Teknikken bak Yamarin Cross

Derfor er alumiumsbåten sterk

Yamarin satser både på glassfiber og aluminium. Vi har sett hvordan de nye Cross-båtene er bygget for å tåle den tøffe bruken de innbyr til.

Pluss ikon
KREVENDE: Etter en detaljert gjennomgang av utviklingsarbeidet og produksjonen av Cross-modellene vil vi hevde at det er krevende å bygge et aluminiumsskrog.
KREVENDE: Etter en detaljert gjennomgang av utviklingsarbeidet og produksjonen av Cross-modellene vil vi hevde at det er krevende å bygge et aluminiumsskrog. Foto: Terje Bjørnsen
Sist oppdatert

44 mil med båter

Yamarin satser for fullt både på glassfiberskrog og Cross-modeller i aluminium. Om noen år skal det blir spennende å se hva markedet foretrekker. I mellomtiden fortsetter Yamarin sin omfattende produksjon. Siden starten i 1972 og frem til i dag har man bygd drøyt 70 000 Yamarin-båter.

Tar man en gjennomsnittslengde på drøyt 6 meter og liner opp båtene etter hverandre, betyr det en lang rekke på rundt 44 mil. Eller rundt regnet Yamarin-båter sammenhengende i en rekke fra Flekkefjord til Oslo på E 18.

Norge har i mange år vært et av Yamarins viktigste eksportmarkeder, og da er det kanskje ikke så merkelig at det er mange Yamarin-båter å se langs vår langstrakte kyst. I år er det altså 40-årsjubileum, og det feires selvsagt med både jubileumsmodeller og lansering av spennende nyheter.

Om du tror det er enklere å sveise sammen et aluminiumsskrog med noen platebiter, tar du helt feil.

For å være ærlige, trodde nok også vi at produksjon av skrog i aluminium var mye enklere enn det faktisk er.

Etter en detaljert gjennomgang av utviklingsarbeidet og produksjonen av Cross-modellene, er inntrykket et helt annet. Vi vil hevde at det er mer krevende å bygge et aluminiumsskrog.

I alle fall når man må være pinlig nøyaktig og med innerliner i glassfiber som skal passe som hånd i hanske.

Akkurat det var en av erfaringene Yamarin også gjorde i starten. Det var få underleverandører som hadde så stor presisjon at de

kunne tilpasses de høye nøyaktighetskravene som var helt nødvendige for Yamarin.

Finnene fortrekker aluminiumsskrog

Det er selvsagt flere grunner til satsingen på de nye modellene med alu-skrog. Først og fremst får man et mye tøffere skrog som tåler et dunk mot en stein eller svaberg. En annen viktig faktor er at aluminiumskrog enklere kan gjenvinnes 100 % og får gjennom det en miljøgevinst.

En kikk inn i krystallkula forteller at det bør være ganske opplagt at man vil møte langt strengere krav i fremtiden for hvordan man skal bli kvitt gamle båter.

Nå har vi i utgangspunktet trodd at man ville få lettere skrog ved å benytte aluminium, men det er bare marginalt på Cross-modellene.

I tillegg til de nevnte fordelene, kan vi også legge til et enklere vedlikehold. Bunnstoffing (med riktig bunnstoff) må man selvsagt ha i saltvann, men over tid kan man se bort fra polering. Etter noen år blir skroget matt i overflaten, og det oksiderende laget bør helst ikke fjernes. For det beskytter aluminiumsplatene.

Når det er sagt, har satsing på modeller med alu-skrog opplagt en markedsstrategisk betydning. I Finland - hvor man har et oppegående båtregister - er tallenes tale ganske klare.

I 2011 var markedslederen Buster med 1117 registrerte båter. Yamarin ligger som nummer to med 561 båter, og på tredjeplass er Silver med 493 båter.

Finnene foretrekker altså båter i aluminium - eller i det minste med alu-skrog som Silver og nå Cross-serien.

På eksportmarkedene varier nok dette litt, men også her hjemme er det økende interesse for metall-variantene.

En stor produsent som Yamarin vil selvsagt være med i denne kampen om kundene. Skal man kapre kunder, må man også komme med noe nytt.

Det har Yamarin i stor grad klart ved å satse på et mer strømlinjeformet design og skrog med førsteklasses sjøegenskaper.

Årsaken til at man har valgt grå farge på dekket er for å gjøre det enklere å holde pent. Med puter i blått og sølv blir fargevalget ikke det mest spennende.

Selv om man satser på aluminium, er det jo fullt mulig å bruke sprekere farger på gelcoat og interiør, men det er kanskje den tøffe marinefargen kundene liker?

Voldsomme krefter

HEFTIGE KREFTER: 3D-illustrasjonen viser hvor det er lagt inn ekstra forsterkninger for å tåle de voldsomme påkjenningene som kommer i tøff bølgekjøring. ILLUSTRASJON: Yamarin
HEFTIGE KREFTER: 3D-illustrasjonen viser hvor det er lagt inn ekstra forsterkninger for å tåle de voldsomme påkjenningene som kommer i tøff bølgekjøring. ILLUSTRASJON: Yamarin

At man på Cross-modellene har høye presisjonskrav, er en side av saken. På fabrikken studerer vi først skroget til 53-serien og imponeres over de kraftige avstivningene i bunnen. Enda mer imponerende er 63-skroget.

Her er det kraftige avstivninger i bunnen, avstivninger i skrogsiden og diverse kraftige kryssavstivninger. Det ser rett og slett utrolig solid ut.

Ikke en eneste av avstivningene er tilfeldig plassert. I 3D-programmer er skroget stresstestet, og deretter er prototypene testkjørt med maksimal motor og så ekstremt som mulig. Etter omfattende testing vet man så nøyaktig hvor de største belastningene kommer.

Med full fart i sjøgang kan kreftene i bunnen på en 61 CC Cross komme opp i en belast- ning på 4500 kg pr. kvadratmeter eller tilsvarende 7 G.

Skal skroget tåle slike belast- ninger over tid, sier det seg selv at det må avstives helt korrekt og så omfattende at det blir stivt nok. Dette krever detaljerte be- regninger, og det er akkurat det Yamarin og utviklingsteamet bruker tid på. I tillegg benytter man aluminiumskvalitet som man normalt bare finner i båter for profesjonell bruk.

I praksis betyr det at man benytter 5083-aluminium som har en holdfasthet 57 % sterkere enn 5754-aluminium som er mer vanlig i denne type båt. Det betyr sterkere og stivere plater i hele skroget.

Yamarin har satset mye på å finne frem til korrekt sveisetek- nikk. Gevinsten ligger i at platene ikke får synlige buler og ujevnhe- ter om man sveiser fast en avstiv- ning på innsiden. Platene beholder sin jevne og glatte overflate der avstivningene sitter på innersiden.

I konstruksjonen ligger også forsterkninger for trailerkroken forut, mens det i akterspeilet er klargjort for fester av badestige, trimplan og ekkoloddgiver.

Lav skrogstøy

Vi har kjørt flere av Cross-modellene under til dels tøffe forhold. Og blitt imponert over det lave støynivået i båten. Svaret ligger altså i et kraftig avstivet skrog og bruk av litt tykkere plater.

STRESSTEST: FEM-tegningen (Finite Element Metod) viser hvordan kreftene fordeler seg i skroget når man lander i en bølge. ILLUSTRASJON: Yamarin
STRESSTEST: FEM-tegningen (Finite Element Metod) viser hvordan kreftene fordeler seg i skroget når man lander i en bølge. ILLUSTRASJON: Yamarin

Før den støpte innerliner monteres i skroget, blir det sprøytet på skum som dekker det aller meste av hulrommet mellom skrog og innerliner. I tillegg til å virke som oppdriftsmiddel, demper det selvsagt støyen betydelig.

Skrogene består av ferdige deler med nøyaktig tilpasning, og skroget sveises mens det står på en jigg for å unngå skjevheter.

At man i produksjonen av aluminiumsskrog slipper problematikken med korrekt arbeidstemperatur, herding og utslipp av styrengass, kan også føres opp på plussiden.

Etter å ha sett både utviklingsarbeidet og hvordan skroget er avstivet, har vi to ganske klare oppfatninger: Cross-skrogene tåler mye, og det er langt mer omfattende å bygge alu-skrog enn det vi hadde trodd.

Når man i tillegg skal ha hvert eneste aluminiumsskrog nøyaktig tilpasset det formstøpte innerskroget av glassfiber, er det ingen rom for avvik, selv om båten settes sammen av to forskjellige materialtyper.

MATERIALMØTE: Her møter innerskroget av glassfiber ytterskroget av aluminium. I 53-modellene sprøytes skum som både fungerer som oppdriftsmiddel og støydemping mellom skrogene. FOTO: Ulf Terje Johnsen
MATERIALMØTE: Her møter innerskroget av glassfiber ytterskroget av aluminium. I 53-modellene sprøytes skum som både fungerer som oppdriftsmiddel og støydemping mellom skrogene. FOTO: Ulf Terje Johnsen

Les også:

VIKTIGE STEG: Steglisene i bunnen er med på å bestemme hvordan båten skal oppføre seg i sjøen. ILLUSTRASJON: Yamarin
VIKTIGE STEG: Steglisene i bunnen er med på å bestemme hvordan båten skal oppføre seg i sjøen. ILLUSTRASJON: Yamarin

Denne saken ble første gang publisert 23/05 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.

Les også