Vold mot homofile
- De angrep meg fordi jeg er homo
Karl Magnus Nyeng var 19 år da han ble slått ned på trikken fordi han var homofil.
Karl Magnus Nyeng tok den siste trikken hjem fra Frogner 22. juli 2006. Over skulderen hadde han en svart bag der det sto «Skeiv» med hvit skrift.
- Jeg la merke til en gjeng med tre gutter. De prøvde å få øyekontakt med meg, forteller Nyeng.
Etter en stund ble guttegjengen råere. De ropte homse og fiendtlige ord mot han. De så på han med hatende blikk, og etter en stund var det ikke nok med skjellsord.
I fosterstilling på gulvet
- Det første som skjedde, var at en av guttene slo meg i ansiktet. Jeg prøvde å beskytte hodet, men så ble slagene flere og det ble vanskeligere å beskytte seg selv, forklarer Nyeng.
Han lå på gulvet i fosterstilling mens guttene sparket og slo han. Han forsøkte å dra seg opp på knærne og krabbe ut av trikken, men dørene var stengt. Trikken var mellom holdeplassene og trikkeføreren hadde enda ikke oppdaget hva som skjedde bakerst i trikken.
- Det hele var over på minutter. Men for meg føltes det ut som en evighet. Det var andre mennesker på trikken, men det var ingen som turte å rope «stopp» eller gå inn for å hjelpe.
- Jeg skrek etter hjelp, men ingen kom. De var redde og det kan jeg forstå, sier Nyeng.
Trikkeføreren oppdaget hva som skjedde, og fikk Nyeng forrest i trikken. De ringte politiet, men voldsmennene forsvant og ble aldri funnet av politiet, ifølge Nyeng.
- Jeg hadde fotavtrykk på ryggen. Jeg var blå og hoven, men kom fysisk «godt» ut av det, sier han.
Hos politiet
Nyeng forteller at politiet anbefalte han å anmelde voldsepisoden som grovt ran, fordi da ville saken bli prioritert. Han gjorde som han ble anbefalt, men det ga en vond smak i munnen.
- De tok tingene mine, så vi kunne jo kalle det et ran. Det var jo ikke feil. Men det var ikke fordi de ville rane meg at de angrep meg og tok tingene mine. De angrep meg fordi jeg er homofil, sier Nyeng.
I november 2006 fikk politiet for første gang en ordning for registrering av hatkriminalitet etter at flere homofile sto frem i pressen og fortalte at de hadde blitt slått ned på grunn av sin seksuelle legning. 2007 var dermed den første hele årgangen hvor anmeldelser med hatkrimmotiv er blitt merket i politiets straffesakksystem.
- I 2007 fikk politiet den første rapporten på hatkriminalitet. Kunnskapen om det var betydelig lavere da enn nå. I dag gjennomgår flesteparten av de operativt ansatte i Oslo Politidistrikt opplæring for å øke bevisstheten rundt hatkriminalitet, sier seniorrådgiver Ingjerd Hansen i Oslo politidistrikt.
Ifølge politiadvokat Geir Wangensten-Øye ble Nyengs sak henlagt etter bevisets stilling.
- Det ble gjennomført flere fotokonfrontasjoner med både fornærmede og et vitne, uten sikker gjenkjennelse av gjerningsperson. Ut over det hadde politiet lite å gå etter, skriver han i en epost.
Han legger også til at hvilke konkrete råd Karl Magnus Nyeng fikk i juli 2006, er det helt umulig for han å svare på det i dag.
- Dersom Nyengs oppfatning av politiets rådgivning stemmer, er det i hvert fall ikke politiets holdning i dag, sier han.
Legevakta
Nyeng opplevde hendelsen svært traumatisk. Derfor ba han om noen å snakke med.
- På legevakta sa de at å snakke med psykolog med en gang, var forbeholdt voldtektsofre. Jeg måtte gå via fastlegen, hevder Nyeng.
Hos fastlegen fikk han beskjed om at det var 6 måneders ventetid på psykolog.
- Det var en utrolig tøff tid å vente, sier Nyeng.
De siste åtte årene har han slitt med vonde tanker. Nyeng forteller at han kan oppleve helt ufarlige situasjoner som truende, og at han blir ofte nervøs. I dag er han sykemeldt på grunn av stress. Angrepet som skjedde for åtte år siden, har enda ikke sluppet taket.
- Det er kjedelig. Jeg vil jo være frisk og glad, men noen ganger så føles alt vanskelig, sier Nyeng.
- Han skulle fått hjelp
Ifølge avdelingsdirektør for psykososiale tjenester Elisabeth Jenset er dette noe som aldri skulle ha skjedd. Hun er ikke kjent med Nyengs situasjon, men stoler på hans fortelling om sannheten.
- Han har virkelig hatt dobbel uflaks. Først med politiet som ifølge han får han til å føle at det som skjedde med han er mindre viktig, deretter fordi han fikk feil informasjon hos Legevakten. Han skulle selvfølgelig fått noen å snakke med når han ba om det, sier Jenset.
Hun beklager at Nyeng ikke fikk hjelpen han trengte da han var på sitt mest sårbare.
- Å bli angrepet av en ukjent person for å være den du er, kan oppleves svært tøft. Det er beklagelig at han ikke fikk noen å snakke med hos oss og jeg er sikker på at det ikke ville ha skjedd i dag, forklarer Jenset.
Vold mot homofile og lesbiske
Ung i Oslo 2006 er en undersøkelse på ungdom mellom 13 og 19 år. Ifølge rapporten fra samme år som Nyeng ble utsatt for angrepet, oppgir to av ti lesbiske/bifile og fire av ti homofile/bifile å ha vært utsatt for vold som krevde legebehandling. Andelen er fire ganger større enn blant heterofile tenåringer.
I 2012 var det 216 anmeldte tilfeller av hatkriminalitet i Norge. I Oslo ble 48 tilfeller anmeldt. 15 av dem handlet om seksuell legning.
- Vi mistenker at det er store mørketall. Derfor samarbeider vi med politiet og med helsetjensten for å forbedre behandling av saker, sier forteller kommunikasjonsrådgiver Ingvild Endestad i LLH.
Seniorrådgiver Hansen i Oslo Politidistrikt er enig med Endestad om dette. Hun forteller at det er mange som velger å ikke anmelde.
- Dersom man ønsker å si noe om hatkriminalitet i Oslo totalt, så holder det ikke bare å se på sakene som er anmeldt, fordi de viser bare en del av totalen. Det er grunn til å anta store mørketall fordi det er mange som velger å ikke anmelde. Vi jobber med å få opp statistikken slik at vi kan få mer realistiske tall. I Oslo har vi hatt en liten økning i antall anmeldelser fra 2012 til 2013, og det er vi veldig fornøyd med, sier hun.
Øker kompetansen
Rosa Kompetanse er et undervisningstilbud utviklet av LLH, finansiert av henholdsvis Helsedirektoratet, Justisdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Prosjektet går ut på å skolere politi og helsepersonell i hvordan de skal håndtere saker med lesbiske, bifile, homofile og transpersoner.
- Å anmelde hatkriminalitet bare som et ran, er ikke godt nok. Ikke for personen som har opplevd det og ikke for statistikken som forteller oss noe om hvordan ting egentlig er. Vi har et godt samarbeid med politiet om dette i dag, forteller Endestad.
I tillegg til «Rosa Kompetanse» har de også et prosjekt som heter «Ikke finn deg i det».
Prosjektet går ut på å få de som har opplevd hatkriminalitet til å erkjenne hva som har skjedd, og at de må anmelde det for hva det er.
- Hatkriminalitet har ikke vært prioritert godt nok. Hvis en føler at en ikke blir tatt alvorlig, er det fare for at en dropper en å anmelde forholdet. I tillegg er det mange som skammer seg og tror det er deres egen feil.
Denne saken ble første gang publisert 18/08 2014, og sist oppdatert 01/05 2017.