cornflakes: (13,20 kr til 42,60 kr, tilsvarende 223% økning)
• Fiberbrød gl.fri: (48,90 kr til 78,40 kr = 60% økning)
• Karbonadedeig 5%: (56,90 kr til 83,90 kr = 47% økning)
• Kjøttpølse u. skinn: (29,00 kr til 49,10 kr = 69 % økning)
• Bærblanding: (13,90 kr til 39,90 kr = 187% økning)
• Pizzaost: (37,90 kr til 59,90 kr = 58% økning)
• Ytrefilet: (39 kr til 66,52 kr = 71% økning)

Du finner en toppliste over hvilke varer som prosentvis har økt mest lenger nede i saken.

Så ... Hva i alle dager har gitt en økning på 223 prosent på Corn Flakes fra 2020 til 25’? Dette svarer Line Aarnes Rema 1000:

– Våre marginer har ligget på mellom 3-4% siden vi etablerte lavpris i 1979. Det som i størst grad påvirker prisen i hylla er det vi betaler for varene fra våre leverandører. De siste årene har vi fått en svakere valuta i tillegg til en global prisøkning på råvarer, som har påvirket prisene også i Norge. Men vi i REMA 1000 jobber hver dag for å kutte kostnader og være så billige som mulig. 

I tabellen under kan du se prisforskjellene på hvert enkelt produkt i handlevognen. Artikkelen fortsetter under.

Matprisene drar prisveksten opp

Trym Kristian Økland ved seksjon for prisstatistikk ved SSB bekrefter at matprisene har økt det siste året og årene, og at matprisene er med på å dra konsumprisindeksen (KPI) opp. 

Prisveksten på varer og tjenester i Norge målt ved KPI var i mars 2,6 prosent høyere enn for ett år siden, mens matvareprisene var 8,7 prosent høyere i mars 2025 enn for ett år siden. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Til tross for at prisene har økt det siste året, understreker Økland at prisveksten på mat var enda brattere i 2023. 

– Da du kjøpte den forrige handlevognen i 2022, hadde vi hatt en 12 prosents prisstigning på mat sammenlignet med året før. Prisveksten fortsatte å ligge på et høyt nivå inn i 2023 og toppet seg i juni 2023. Da registrerte vi den høyeste prosentvise målingen vi har sett på mat, med 13,4 prosent høyere pris sammenlignet med året før. Etter dette så dalte prisene mot oktober 2024, men siden da har vi sett at de har økt igjen, forteller Økland.

Les også: «Fyren som bare skal ha seg en Snickers og Cola ser livet sitt passere i revy, idet han slukøret må konstatere at han har havnet bak mitt personlige matvareprogram på fire hjul i køen»

Matvarene som har økt mest i pris

Økland fremhever noen matvaregrupper som har hatt en særlig stor økning det siste året. 

Det største «prissjokket» finner man på sjokolade og sukker. 

– Kokesjokolade er for eksempel 50,1 prosent høyere sammenlignet med mars i fjor. Sukker og melis er 42,8 prosent dyrere, mens spisesjokolade 35,5 prosent dyrere. Det merker nok mange, for nordmenn kjøper mye sjokolade, sier Økland. 

 – I tillegg har vi også sett en stor økning i andre grupper, som for eksempel ketchup og sennep (opp 34,5%), kaffe (18,1%), egg (18,8%), olivenolje (19,1%), ris (18,2%), sier Økland.

Derfor øker prisene

Men hvorfor øker matvareprisene såpass mye sammenlignet med andre varer og tjenester?

– Det er mange årsaker til at vi har sett den utviklingen vi har sett de siste årene, men mye henger sammen med det som skjer internasjonalt. Vi hadde spesielt i 2023 høy prisvekst på matvarer vi importerer grunnet høye energipriser og forstyrrelser i verdikjedene. I tillegg har den norske kronen vært veldig svak. Et annet aspekt her er at dagligvaresektoren opprettholder stabile marginer. At marginene her ikke har falt, kan tyde på at husholdningene i stor grad absorberer prisøkningene uten å redusere matforbruket. Dette kan i sin tur henge sammen med at vi også har hatt en ganske sterk lønnsvekst de siste årene, spekulerer Økland.

Økland tror likevel at mange nordmenn har merket de økte matvareprisene på lommeboken, men at mange trolig har klart å utligne prisveksten takket være gode lønnsoppgjør de siste årene – eller ved å velge å velge billigere varer. 

– Verst for de som tjener minst

Men de som har det trangest økonomisk, er også de som er mest sårbare for økninger i matprisene, påpeker han.

– Lavtlønte husholdninger blir hardere berørt av at matprisene stiger. De bruker generelt en større andel av inntekten sin på mat, så når den varegruppen øker mye, så slår det hardere inn på deres månedsbudsjett. Det er denne gruppen som typisk kjøper mye lavpris-produkter, dermed er de allerede er litt «på grensen», sier Økland og utdyper:

– Hvis en husholdning med høyere lønninger kjøper matvarer med høy kvalitet, så har de mulighet til å «bytte seg» nedover i kvalitet og pris – og dermed utligne prisveksten. De som allerede kjøper billigproduktene, har ikke den samme muligheten til å bytte til noe billigere, så disse vil merke prisveksten mest.

Les også: Silje Sandmæls tips til billig mathandling

Høye renter presser lommeboken

I tillegg til at prisene på mange varer og tjenester vi forbruker har økt, er også renteutgifter noe som har økt betydelig siden 2022. Dette har også påvirket folks økonomi de siste årene.

– I november 2022 var styringsrenten på 2,5 prosent, mens nå er den på 4,5 prosent. Så om du hadde et boliglån på 3 millioner kroner i november 2022 med effektiv rente på 3,5 %, da hadde du renteutgifter på 105.000 i året. Men om du har et lån på 3 millioner med rente på 5,5 % i dag, så har du renteutgifter på 165.000 kroner i året. Dette er også noe som har lagt et økt press på manges lommebøker og som kan gjøre folk mer sårbare for økte matpriser, forteller Økland. 

Han understreker at dette er et forenklet regnestykke som ikke tar hensyn til rentefradrag.

SSB-tallknuseren har ingen gode nyheter til dem som håper på synkende matpriser i nærmeste fremtid.

– Det er usikre tider både geopolitisk og handelspolitisk, så det er vanskelig å forutsi hva som vil skje fremover her.

Line Arnes i Rema 1000 vil ikke si noe om hva de tror om utviklingen på matprisene fremover.

– Vi kan ikke si noe om fremtidige priser, men vi skal fortsette med å være billigst på dagligvarer i Norge gjennom store volum, lave kostnader og en effektiv drift, sier Aarnes.