25 år med Porsche Boxster

Det er 1996, og på et hotellrom i nærheten av Köln sitter en Vi Menn-journalist og leser pressemappe med en litt betuttet mine: «Vannavkjølt boksermotor på 2,5 liter. Vann­avkjølt! En Porsche-motor skal jo være luftavkjølt – den gir det karakteristiske snerret alle Porsche-elskere kan lytte henført til.»

Journalisten bruker ikke lang tid på å bli sjarmert av den nye midtmotor-roadsteren. Boksersnerret er nemlig på plass, for motoren er en av de første der moderne lydtuning av eksosrør og manifold bidrar til lydbildet. Dessuten kjører den nye Porsche-kreasjonen forbasket bra: «Finn deg en krokete småvei og futt rundt i 80 km/t, og du vil sverge på at Michael Schumacher er en håpløs sinke i forhold. Et herlig selvbedrag..»

Roadsternes tiår

1990-tallet var roadsterens tiår, der Mazda sparket det hele i gang med sin fenomenale MX-5, og inspirerte dermed alle bilprodusenter med sportsbilambisjoner til å gjøre det samme. Porsche kom lovlig sent til selskapet, og i 1996 hadde allerede BMW og Mercedes lansert Z3 og SLK. Resultatet ble temmelig presist oppsummert i Vi Menn: «... man skal stå tidlig opp om morgenen for å konkurrere med SLK og Z3, men hos Porsche har man øyensynlig vært oppe lenge før Fanden fikk på seg tøflene.»

Det er lett å glemme, med suksessen som har fulgt Porsche de siste 25 årene, at firmaet var i en langt mer utsatt situasjon på 90-tallet. De aldrende 968 og 928 var på vei til historiebøkene, og igjen sto en litt udatert 911 til å bære firmaet videre.

Moderniseringen i teknikk og modellutvalg startet på mange måter med den første Boxster. Et enda tydeligere signal kom året etter: Da dukket også Porsche 911 opp med vannavkjølt boksermotor – og måtte gud forby – automatgir i tillegg. Seddelpressa Cayenne var fortsatt fem år unna, men med Boxster og ny 911 hadde Porsche kjøpt seg ekstra tid.

Velmenende purister

Et sikkert velmenende hylekor av Porsche-purister buet på det aller meste Porsche prøvde seg med av nye ting på 1980- og 90-tallet. Og den nye Boxster fikk sin del av en tidvis urettmessig kritikk. Den viktigste gikk på at 2,5-literens 204 hester og 245 Nm var «for lite». Da glemte sutrekoppene et par sentrale ting: Med 0–100 km/t på 6,9 sekunder og toppfart på 240 km/t var Boxster blant de hvasseste av den nye roadster­generasjonen, og kostet under halvparten av en 911.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I 2000 var det tid for første facelift av Boxster, og Porsche hadde tatt hensyn til ønsket om mer effekt. Standardutgaven fikk 2,7 liter, 220 hk og 260 Nm. Men den største forskjellen utgjorde S-modellen, med 3,2 liter, 252 hk og saftige 305 Nm. Med 0–100 km/t på 5,9 sekunder og toppfart på 260 km/t begynte det å lukte ordentlig sportsbil av Boxster S.

En tur for historiebøkene

Slik det sømmet seg for Vi Menns bilredaksjon på 2000-tallet kunne vi ikke la dette passere ubemerket. Og la opp til en intrikat testlogistikk, der undertegnende på vei hjem fra skiferie i Italia skulle plukke opp Boxster S i Stuttgart. Mens to kolleger stappet seg selv og en ukes bagasje i en Honda S2000 i Oslo. En prestasjon det fortsatt ikke er funnet noen fysisk forklaring på.

I S2000 ble kursen ble satt for München, der ventet en BMW Z3 M Roadster og de to farende fra Oslo kunne skille lag før trangboddheten i S2000 endte med håndgemeng. Følget samlet seg i det italienske superbilmekkaet Modena for tre dagers roadstertrip i et vårlig Italia.

I løpet av turen oppsto tilstanden «roadsterhånd» – en mer sjelden, men langt mer trivelig variant av lidelsen «musearm». Sammenhengen ble beskrevet slik av biljournalist Lars Ola Sandelien i Vi Menn Bils vårutgave i 2000:

«Finnes det virkelig noen mennesker her i verden som ikke liker dette, tenker jeg, der jeg ratter Boxsteren oppover en italiensk fjellside. Ville for eksempel SV-politiker Kristin Halvorsen, hvis forhold til bil og trafikk i alle fall offentlig er tuftet på gammalraddistanker om at toget skal redde verden, ha sittet med det samme dumme fliret rundt munnen som meg? Hvis hun altså hadde lurt seg til å leie en Porsche Boxster S og reist rundt på en hemmelig langweekend i Italia? For fru Halvorsens del håper jeg det. For jeg vil hevde at de som ikke fryder seg som barn når mild italiensk vårvind river i håret og Porsches nydelige boksermotor brummer 20 cm bak ørene, de har kort og godt et problem. Det er altså da man pådrar seg roadsterhånd. Som kort fortalt er en overbelastningsskade i håndleddet som følge av mer enn entusiastisk vridning på rattet på svingete fjellveier. Kombinert med heftig giring og unødvendig mellomgass.»

En ny forkortelse

I løpet av turen gjorde egenskapene til Boxster S at det oppsto et akronym som for en periode ble en slags institusjon i Vi Menn Bil-redaksjonen: P.E.P. Igjen får Sandelien lov til å forklare:

«P.E.P. Sa vi til hverandre etter hvert som en ene etter den andre hadde avsluttet et legg bak rattet på Boxster S. Og smilte litt fårete. Hva P.E.P. betyr? Porsche er Porsche. Kort og godt. Jeg har nevnt det før, og tvinges til å nevne det igjen: De vet så inderlig godt hva de holder på med, gubbene som jobber på Porsches sportsvognsmie i Stuttgart-Zuffenhausen. Dette er et ufravikelig faktum, atter bevist ved Boxster S. Dette er noe så enkelt og likevel så komplisert som en komplett sportsbil som inneholder alt.»