Å hate bilen, er en innrømmelse av at du ikke forstår noe

KOMMENTAR: For noen år siden sto den rødgrønne regjeringen for en av nyere tids største politiske tabber. Det ekstra triste var at det skjedde med nesten unison støtte fra opposisjonen og miljøorganisasjoner som ikke klarte å ha mer enn én tanke i hodet på en gang.

Mot advarslene fra fagfolk, innførte de en politikk som var skreddersydd for at folk skulle kjøpe dieselbiler.

Og det norske folk fulgte opp uten å blunke: Over natten ble salget av dieselbiler i Norge nesten doblet.

Ga fullstendig blaffen - skapte en krise

Det er velkjent at diesel og bensin har hver sine styrker og svakheter, og at at bruken avgjør hva som er det beste valget.

Men politikerne brydde seg ikke om ting som uønskede konsekvenser. Målet var at en skulle redusere CO2-utslipp - og de ga fullstendig blaffen i at diesel er viden kjent for å slippe ut mye, mye mer helseskadelige stoffer enn bensinbiler. Det var ikke noe problem, ble det hevdet.

Resultatet ble som det måtte: Når stadig flere av bilene i byene begynte å slippe ut store mengder giftig eksos, begynte en å snakke om giftlokk over byene, pusteproblemer for barn - og dødsfall blant eldre.

Les også: - De som i klimaets navn fremmet dieselbiler, var plutselig ansvarlige for at barn ikke fikk puste

Nærmest over natten hadde en innført en folkehelsekrise. Og bilistene fikk skylda og kostnaden ved å rydde opp, ikke politikerne som hadde regissert en helt unødvendig skandale.

Det eneste det er politisk korrekt å hate

Dette ble den virkelige starten det eneste politisk korrekte hatet som i dag eksisterer: Hatet for bilister.

Det fikk sin foreløpige topp da NAF - Norges Automobilforbund - fant ut at det var så kjipt å stå på bilistenes side, at de snudde på hælen og endret hele sin filosofi: Bilorganisasjonen skulle ikke lenger snakke bilistenes sak - men jobber i stedet for å få bilistene til å la bilen stå. Og lar de ikke bilen stå, så vil de overvåke kjøringen til enhver tid.

Bilhatet har nå gått så langt, at det ikke engang lenger er nødvendig å bruke gode, velfunderte argumenter i debatten. De gode argumentene finnes, men så lenge du kan snakke dritt om bilister, er det godt nok.

Et godt eksempel fikk vi på dette nylig da Kjetil Rolness skrev at han mente bilismen burde dø ut - primært i byen. Ikke noe vondt om Rolness, men han har ikke utmerket seg som transportekspert. Resultatet er en blanding av en del ren fakta, feilslutninger, faktafeil og ideologisk hat mot at barnefamilier skal få dagene til å gå opp.

Han tror ikke på elbiler i Norge, fordi det i deler av verden mangler strømnett. Han tror tunge elbiler sliter mer på bremsene som skaper svevestøv, mens faktum er motsatt. Han tror åpenbart det bygges mange småhus i Oslo med to parkeringsplasser, når virkeligheten er at en skal rive vanlige hus og erstatte dem med boligblokker. Og han tror også at bilistene påfører samfunnet mye høyere utgifter enn de betaler i avgifter - uten et øyeblikk å reflektere over at det faktisk ikke finnes noe regnskap om hvilke samfunnsmessige fordeler bilene gir.

Og slikt kunne vi fortsatt, men problemet er ikke Rolness' artikkel - men trenden der en tror at ethvert angrep mot bilismen er et angrep mot det onde.

Har ikke kapasitet til å ta imot alle bilistene

De fleste kan nok være enige om at å designe byen for at alle skal kjøre bil til enhver tid ikke er noen god idé. Få har derimot reflektert over at Oslo har gjort seg totalt avhengig av at folk fortsetter å bruke vanlige diesel- og bensinbiler i stor skala i all overskuelig fremtid.

Oslo er avhengig av massiv, forurensende biltrafikk.

Et godt eksempel på hvordan Oslo har gjort seg totalt avhengig av bilismen, er at kollektivsystemet ikke er skalert til å ta imot særlig mange flere passasjerer i rushtiden.

For noen år siden ble for eksempel forbud mot dieselbiler på veldig forurensende dager stanset før det ble igangsatt. Ikke fordi det var et inngrep i folks hverdag, men kollektivtransporten kunne rett og slett ikke ta unna alle menneskene som kjørte dieselbiler. Togene og T-bane var - og er - allerede stapp fulle.

I Oslopakke 3 har en likevel vedtatt at biltrafikken inn til Oslo skal strupes lenge før de har alternative kollektive løsninger på plass. Fornebubanen er neppe ferdig før i tidligst 2024 - og mer kapasitet på T-banen gjennom sentrum står tidligst ferdig i 2030.

Mer påfallende er det at de alternative kollektive løsningene, skal finansieres med bompenger betalt av bilene en ikke ønsker at skal være på veien.

«I Oslo er bidraget fra bompenger til kollektivtrafikk 93%, inklusive tiltak for sykling og gåing i avtaleperioden», kan man lese i avtalen om Oslopakke 3. For hele pakken er det «bare» 85 prosent.

Vi snakker om rundt 50 milliarder kroner.

For hver passering en bensinbil gjør i bomringen i rushtiden i Oslo fra neste år, går 49,30 kroner til kollektivt - mens 3,70 kroner går til veitiltak. På enkelte dager går 149 av 160 kroner kollektivtransporten.

Les også: Vil femdoble bompengene på enkelte dager

Det er virkelig så enkelt som at hvis politikerne når sine store mål om at folk dropper bilen, så er det ikke penger til å drive kollektivtrafikken.

Har bilhatet kommet til litt feil tidspunkt?

Hever vi blikket litt fra storbygryta, er det mer betimelig å spørre om det å hate bilistene er konstruktivt i det hele tatt.

Utenfor de store byene er det i praksis ikke noe kollektivtilbud å snakke om, og kostnadene ved å etablere et tilfredsstillende kollektivtilbud i hele landet er så store at det ikke har noe for seg. Det er dessuten lite som er så klimafientlig som en nesten tom buss som kjører rundt.

Bilismen i Norge er helt nødvendig for at folk skal komme seg til jobb, butikk, barnehage og generelt få livet til å gå rundt. Til og med Miljøpartiet de Grønne innrømmer dette, for deres mål er at 90 prosent av biltrafikken utenfor byene skal bestå.

Det finnes fortsatt de der ute som mener at vi må slutte å investere i veier for å redde klimaet, og at vi må slutte å flytte på oss. Jeg klarer derimot ikke å se poenget.

De fleste ser ut til å være enige om at elbiler er fremtiden, og vi står nå overfor en batterirevolusjon som gjør at den fremtiden er fryktelig nær. Og i en verden som satser stadig mer på fornybar energi, mens en skal fase ut fosilt drivstoff: Nøyaktig hva er problemet med at folk får ha friheten til å bevege seg dit man vil - når man vil?

Les også: Ampera-e får lengre rekkevidde enn Model S - til halv pris

Er toget eller bussen virkelig det unisont beste valget for alle, alltid - i en fremtid der bilen ikke skaper verken lokale eller globale utslipp?

Da en skulle utrede lyntog i Norge, fant en ut at det ikke engang i et 60-årsperspektiv hadde en positiv klimaeffekt. Økonomisk var det en umulighet.

La oss for all del satse mer på kollektivt i byene - og kanskje mellom regioner. Men kanskje vi skal tenke tanken på å bygge ut alternativene før en begynner med pisken?