En hybridbil å være stolt av

Jeg var for et par uker siden ute på en liten «oppfriskingstur» med Toyotas hybridbil Auris. Bilen er den første fra selskapet der de har satt sin hybridteknologi inn i en bil som ikke er speselt laget for å være en hybridbil, slik Prius var fra starten av.

Resultatet er i bunn og grun ganske vellykket, og en kan kose seg ganske mye bak rattet. Bilen virker umiddelbart litt bedre skrudd sammen enn en «vanlig» Auris.

Les også: Hybrid uten at du trenger å skryte av det

Men bilen har et par grunnleggende problemer: For det første virker ikke hybridintegreringen like velpolert som i Prius. Spesielt ved bruk av cruisekontroll, men også ved vanlig kjøring, kan en kjenne at bilen smårykker litt mens elmotorene slår inn og ut. Det er ganske små rykk, og noe du ikke en gang nødvendigvis legger merke til, men når du først har bitt deg merke i det, så er det påfallende irriterende.

«Gammel» batteriteknologi

Det andre problemet er at Toyota fortsatt benytter nikkelbaserte batterier, som rett og slett tar fryktelig mye plass. På Auris betyr det i praksis at du må ofre ganske store mengder av bagasjeplassen - faktisk hele 75 liter. Du må til og med leve med et bagasjerom som er påfallende upraktisk i utformingen.

Sistnevnte er noe som gir en litt følelsen av at bilen bare er et hvileskjær frem til li-ion-batteriene skal benyttes fra neste år. Denne typen batterier - som benyttes i mobiler, bærbare datamaskiner og i enkelte dyrere elbilvarianter - veier mindre, har bedre kapasitet og tar betydelig mindre plass enn nikkel-baserte batterier.

- Med denne bilen ser ikke folk en gang at du har en miljøvennlig bil, var tilbakemeldingen fra min svært bilinteresserte bror, som fikk prøve bilen en tur.

Det virker rett og slett litt vanskelig å finne tungtveiende argumenter for ikke å heller velge en vanlig bensinvariant. Det praktiske forbruker er nemlig ikke påfallende mye mindre med hybridteknologi, med unntak av i byer, fordi du får en god del ekstra vekt å dra på.

Har du husket EU-kontroll? Bli varslet her!

Et stort fremskritt med det samme fra Lexus

Men det er ikke slik at Toyota ikke kan lage noe som virkelig er bra, og med hybridbilen CT200h viser de virkelig at de kan lage biler i Auris-klassen med hybridteknologi som det er grunn til å være stolt over. Foreløpig må du riktignok leve med at det står Lexus i grillen - og det er strengt tatt et pluss.

Vi har har tidligere vært på lanseringen av bilen i Portugal, og lite har endret seg siden den gang, men det er først etter å ha kjørt den en ukes tid i Norge at vi kan slå fast at dette er den første hybridbilen i den overkommelige prisklassen som en faktisk kan være stolt over å eie.

For det som gjør at CT200h er en bil en har lyst på, mens Auris hybrid bare blir et vileskjær i påvente av bedre batteriteknologi, er at Lexusen er bedre på alle måter - bortsett fra batteriproblematikken som fører til litt lite bagasjerom. Du får det samme lille, og litt upraktisk utformede bagasjerommet, selv om CT200h er en anelse lenger enn Auris.

Mer rafinert

I likhet med Prius, er CT200h fra bunn av laget for å være en hybridbil, og Lexus bedyrer dyrt og hellig at de benytter et litt annerledes styringssytem på hybridteknologien enn det en gjør i Auris.

Mekanisk sett er praktisk talt ingen forskjeller på systemene de to bilene benytter, men i CT200h føler en at ting går mer sømløst. Smårykkingen fra Aurisen er i praksis borte, og det går også jevnere når en har overgang fra elmotordrift til kraftige aksellerasjoner.

En følelse av kvalitet

Når en på toppen sitter i en bil som umiddelbart føles langt mer påkostet, og merkbart mer støysvak, er det ikke til å komme utenom at kjøregleden blir mye større.

En trinnløs girkasse og i praksis tre motorer fører likevel at du vil føle deg litt mer distansert fra det som skjer, enn du vil føle deg i for eksempel en A3 eller 1-serie, som Lexus liker å sammenligne bilen med, men til gjengjeld får du en komfortfølelse som er ganske unik.

CT200h har en startpris på et hårstrå over 300.000 kroner, men det er med all ærlighet ikke den utgaven du har lyst på. Du bør i det minste opp på Comfort-pakken (22.000 ekstra) der du får med blant annet cruise control, ryggekamera (integrert i speilet) - men selv her er skinninteriør tilleggsutstyr.

Vi har kjørt Luxury-utgaven, og det er den du virkelig blir glad i. Da får du med knallgode seter, Mark Levinson-lydanlegg med 13 høyttalere og harddisk, navigasjon, LED-lys, parkeringssensorer, skinninteriør, adaptiv cruisekontroll og mye annet. Ulempen er selvsagt at dette totalt koster deg nesten 125.000 kroner ekstra. Den eneste trøsten får være at tilsvarende ekstrautstyr ikke er noe billigere hos Audi og BMW.

Høyere bensinforbruk en oppgitt

Så får det også være at det reelle bensinforbruket er noe høyere enn det Lexus oppgir. Under vår blandede kjøring i testprioden (mye 100 km/t og bykjøring) hadde vi et forbruk på 0,49 l/mil, mens det offisielle tallet er 0,38 l/mil. Under en halv liter på mila er fortsatt ganske bra.

Men hovedinntrykket etter å ha testet bilen under norske forhold er først og fremst at dette er en bil en både koser seg i og ikke har noe i mot å bli sett i. BMW og Audi har fått en reell utfordrer, som tilbyr svært mye komfort for pengene. Det skal nok likevel noe til for at japanerne skal konvertere de mest lojale kundene til konkurrentene - særlig siden tyskerne fortsatt leder på ren og skjær kjøreglede.