Bruktbil: Fra dieselbil til elbil
Vi byttet ut brukt dieselbil med brukt elbil: Sparer 15.000 kr i året
Brukt elbil i stedet for brukt dieselbil ga mye lavere driftskostnader. Men salget av dieselbilen ble en nedtur.
Hva kan du spare på å skifte ut en dieselbil med en elbil? Det er selvsagt situasjonsbestemt, og kanskje særlig relevant for den som er bosatt i og nær storbyer.
Penger å spare på elbil i bomringen
Da de nye bomringene i Oslo ble aktivisert 1. juni 2019, ble det klart at det ville bli mange penger å spare for den som bor utenfor hovedstaden og pendler hyppig med bil til og fra jobb i byen. Derfor foreslo min samboer at vi skulle selge en av våre to dieselbiler, og i stedet kjøpe en brukt elbil til rundt 100 000 kroner.
Elbil til korte arbeidsreiser
Den skulle brukes til hennes arbeidsreiser fra Åneby i Nittedal til og fra nattevakter på Ullevål sykehus, og for øvrig til all den kjøring i nærområdet elbilens batteri har kapasitet til.
Umiddelbart hørtes dette ut som en god idé. Miljøvennlig, visst – dieselbiler har et betydelig utslipp av NOx, som ikke minst regnes som et lokalt forurensingsproblem. Småkjøring med dieselbil med motor av eldre miljøklasse kan dessuten ende med tett partikkelfilter som resultat av at den sjelden når skikkelig arbeidstemperatur. Og å bytte partikkelfilter koster gjerne minst 15 000 kroner.
Men selvsagt så vi også på driftskostnader. Hva kunne vi spare på å gå over til elbil?
LES OGSÅ: Så langt må du kjøre før elbilen er mer miljøvennlig enn fossilbilen
Dette sparte vi på elbilen
Min samboer har rundt 150 nattevakter årlig på Ullevål sykehus. Bompengekalkulator.no forteller oss at det bare i bompenger, med elbil i stedet for dieselbil, blir en innsparing på rundt 7.000 kroner på et år.
Et annet regnestykke viser at det normalt årlig går med drøye 5.000 kroner til diesel på arbeidsreisene. En elbil primært ladet hjemme, vil garantert få langt rimeligere drivstoff, i hvert fall så lenge strømprisene ikke er skyhøye. Eksterne hurtigladingsstasjoner er det uaktuelt å bruke.
Hva med utgifter til forsikring og service? Forsikringspremien er relativt lik. Men elbiler er fritatt for Trafikkforsikringsavgift, og her ligger det en besparelse på rundt 3.000 kroner (helt konkret fra 8197 til 5292 kroner). Servicen er også cirka 2000 kroner rimeligere årlig for elbilen vi vurderer å kjøpe (brukt Nissan Leaf) sammenlignet med den vi ønsker å selge (BMW 1-serie).
Rimeligere EU-test på elbil
EU-test? BMW-en testes hvert annet år – kostnad pr. år cirka 650 kroner. Litt rimeligere er det for en elbil – cirka 400 kroner.
Verditap? Vi vet ikke, men antar at det vil være temmelig likt for dieselbilen vi ønsker å selge og elbilen vi ønsker å kjøpe.
Fordelen er soleklar. Å skifte ut en av våre dieselbiler med en elbil som skal brukes til jobbkjøring for en av oss (den andre tar tog) og til all lokal kjøring, vil spare oss i størrelsesorden 15 000 kroner i året.
Elbilkalkulatoren vi finner hos smartepenger.no bekrefter vårt eget regnestykke. Vi legger kun inn kjente og forventede driftskostnader, og kalkulatoren mener vi vil spare rundt 17 000 kroner i året ved å gå over til elbil.
LES OGSÅ: Slik blir den elektriske utgaven av Opel Corsa
Det vanskelige dieselbilsalget
Men for å kjøpe en elbil må vi først selge en ti år gammel dieselbil. Det er åpenbart utfordrende å selge biler på fossilt drivstoff i og rundt storbyene.
Statens planøkonomiske grep rundt rammebetingelsene for bilkjøp og -salg har skapt en helt ny situasjon, slik store avgiftsendringer og sterke incentiver gjerne gjør. Verdier er endret, om ikke over natten så over et par år.
Ikke alle dieselbiler skal ha blitt rammet like hardt av elbil-stormen. Men et par ting gjør vår BMW 1-serie særlig utsatt. Den er en liten og relativt upraktisk bil, og neppe aktuell for familier. Og den befinner seg like utenfor elbil-eldoradoet Oslo.
I 2019 blir tilsvarende biler på Finn annonsert for mellom 68 000 og 88 000 kroner. Det er det kalkulatoren hos det nye nettstedet for bilsalg – nettbil.no – som forteller meg. Etter å ha lest dette, legger jeg den ut på finn.no, med prisantydning 79 000 kroner. M-sport-styling og nylig EU-godkjennelse, og et sortglinsende karosseri som jevnlig er spylt og polert, bør veie tungt.
Fire uker på Finn.no forløper i øredøvende stillhet. Jeg innser at bilen er priset for høyt. Og setter den ned til 69 000. Fortsatt stille.
LES OGSÅ: Slik blir den elektriske Honda e
Vi prøver nettbil.no
Sommeren står for døren. Det hadde passet fint å få salg av BMW og kjøp av elbil unnagjort før høsten kommer. Hva med nykommeren Nettbil? Er det et kurant alternativ?
Kort sagt fungerer Nettbil slik at biler meldes inn for salg, og bys på av 700–800 bilforhandlere. Bak nettstedet står gründeren Anders Espelund, som samarbeider med et utvalg av NAFs testestasjoner. Han er ikke overrasket over den labre responsen på Finn.
– Vi har mange kunder som har forsøkt å selge dieselbiler i sentrale strøk uten hell. Gjennom Nettbil får man tilgang til forhandlere over hele landet.
Biler som meldes inn for salg må leveres til en aktuell stasjon, som fotograferer og går gjennom bilen, og lager en statusrapport. Så blir bilen lagt ut på en budrunde, og det er opp til kunden å akseptere høyeste bud. I motsatt fall kan bilen hentes ut igjen, vederlagsfritt.
Men hvor ligger egentlig risikoen og en eventuell fortjeneste her?
– Kjøpsgebyr per bil avhenger av bilens verdi, men er fra 5000 til 10.000 kroner. Dette dekker kostnadene for NAF-test, bilder, annonsering, overtagelse av ansvar og Nettbil sin fortjeneste, forklarer Espelund.
Trekker kunden bilen sin fra auksjonen, koster det ikke vedkommende noe. Tapet er det Nettbil som må ta. NAF? De risikerer ingenting, for Nettbil betaler uansett for tilstandsrapporten.
– Forbrukermyndigheter anbefaler at du uansett gjennomfører en NAF-test før bilen selges. En komplett test koster fra 2390 kroner. Og dette er altså noe kjøper dekker når du selger gjennom Nettbil. En kostnad du ellers må ta som selger, forklarer Espelund.
Dårlige utsikter
Jeg melder inn BMW-en. Dagen etter ringer Andreas Homb Olsen fra Nettbil. Han stiller spørsmål om bilen, og informerer om prosessen.
Homb Olsen har også lokalisert BMW-annonsen på finn.no, og synes mitt prisestimat på 79 000 kroner ikke er så galt, men kanskje litt høyt.
Galt synes jeg derimot at Andreas' estimat er, hvis den selges gjennom Nettbil.
– Cirka 30 000 kroner kan du regne med å få, etter hva vi erfarer med denne typen biler.
Homb Olsen vet nok at mange vil steile over et prisestimat langt under hva man håper å få via Finn. Hvis du ikke kan akseptere en sum rundt dette, er det jo kanskje like greit at du trekker deg, sier han. Greit nok.
LES OGSÅ: Slik kjøper du brukt elbil
10-30% lavere enn på Finn.no
Men jeg hadde regnet med et noe høyere anslag siden Nettbil på nettsidene sine hevder at man må regne med 10–30 prosent lavere salgssum enn hva prisforlangende for slike biler er på Finn. Burde jeg ikke da, i verste fall, få 30 prosent lavere enn 68 000 kroner – 47 600 kroner?
Men som alt annet er det tallet med to streker under som teller. Utgifter til bil er et sammensatt regnestykke. Å realisere et verditap ved salg er én ting. Løpende driftskostnader gir et annet regnestykke.
Skambud hos Nettbil.no
Det er fredag 28. juni. Klokken 07.00 ruller BMW-en inn hos NAF Haslevangen i Oslo. Jeg tar farvel med en kjær bil, men tror nå mer at det blir et snarlig gjensyn.
Noen timer senere har NAF tilstandsrapporten klar. Slike rapporter er sjelden lystig lesning. Når en ti år gammel bil granskes med lupe, dukker det opp ting man ikke ante noe om. Rifter i skinnsetene. Små sprekker i lykteglass. Oljelekkasje/svette fra deler av motor og differensial. Det siste overrasker. Bilen har hatt både service og EU-kontroll det siste halvåret. Ingen har notert seg væskelekkasje der.
Men for NAF spiller det ingen rolle om bilen selges eller ei. De får uansett betalt for tilstandsrapporten. De er å vurdere som en nøytral instans her. Jeg må bare stole på rapporten.
Men de siste servicene, fra 2017 og desember 2018, er ikke tatt med. Hvorfor ikke? Jeg ettersender papirene for 2018, og håper på at det følges opp.
Rundt 13.00 tikker første bud inn. 13 000 kroner. Et skambud! En time senere; nytt bud. 14 000. Men Homb Olsen har advart meg om at budene er svært lave til å begynne med. Ha is i magen!
Så stiger det. 23 000. 31 000. 33 000.
Må ta et valg
Der stopper det. Og etter en stund ringer Homb Olsen. Kundeveileder, ja vel, men selvsagt også selger. Han synes ikke overraskende at budrunden har gått bra. Og hans prisestimat på 30 000 kroner var jo nesten spot-on.
Så – hva gjør jeg? Jeg kan jo sette prisen på Finn kraftig ned; la oss si til 60 000 kroner. Det vil gjøre min 1-serie til en av Finn's rimeligste i sitt segment. Men jeg vil også, etter kjøpsloven, være ansvarlig for feil og mangler i to år fremover. I verste fall kan det bli klaging og krangling.
Hva med innbytte? Jeg kontakter en stor forhandler av elbilen vi mest sannsynlig ender opp med, om det nå blir elbil da. Hvis vi kjøper en Leaf til drøye 100 000 kroner, hva kan jeg forvente å få i innbytte? Cirka 40 000 kroner, er svaret.
Bedre enn Nettbil.no. Sikrere enn å handle privat, men uten friheten til å velge og vrake i et stort antall biler på Finn.no.
Gjennombrudd mot elbil
Klokken tikker mot 12.00 dagen etter at BMW-en ble lagt ut for salg. Jeg har egentlig bestemt meg for å takke nei til prisen hos Nettbil. Men så oppdager jeg plutselig noe som endrer det hele.
En person i Åneby, bare 300–400 meter fra vårt hus, har lagt ut en Nissan Leaf for salg. En 2014-modell utstyrsspekket Tekna-versjon, med innlagt DAB-radio og et Bose-anlegg som blåser bort ørevoks som dugg for sol.
Eieren er bilmekaniker, og åpenbart et petimeter hva bilhold angår. Leaf'en ser nesten ny ut. Hyppig polert og lakkbeskyttet. Gått 56 000 kilometer.
Og prisen er interessant og forhandlingsbar – 114 000 kroner. En prøvetur og litt pruting senere tar vi hverandre i hendene.
Når Homb Olsen litt etter ringer, har jeg med andre ord snudd. Tar en sjanse, og aksepterer prisen hos Nettbil. Alternativet er å måtte vente til høsten, og muligens måtte sette prisen kraftig ned. Folk på døra, prøvekjøring, pruting. Ansvar. Og kanskje et dårligere kjøp?
Ulovlig lading
Elbil-eiere, ja vel. Men helt i mål er vi likevel ikke. Det tar elbil-ferskingene noen uker før vi blir oppmerksomme på at vi lader ulovlig via en stikkontakt ute, knyttet til en 16 A-sikring som deler kurs med gang så vel som soverom. Ikke at vi noen ganger kjenner varme i ladekabelen, men likevel – vi ønsker ikke å ta sjanser med potensielt brannfremkallende adferd. Og en 16 A-sikring, lar vi oss fortelle, er ikke laget for høy belastning over tid. Skjer det likevel, kan resultatet bli varmgang og smelteskader, og i verste fall brann.
Ladestasjon
Vi må ha vår egen ladestasjon! Slik vi ser mange av naboene har. Så da begynner vi å tråle et marked vokst frem i takt med elbilsalget, og temmelig uoversiktlig ved første blikk.
Vi oppdager at det er flere muligheter her. Man kan for eksempel kjøpe en ladestasjon selv, og kontakte en elektriker for montering. Noen elektrikerfirmaer kjøper opp ladestasjoner og tilbyr pakkeløsninger. Vi velger derimot en tredje variant.
Oslo-baserte Ladefabrikken er importør av diverse ladestasjoner, og samarbeider med elektrikerfirmaer over hele landet om montering. De tilbyr dermed også pakkeløsninger. Og akkurat når vi oppdager dem kjøres en kampanje på et produkt vi tror kan passe oss – en EO Mini.
Verdens minste hjemmelader
Dette er visstnok verdens minste hjemmelader, med integrert såkalt B-vern, som kan sees på som en jordfeilbryter. Dessuten har stasjonen bare et enkelt lite statuslys, og ikke den sedvanlig voldsomme tivolibelysningen vi har sette mange ladere på husvegger i nabolaget ha. Det liker vi, ikke minst fordi stasjonen skal plasseres tett på soveromsvinduet.
Dessuten får vi betydelig hurtigere lading. En vanlig stikkontakt er nemlig den klart tregeste måten å lade på, med effekt på 2,3 kW.
– Med 32 ampere strømstyrke vil dere kunne få opp til tre ganger raskere lading enn dere hadde. Men siden dere har en Leaf med en ombordlader som har 3,6 kW effekt, begrenser økningen i ladehastighet seg til seksti prosent hurtigere enn med en stikkontakt, forklarer daglig leder Øyvind Holst hos Ladefabrikken.
Smart lader
Men en brukt Leaf blir neppe den siste elbilen vi kjøper. Det er viktig å tenke fremover, og velge en ladestasjon som kan utvides med flere senere, og som ved hjelp av såkalt ALM-styring kjører ledig el-kapasitet i huset over på lading av elbil.
En annen viktig ting – ladestasjonen vi har valgt kan oppgraderes til å bli en smartlader, som utnytter strømprisenes variasjoner gjennom døgnet, og velge lading når den er på sitt laveste. Det er den som regel om natten. For oss er ikke dette så viktig i dag, siden vi kun lader om natten.
14.900 kroner kostet det for en ferdig montert EO Mini tilknyttet en egen kurs med 32 A sikring og maksimalt 7,4 kW lading. Rimelig? Vi vet jo egentlig ikke, kampanjepris eller ei. Bildet kan være endret i dag, og hver og en må sjekke et marked i stadig endring.
Det er uansett ofte monteringen som koster mest. Der og da blir en telefon til vår lokale elektriker, som vi normalt bruker, avgjørende. For meg høres det ut som et tilbud du bør gå for, er beskjeden vi får.
Fire times jobb
Thomas Rimereit fra et annet lokalt elektrofirma – Merelektro, som er en av Ladefabrikkens samarbeidspartnere – dukker opp som avtalt en tirsdag morgen, og starter på jobben som tar rundt fire timer.
– Vi setter aldri opp stikkontakter som ladestasjon for elbiler, kan han fortelle. – Kun skikkelige ladestasjoner som kommuniserer med elbilen. En ladestasjon gir for eksempel ikke fra seg strøm før den får kontakt med en elbil som forteller at alt er ok.
Rimereit ser at vi ikke har overspenningsvern, noe som i dag er et krav, også for å installere ladestasjon. Overspenningsvern skal som kjent beskytte elektronisk utstyr mot plutselige spenningsvariasjoner man for eksempel kan få ved lynnedslag.
Huset er fullt av strømtilkoblede duppeditter, så vi bestiller like godt overspenningsvern på hele sikringsskapet, noe som koster oss 2500 kroner ekstra (ville blitt 1500 kroner ekstra bare for kursen til ladestasjonen).
Så alt i alt blir prisen for en ladestasjon som gir oss sikrere og 60 prosent raskere lading, pluss overspenningsvern for hele huset, 17. 400 kroner.
Denne saken ble første gang publisert 19/10 2019, og sist oppdatert 28/02 2020.
