- Jeg var livredd for at folk skulle se dobbelthaken min
Det snakkes mye om photoshopping av modeller i motemagasiner og i reklamer. Men hva med bildesensuren, filterne og redigeringen vi tilfører våre egne personlige bilder?
Med Instagram, Facebook, Twitter og alskens sosiale medier, har vi de siste årene nærmest fått velge hvordan andre skal se oss.
Vi redigerer oss selv
Noen ganger er det sannheten vi viser, men ofte er deler av kroppen croppet ut, et varmt filter for finere hud lagt på, og med digitale kameraer er kun de beste bildene valgt ut.
Og med «de beste», mener jeg selvfølgelig de bildene vi selv synes er nettopp det. Men er det så lurt å kun vise seg i én spesifikk posering, gjerne med kameraet holdt høyt oppe og ansiktet i profil (les: for å se tynnere ut)?
Hvis alt man ser av seg selv, er en femtedel av den man egentlig er, kan det ikke være lett å miste kontakt med sin egen kropp og utseende da?
Selv om jeg ser mange som gjør denne formen for bilderedigering av seg selv, refererer jeg egentlig til meg selv her...
- Jeg var livredd for å vise dobbelthaka
Ved å kun ta en rask titt i bildearkivet mitt på Facebook, kan jeg ta et hvilket som helst bilde og se nøyaktig hvilken periode i livet mitt det er fra.
Bildene som kun viser ansiktet fra profil, helst med litt trutmunn, er fra den tiden der jeg ikke var komfortabel med meg selv og min egen kropp.
Det betyr ikke at jeg nødvendigvis var tjukk eller stygg, det forstår jeg jo nå, men tankene jeg hadde om meg selv da disse bildene ble tatt, trodde tydeligvis det.
Jeg var livredd, rett og slett, for at folk skulle se dobbelthaka mi. Akkurat som om de ikke ville sett den når de møtte meg i levende person?
Bilder slettet for alltid
Jeg har også en tidsglippe i livet mitt der det ikke finnes bilder av meg i det hele tatt. De ble digitalt slettet på stedet fordi de ikke var «gode nok». Det var selvfølgelig meg selv på bildene det egentlig var noe «galt» med.
Igjen ville jeg ikke at folk skulle «tro» at jeg var tjukk. Men jeg var jo det, og å skjule det for meg selv løste jo ikke akkurat saken.
Nå synes jeg det er trist at jeg ikke har noen bilder jeg kan se tilbake på og mimre - fra tiden jeg var 20 til 22 år.
Ekte bilder = kontakt med egen kropp
Etter snart ti år som makeupartist, stylist og journalist var det aldri bilder av meg selv som var i fokus.
Men da jeg begynte som en nærmest stuntreporter for kamille.no og Klikk Mote i fjor høst, med stylingvideoer hvor jeg ikke bare kunne filme ansiktet mitt i profil, kom jeg endelig helt i kontakt med kroppen min igjen.
Det ble viktig for meg å vise hele meg - kropp og ansikt. Fin eller stygg.
Og da jeg i tillegg startet bloggen iknowthatmagazine.blogg.no, og leserne tok imot antrekksbildene mine med stor glede og lovprisende ord, var selvoppdagelsen komplett.
Uansett om jeg var en størrelse 48, og ikke tok bilder som var i nærheten av å ligne en tradisjonell moteblogger - som hadde vært min store frykt, så var det helt ok.
Ikke forkast stygge bilder
Å ville ta fine bilder av seg selv er og skal være lov. Det tror jeg bare er helt naturlig - vi vil jo selvfølgelig føle oss vakre.
Og jeg skal være den aller første til å innrømme at jeg fortsatt har poseringer som jeg liker bedre enn andre, men i dag har jeg mange forskjellige - mens jeg tidligere bare hadde én.
Men det er viktig å ikke forkaste bildene vi ikke synes er fullt så heldige heller.
Hvis jeg først synes et bilde ikke er så fint, så tar jeg meg en ekstra titt og prøver å finne noe jeg liker, eventuelt litt humor i det.
Derfor har jeg velvillig lagt ut bilder av meg selv på huk i shapingundertøy og i vaske-outfit, som ikke er ment til å være flatterende; bare ærlige.
Motebloggere inspirer - men er det nødvendigvis sant?
For selv om jeg liker motebloggere, og finner en form for inspirasjon hos både Ulrikke Lund, Nette Nestea og Fotballfrue, og bildene de tar er virkelig forseggjort - så er det fint med en motvekt til dette også.
Sarah fra bloggen sisteplass.blogg.no, en fantastisk morsom blogg forøvrig, har valgt å gjøre helt motsatt av motebloggerne - og legger konsekvent ut bilder av seg selv som ikke er ment å være flatterende.
Hun har skapt en genial bevegelse, og har derfor blitt en av landets mest leste bloggere. Men vi trenger ikke alle å måtte gjøre Sarahs greie heller.
Ærlighet varer lengst
La oss bare være litt mer ærlige med oss selv og hvordan vi ser ut - og vil se ut.
Jeg har hatt dager hvor jeg har prøvd den berømte moteblogger-poseringen ved å se ned som om man leter etter noe på bakken, eller den klassiske «jeg løper over gata mens noen roper på meg bakfra»-versjonen.
Men det er ikke meg, og det er helt ok.
Så, se deg selv i speilet, ikke forkast alle bildene av deg selv som du ikke er 100 prosent fornøyd med, og ta bilder andre legger ut på sosiale medier og blogger med en klype salt.
Verden kan ofte se veldig perfekt ut på bilder, hvis man vil - men de viser ikke nødvendigvis hele sannheten.
Les også:
- Jeg stinker som bunnen av en øltønne i dagevis etterpå
Her er sommerens fineste fletter
Nøttene som vasker klærne dine rene
19 millioner har sett den utrolige forvandlingen
Meld deg på vårt nyhetsbrev og vær med i trekningen av en veske fra Marc by Marc Jacobs!