Bruktbåt med hekkaggregat:
Ikke la disse gå i glemmeboken
Mange diskvalifiserer modeller med hekkaggregat allerede før man har startet jakten på bruktbåt. Her er noen gode grunner til ikke å gjøre den tabben.
Jeg vil påstå at det finnes mange fine båter med hekkaggregat som fortsatt er liv laga, selv etter at motoren har tatt kvelden.
Hva er vel da mer naturlig enn å ta meg selv på ordet, og la denne bruktbåtsaken handle om nettopp slike.
Og etter å ha gått gjennom rundt 100 annonser på Finn er jeg styrket i troen på at det er mange attraktive objekter der ute.
Mange er skeptiske til båter med hekkaggregat, enkelt forklart en løsning der motoren sitter montert innvendig i båten, horisontalt i lengdeaksen.
Et utvendig drev vinkler kreftene fra motoren over til propellen. Historisk sett den beste løsningen for større båter med behov for kraftig motor.
Det første reelle utenbordsalternativet dukket opp i 2002 med Yamahas firetakts V6 på 3,3 liter og 225 hk
Dermed var hekkaggregat normen på båter fra rundt syv meter til langt inn på 2000-tallet.
Dessuten sverger fortsatt en del produsenter til slik motorisering, selv i båtstørrelser der utenbordsmotorene i stor grad har overtatt.
Det er den naturlige løsningen om du ønsker en dieselmotor under motorluken, eller om det av praktiske eller estetiske årsaker er ønskelig med hekkaggregat.
Mer moderne motorer
Motorene nå langt mer moderne enn tidligere generasjoner. Volvo Penta og Mercruiser dominerer markedet for nye motorer og remotorisering.
Begge har V6- og V8-bensinmotorer, der Volvo Penta tilbyr 4,3-liters V6 fra 200 til 280 hk, mens Mercruiser har 4,5-liter fra 200–250 hk.
Trenger du mer krefter skilter Volvo Penta med 5,3- og 6,2-liters V8 fra 300 til 430 hk, mens Mercruiser tilbyr 6,2- og 8,2-liters V8 fra 300 til 430 hk
Dieselmotorer koster vesentlig mer enn bensinmotorer. Likevel er det i flere tilfelle ønskelig med diesel, og utvalget er selvsagt bra også her.
Volvo har sine velprøvde D4- og D6-motorer fra 150–440 hk, mens det hos Mercruiser er mest aktuelt med 2,0-liters firer fra 115–170 hk, eller 3,0-liters V6 fra 150 til 270 hk.
Funker på Mjøsa, men …
Dieselmotorene i båtmodeller med hekkaggregat har ofte vært mer solide og bedre marinisert, slik at de tåler tidens tann og ikke minst saltvannets tæring bedre enn bensinmotorer.
Her skiller det selvsagt, for skal vi være litt slemme, er de enkleste bensin-installasjonene beregnet for amerikanske innsjøer, elver og brakkvannsområder.
Det fungerer greit på Mjøsa, men er ikke like holdbart i saltvann. I tillegg kommer andre faktorer inn: En 20 år gammel KAD300 med varmeveksler og lukket ferskvannskjøling har helt andre forutsetninger for å klare mange år i drift, enn en 135 hk bensinmotor fra Mercruiser av samme årgang.
Den treliters firesylindrede motoren baserer seg på GMs «Iron Duke», utviklet på 1960- og 70-tallet til billige kompaktbiler, ofte marinisert på enkleste måte.
Dessuten har selvsagt holdbarheten en klar sammenheng med vedlikeholdet. Hvor mye man legger inn på den fronten er ofte knyttet til båtens verdi.
Det er enklere å forsvare 10 000-lappene som går inn i en eldre Windy eller Nimbus du fortsatt kan få en million for, enn en liten Bayliner med markedsverdi på rundt 100 000 kroner.
Selv om sistnevnte kanskje hadde trengt pleien mest.
Skiller seg ut på vedlikehold
Enten motoren er utenbords eller innenbords trenger den mye av det samme vedlikeholdet. Men båter med hekkaggregat skiller seg ut på noen punkter, særlig i forbindelse med drevet.
Det at motoren sitter inni båten og kraftoverføringen utenpå gir noen utfordringer. Belgene til eksos, aksel og giroverføring går via en plate i akterspeilet som kalles transom. Der er drevet festet til båten, og gjør transomplaten og området rundt til et viktig kontrollpunkt.
Sprekker og rift i belgene kan føre til vanninntrengning og er sentrale inspeksjonspunkter. En annet kritisk del er gimballagret i drevet. Det gir støtte for kraft- overføringen, og tillater bevegelse for eksempel når man tilter drevet. Universalleddene i drivlinjen gjør at du kan svinge og tilte drevet, med naturlig slitasje som følge.
Til slutt kommer hydraulikksylindrene til trimfunksjonen. De befinner seg stort sett under vann og er mer utsatt for lekkasje enn på utenbordsmotor. Jevnlig kontroll og utskifting på disse områdene er resepten for et hyggelig liv med hekkaggregat.
Motorbytte
Det finnes selvsagt alternativer til å bytte ut en gammel motor med en helt ny. I noen tilfeller kan det lønne seg å skifte ut gamle deler og foreta en god, gammeldags reparasjon.
Må man gå grundigere til verks er det relativt vanlig å sette inn en såkalt «long block». Det innebærer som regel ny motorblokk, veiv- og kamaksel, stempler, topplokk med ventiler og belter eller kjeder.
I tillegg har både Volvo Penta og Mercruiser det de kaller «remanufacturing programs» der eldre motorer blir bygget om med nye og brukte deler.
For Volvo gjelder dette flere motorserier, men der særlig oppgraderte D4- og D6-motorer er aktuelle for mange fritidsbåter.
Mercruiser lister sine bensindrevne 4,3-liters V6/225 hk, 5,7-liters V8/300 hk og 6,2-liters V8/350 hk som aktuelle gjenoppbygde motorer.
En god del av båtene jeg sjekket ut på Finn hadde relativt nylig – altså i løpet av de siste to til fem årene – gjennomgått et motorbytte.
De aller fleste av disse lå på et ganske hyggelig prisnivå i forhold til om man skulle kjøpe en tilsvarende båt med gammel motor og bytte til ny.
Et interessant alternativ til å ta hele jobben og kostnaden selv.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 29 2025
