Fra sofaen til triathlon

Den 28.juni fullførte jeg mitt første triathlon, olympisk distanse (1,5 km svømming, 40 km sykling og 10 km løping).

Bare det å fullføre et triathlon for første gang er stort for mange.

For meg var det en milepæl med tanke på at jeg tilbake i 2011 veide hele 141 kg.

Vi spoler tilbake til desember 2010. Jeg var ulykkelig, i ekstremt dårlig form og jeg kunne ikke gå opp en trapp uten å bli andpusten.

Bobla sprakk

Klærne mine lignet mest på telt i nitriste farger, og selv om jeg så meg selv i speilet når jeg tok på maskara, så jeg allikevel ikke meg selv på en ordentlig måte. Jeg prøvde å være blid og smile, men innerst inne hadde jeg det ikke noe bra med meg selv.

I januar 2011 tok jeg mot til meg og gikk på vekta. Den var høyere enn noensinne, og bobla sprakk. Nøyaktig hvor mye jeg veide vet jeg faktisk ikke, men jeg går utifra 141 kg fordi dette er det høyeste vekttallet jeg noen gang skrev ned.

Jeg visste at jeg var nødt til å gjøre noe NÅ. Jeg måtte ta tak i livsstilen min og gå ned i vekt. Ikke bare fordi jeg følte meg utilpass i egen kropp, men på grunn av helsa mi.

Vendepunktet

For meg ble dette et vendepunkt. Jeg startet først på egen hånd ved å kutte ut brus og godis, og gjorde endringer med kostholdet mitt. Samtidig begynte jeg å bevege meg mer.

I april 2011 tok jeg kontakt med en personlig trener. Jeg fikk en treningsplan og en kostholdsplan, og sakte men sikkert over et år fikk jeg interessen opp for trening og en sunn livsstil. Trening har ikke kommet lett for meg, heller ikke et sunt kosthold.

I starten måtte jeg bare bite tennene sammen og gjøre det fordi jeg visste det var bra for meg. Jeg har hatt uendelig mange runder med meg selv på veien, uendelig mange nedturer hvor jeg har robbet kjøkkenskapene og uendelig mange tilbakeslag.

Enda viktigere, jeg har også hatt mange oppturer og situasjoner hvor jeg har forstått at jeg faktisk har lært noe, og for hvert skritt tilbake har jeg gått to frem igjen. Jeg har aldri gitt meg, jeg har alltid reist meg opp igjen, og jeg tror det er mye av hemmeligheten til de som lykkes.

Har jeg gjort feil på veien? Selvsagt, og det tok noen år å finne ut av saker og ting. Det handler tross alt om å finne DIN livsstil og noe du kan leve med over tid.

Endret livsstil

I 2013 viste vekta 60 kg mindre enn i 2011. Jeg følte meg fantastisk i bryllupet mitt tidligere det året, og avsluttet med en fotoshoot i slutten av desember som en belønning for den harde jobben min.

På to år hadde jeg gått ned et helt menneske i vekt, gått fra å hate trening til å faktisk like det, og endret livsstilen totalt.

Historien kunne sluttet der, men det gjorde den ikke. Mange, inkludert meg, tror at så lenge de går ned i vekt og man blir mer fornøyd med kroppen så går alt av seg selv.

2014 ble et veldig vanskelig år hvor jeg igjen gikk litt opp igjen i vekt. Jeg ville bare se bra ut, men hvor konkret er egentlig det? Det ble på mange måter en nedtur for jeg trodde ting ville ordne seg automatisk når jeg gikk ned i vekt.

Jeg ville like kroppen min, føle meg bra og brått ville hele livet bli fantastisk. Slik er det ikke. Jeg oppdaget at det var nå den virkelige jobben begynte.

Vanskelig og tøff jobb

Selv om jeg gikk ned i vekt på en sunn måte, ved å trene og spise sunt, så var ikke måten jeg levde på en ordentlig livsstil. Jeg tror det var viktig for meg å være såpass streng som jeg var, men i 2014 begynte jobben med å virkelig få hodet med på veien.

Jeg måtte begynne helt på nytt, jobbe med hodet og endre en negativ tankegang. Jeg innså at utseende og kropp faktisk ikke betydde så mye for meg, så lenge jeg ikke hadde det bra med meg selv innvendig.

Til tross for massiv vektnedgang var jeg fremdeles misfornøyd, og det tok en stund før jeg oppdaget at det hadde med hvordan jeg tenkte på meg selv.

2014 ble derfor en liten nedtur for min del. Jeg hadde mye jeg måtte finne ut av og jobbe med på egen hånd. Vekta gikk litt opp, men med tanke på at jeg i desember 2013 lå på kun 800 kcal om dagen så er det kanskje ikke så rart?

Mange gamle vaner kom tilbake, og jeg skulle ønske jeg kunne si jeg gikk opp i vekt på en sunn måte. Det gjorde jeg ikke, og det merket jeg på kroppen. Å gi seg var heldigvis fremdeles ikke et alternativ. Jeg kunne lett latt meg demotivere og gå tilbake til den gamle livsstilen, men jeg var fast bestemt på å finne ut av dette og ikke gi meg.

Jeg er bra nok

Sakte, men sikkert, begynte jeg å like meg selv. Jeg klarte å like kroppen min selv om den ikke var perfekt, og fokusere på det positive. En sunn livsstil handler om balanse, og denne begynte jeg endelig å finne.

En livsstil der jeg trente, beveget meg og spiste sunt, men hvor det også var plass til å nyte livet, selv om kanskje selve vektnedgangen gikk saktere. Jeg begynte å måle fremgang i prestasjon og hvordan kroppen føltes, i stedet for å kun se på vekt og hvor flat magen var.

Treningsgleden kom tilbake, og jeg følte at jeg endelig at jeg begynte å finne min vei! På samme tid tok jeg også valget å utdanne meg som personlig trener. Både for å lære mer for min egen del, men også fordi jeg ville jobbe med det som var blitt en stor lidenskap.

På bryllupsreisen min i januar 2015 bestemte jeg meg for å kose meg i bikini og la kropp være kropp! Jeg trente fordi jeg ville, og jeg koset meg uten dårlig samvittighet.

I februar satt jeg meg som mål om å fullføre en triathlon til sommeren! Målet var først sprint-distansen, men når jeg først gjør noe går jeg like gjerne all in. Dermed ble det Olympisk distanse som ble målet. Jeg tok kontakt med en coach som la opp program for meg, og de siste 4-5 månedene har jeg trent målrettet mot triathlon.

Jeg innså at jeg faktisk kunne være både frisk, sunn og sterk selv om jeg fremdeles hadde noen kilo ekstra, uansett hva andre måtte mene om kroppen min.

Helse og sunn livsstil handler om mye mer enn bare vekt, hodet skal også være med i prosessen. Jeg måtte ta et par skritt tilbake for å innse det, men nå kan jeg endelig gå fremover med en glede og positivitet jeg ikke føler jeg hadde før.

- Utrolig nervøs

Søndag 28.juni stilte jeg til start i Østfold Triathlon, lang løype. Jeg var utrolig nervøs, for meg ble det antagelig den største milepælen min så langt i livet. Jeg hadde jobbet mot dette lenge, og endelig kunne jeg bevise for meg selv og andre at hvordan kroppen ser ut ikke behøver å si alt om hva man faktisk får til.

Triathlon er noe av det hardeste jeg har gjort. Det var utrolig tungt, ikke bare på kroppen, men også mentalt. Der og da forsto jeg kanskje enda mer hvor mye det mentale faktisk har å si. Jeg var langt nede i perioder, men å gi seg var ikke et alternativ.

Jeg kom inn sist av alle på både syklingen og løpingen, men for meg føltes det som første plass! På mållinjen sto ektemann, familie og ei venninne, samt alle som hadde vært med på å arrangerer løpet for å heie på meg!

I tillegg har så mange, både kjente og ukjente, heiet meg frem i forkant, og lagt igjen fine kommentarer i etterkant, er det rart man blir rørt?

Å gå fra sofaen til triathlon har vært en helt fantastisk reise, og jeg gleder meg til veien videre.

Jeg håper å kunne motivere og inspirere enda flere, og jeg vil jobbe med å bli en enda bedre versjon av meg selv. Jeg er overhode ikke perfekt, men det er utrolig hva man kan få til om man bare tørr å satse og ikke gir seg selv om det butter litt imot.

Følg Kamille!

Instagram: @kamillenorge & @kamillepuls.

Facebook Klikk her!

Denne saken ble første gang publisert 29/06 2015, og sist oppdatert 01/05 2017.