Holdbarhet på mat og oppbevaring i kjøleskap

- Enkelte bakterier kan gi dødelig utfall

Holdbarhetsdatoen er viktigere enn du tror.

HOLDBARHET PÅ MAT OG OPPBEVARING I KJØLESKAP: Anbefalt temperatur i kjøleskapet er mellom én minusgrad og fire plussgrader. Det er derfor viktig å huske på at holdbarhetsdatoen på matvarer gjelder ut fra anbefalt temperatur i kjøleskap.
HOLDBARHET PÅ MAT OG OPPBEVARING I KJØLESKAP: Anbefalt temperatur i kjøleskapet er mellom én minusgrad og fire plussgrader. Det er derfor viktig å huske på at holdbarhetsdatoen på matvarer gjelder ut fra anbefalt temperatur i kjøleskap. Foto: Colourbox
Publisert Oppdatert

Pass på maten du har i kjøleskapet.

I 2013 viste en undersøkelse YouGov gjorde for Anticimex at sju av ti bommer på hva som er anbefalt kjøleskaptemperatur.

- Over halvparten av oss sjekker altså sjelden eller aldri om kjøleskapet er kaldt nok.

- Mange tenker nok ikke mer over dette enn at det skal være kaldt i kjøleskapet og skikkelig kaldt i fryseren.

Det sier næringsmiddelteknolog Hanne Høgberg i Anticimex.

Anbefalt temperatur

Anbefalt temperatur i kjøleskapet er mellom én minusgrad og fire plussgrader.

- Det er viktig å huske på at holdbarhetsdatoen på matvarer gjelder ut fra anbefalt temperatur i kjøleskap, sier Høgberg.

Hvis maten oppbevares varmere, reduseres holdbarheten.

Bakterier formerer seg fort.

- Noen typer bakterier kan fordoble seg i antall på bare litt over en halvtime allerede fra fem grader, forklarer Høgberg.

Matvarer som kjøttpålegg, fisk og kylling er ekstra sårbare i sommervarmen.

Les også: Slik burde du organisere kjøleskapet ditt

Holdbarhet på mat

Nyere kjøleskap viser som regel hva temperaturen er, selv om mange har kjøleskap som ikke har noen informasjon om dette.

- Kjøleskap har som regel en bryter som går fra én til fem eller seks. Men det er viktig å huske på at tallene ikke er temperatur, kun en gradering der fem er kaldest.

Det sier Jan Adelsten Røsholm, administrerende direktør i Elektronikkbransjen.

- Godt voksne sjekker kjøleskapet oftere enn yngre, sier Røsholm.

Det er lurt å gå til innkjøp av et hengende termometer i kjøleskapet for å få bedre kontroll.

Siste forbruksdag

  • Merkingen forteller om siste dag produktet kan spises hvis det har blitt oppbevart riktig i uåpnet emballasje.
  • Eksempler på slik mat er produkter som farseprodukter, kyllingprodukter, pølser og fersk fisk.
  • Mange produkter holder likevel mye lenger hvis ikke det er kommet bakterier til, skriver ultra.no.
  • Bruk sansene. Se. Lukt. Smak.

Kilde: ultra.no

- Varm luft stiger oppover, i litt eldre kjøleskap vil det derfor være varmere øverst enn nederst, forteller Rørsholm.

Best før

  • Merkingen antyder noe om når produsenten mener maten er på sitt beste.
  • Maten kan likevel være spiselig og holde god kvalitet lenge etter merkedatoen hvis den er lagret på riktig måte og er godt emballert.
  • Egg og syrnede melkeprodukter som yoghurt, kefir og rømme er eksempler på mat som kan være god lenge etter " best før"-merkingen.

Kilde: ultra.no.

Det kan dreie seg om flere graders forskjell.

- Moderne kjøleskap har en vifte som sprer luften rundt i kjøleskapet, så der er forskjellene blir mindre, sier Røsholm.

Siste forbruksdag og best før

Det er også forskjell på matvarer som har merkingen "siste forbruksdag" eller "best før".

- Når du bruker "siste forbruksdag" betyr det at produktene ikke bør spises etter denne dato på grunn av mattrygghet, sier Rosnes.

Om sommeren bør du være ekstra forsiktig med disse varene.

- Mat som er merke "best før" har en god mattrygghet, og det er kun kvaliteten som reduseres og kan brukes også etter påstemplet dato, sier Rosnes.

Les også: Slik vasker du kjøleskapet på 1-2-3

Hurtig nedkjøling

Temperaturen i et kjøleskap vil påvirkes av hvor ofte du åpner døren, men også hvor fullt det er.

- I et stappfullt kjøleskap vil sirkulasjonen av kald luft bli dårligere. Da kan temperaturen stige så mye at det går ut over ferskvarene, sier Høgberg.

Varm mat skal ikke rett i kjøleskapet, fordi det øker temperaturen.

- Men tiden på kjøkkenbenken må heller ikke bli for lang, særlig ikke nå om sommeren, sier Høgberg.

Bakterier

De fleste bakterier er nyttige, mens andre kan ødelegge mat og forårsake sykdom. Temperatur er en svært viktig faktor i bakterienes livsvilkår.

  • Under - 12 grader: Bakteriene går i dvale, og vokser ikke. Kulde dreper altså ikke bakteriene.
  • 0- -12 grader: de færreste bakterier seg, og de formerer seg svært langsomt.
  • 0-10 grader: noen bakterier liker seg, men de formerer seg sakte.
  • 10-45 grader: den gunstigste temperatursonen for bakterier! De formerer seg raskt.
  • 50-60 grader: De fleste bakterier dør. Sporer og enzymer kan overleve.

Kilde: matprat.no

Bakterier trives godt i lunken mat.

- Du kan bruke to timer på å kjøle ned mat fra 60 til ti grader, sier Høgberg.

Vær forsiktig med disse matvarene

De matvarene som kalles spiseklare bør du være forsiktig med.

- Dette er matvarer som ikke skal kokes, grilles eller behandles på en slik måte at bakterier drepes.

Det sier Jan Thomas Rosnes, forsker ved Nofima AS i Stavanger.

Eksempler kan være røkt laks, kjøttpålegg og fiskepålegg.

- Du skal også være forsiktig med mat der emballasjen er åpnet, men det er rester igjen, sier Rosnes.

Da er konserveringen brutt og det kan vokse bakterier i matvaren.

Kjøtt som har gått ut på dato

  • Du kan ikke redde kjøtt som har gått ut på dato ved å legge det i fryseren.
  • Bakterier som ødelegger kjøtt forsvinner ikke ved dypfrysing, de går bare i dvale.
  • Så fort tiningen starter, vil bakteriene våkne til live igjen i like stort antall som da de ble nedfryst, og aktiviteten vil starte opp igjen der den slapp.

Kilde: matprat.no

Kjøtt, fugl og fisk

Råvarer av kjøtt, fjærkre og fisk trives dårlig når temperaturen stiger.

- Bakterieantallet kan øke sterkt, men normalt skal disse varmebehandles.

I grillsesongen har mange problemer med å håndtere hygienen.

- Dette skjer enten ved at maten ikke er skikkelig gjennomvarmet eller at en smitter bakterier fra råe produkter til stekte via tallerker og grillutstyr, sier Rosnes.

En kjent sak tidligere var det sykdomsfremkallende Campylobacter-bakterier på rått fjærkre.

- Det skal svært få slike bakterier til for å gi sykdom, så her må du være svært forsiktig med å unngå kryssende forurensing, sier Rosnes.

Statistikk fra Folkehelseinstituttet viser nettopp at antallet sykdomstillfeller øker i grillsesongen.

Holdbarhet på ferskvarer som kjøtt, pølser, egg, fisk og skalldyr

  • Kjøtt: Etter åpning av pakken, holder ferskt kjøtt som er godt innpakket seg i 4 dager i kjøleskap. Pølser og pålegg et par dager lenger. Vakumpakket skåret spekepølse skal holde seg i 3-4 måneder, hel spekepølse i 3-6 måneder, hel spekemat i 9 måneder.
  • Egg: Norske egg har fått påstemplet 28 dagers holdbarhet, ifølge EØS-regler. Den norske eggbransjen mener at holdbarheten er lenger enn det. Uansett: De ferskeste eggene er best. Et godt triks er ta vanntesten. Et ferskt egg ligger horisontalt i bunnen av et glass vann. Dersom det er gammelt står det rett opp. Når det er for gammelt, flyter det opp.
  • Skalldyr og fersk fisk: Bør ideelt sett spises samme dag eller dagen etter. Med is i egen boks kan de holde seg i 4-5 dager. Men kvaliten går likevel ned. En åpnet pakke med røkelaks holder seg 5-6 dager i kjøleskap.

Kilder: matprat.no, kylling.no, egg.no, Matforsk, godfisk.no,matportalen.no og gronnhverdag.no.

RESTEMAT: Bakterier trives godt i lunken mat.
RESTEMAT: Bakterier trives godt i lunken mat. Foto: Colourbox

Et godt råd

Men dette gjelder ikke i alle tilfeller, så her må du være påpasselig.

- Hvis du er usikker på kvaliteten av matrester, kan det være et godt råd enten å kaste dem eller sørge for at de får en god gjenoppvarming på 75-100 grader, sier Rosnes.

- En temperatur på over 75 grader er ikke en absolutt sikkerhet, men svært mange sykdomsbakterier drepes ved denne temperaturen.

Noen bakterier kan danne gift når de vokser i maten. Dette kalles toksiner.

- Varmebehandling kan ødelegge enkelte toksiner, mens det en noen andre som tåler koking og dermed følger med fram til tallerkenen, sier Rosnes.

MUGG: Vandige produkter med mugg bør ikke spises selv om du fjerner muggen, mener forsker Jan Thomas Rosnes.
MUGG: Vandige produkter med mugg bør ikke spises selv om du fjerner muggen, mener forsker Jan Thomas Rosnes. Foto: Colourbox

Ikke farlig mat

En del matvarer er godt konservert og tåler en god del temperaturavvik.

- Dette er harde oster som brunost og hvitost, konservert syltetøy, salt sild i lake, tubeprodukter som kaviar, egg og syrlige produkter som yoghurt og til dels rømme, sier Rosnes.

Frukt og grønnsaker vil også tåle temperaturavvik.

Mye frukt og grønt skal helst ha seks-åtte grader.

Pass på at grønnsaker, poteter og belgfrukter lagres tørt.

- Det er alltid en svært god regel å vaske frukt og grønt før det spises, sier Rosnes.

- Vandige produkter med mugg bør ikke spises selv om du fjerner muggen, sier Rosnes.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning