Brabus 1000
816 hester var ikke nok
Den tyske Mercedes-spesialisten syntes ikke 816 hestekrefter var nok.

Tyske Brabus GmbH er verdens største uavhengige tuningselskap, og ble grunnlagt i Bottrop i 1977 av nå avdøde Bodo Buschmann. Selskapet har laget en rekke ekstreme biler, gjerne basert på Mercedes-AMG-modeller.
Siste stykke ingeniørkunst fra spesialisten er Brabus 1000, basert på ytelseshybriden Mercedes-AMG GT 63 S E Performance, som ikke er noen sinke i utgangspunktet:
Den fireliters V8-motoren leverer 612 hestekrefter. I kombinasjon med en elektrisk enhet på bakakselen, er total systemeffekt 816 hestekrefter.

4Matic+ firehjulsdrift og noen valser av gummidekk planter kreftene i bakken og setter bilen i stand til å gjøre 0-100 km/t på 2,8 sekunder.
Økt slagvolumet

Brabus har imidlertid økt slagvolumet i V8-motoren fra 3982 til 4407 kubikk og byttet ut turboene og sportseksosen med sine egenutviklede enheter. Dermed er total systemytelse økt til formidable 1000 hestekrefter.
Dreiemomentet er på enorme 1820 Nm, og monsterhybriden skal greie sprinten på 2,6 sekunder.
0-200 km/t går unna på 9,5 sekunder, mens den trenger 23,7 sekunder til 300 km/t. Toppfarten er elektronisk sperret på 320 km/t.
Slikt krever ytterligere modifisering av aerodynamikken for å gjøre bilen stabil, og dermed ble det et lengre opphold i vindtunnelen.
Resultatet ble flere elementer i karbon som skal optimalisere kanaliseringen av luft.

Elektrisk rekkevidde
Bilens ytelser krever også sitt av dekk og felger, og Brabus Monoblock Z-felgene kommer i dimensjonene 21 tommer foran og 22 bak.
De er skreddersydd for bilen, og de tynne lagene med gummi, i størrelse 305/30 ZR 21 og 335/25 ZR 22, er levert av Continental eller Hankook.

Med brølende sportseksos, nitrinns Speedshift-kasse fra Mercedes-AMG og et CO2-utslipp på 291 gram per kilometer er Brabus 1000 på mange måter elbilens rake motsetning.
Men helt uten elbilens fornuftige aspekter er den ikke. Brabus-en kan kjøres 12 kilometer på helt elektrisk drift. En miljøbil, altså.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 42 2025