Derfor har vi steinfrie druer

Steinfrie druer

Hvordan kan druer formere seg når de ikke har steiner som kan bli til nye planter?

UTEN STEIN: Hvordan kan druer formere seg når de ikke har steiner som kan bli til nye planter?
UTEN STEIN: Hvordan kan druer formere seg når de ikke har steiner som kan bli til nye planter? Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstockphotos
Sist oppdatert

- Steinfrie druer dyrkes som andre druer. Det har ingen ting med dyrkingsteknikk å gjøre at noen (nå mange) druetyper er steinfrie, forklarer druedyrker Knut Sætrevik.

- Det har ved et eller annet tidspunkt oppstått en genfeil som gjør at det som er hardt rundt selve druefrøet har blitt borte.

Druedyrkeren påpeker at det er fortsatt litt av selve frøet igjen i druene, men at dette ikke merkes ved spising.

- Dersom du deler en steinfri drue ser du frøemnet i druen. For enkelte sorter er det og merkbart ved spising, men siden det ikke er en stein, er det ikke noe vi bryr oss om.

Den første steinfrie druen

En av de første steinfrie druesortene som vi vet ble dyrket som spisefrukt er ifølge Sætrevik "Tompson Seedless".

- Denne sorten blir nå dyrket i mange verdensdeler der det forekommer druedyrking. Det er denne 99 prosent prosent av de rosiner vi spiser i Europa og USA er produsert av.

Flere nye steinfrie druesorter

- Det har de senere årene blitt krysset frem mange nye typer steinfrie druer, både røde gule og blå, forklarer druedyrkeren.

- I dette krysningsarbeidet må det brukes en steinfri som far, og med stein som mor, fordi man er avhengig av å ha steiner til å få nye sorter. Resultatet er at noen av de nye typene blir med stein, og noen steinfrie.

Ikke steinfrie druer til vin

Druesorter uten stein:

Crimson: Røde. Lang holdbarhet, fast skinn og saftig kjerne. En favoritt på supermarkeder verden over. Tilgjengelige nesten hele året.

Flame: Røde. Introdusert på 1970-tallet, krysning av blant andre Thompson og Cardinal. Fast skinn og søt på smak. Den nest mest populære druen i USA.

Thompson: Lys grønn. Avlang og stor frukt. Søt og saftig smak. Det amerikanske navnet på sultana-druen. Oppkalt etter engelskmannen William Thompson, som i 1863 emigrerte til California og startet med druedyrking.

Sugraone: Lys grønn. Litt rundere enn Thompson. Mild, søt smak, med en anelse muskat. Gir distinkt knaselyd mellom tennene.

Kilde: Informasjonssjef Hanne Linnert i Bama

Druedyrker Arild Syversen forklarer til Kvinneguiden at til vinproduksjon så bidrar druesteinene til utvikling av garvesyre, noe som er ønskelig.

- Til spisebruk er det derimot ulike oppfatninger om druesteiner helsemessig er gunstig eller ikke når steinene spises.

8 av 10 druer er steinfrie

Handelsbedriften Bama begynte med steinfrie druer midt på 90-tallet i løsvekt. Da de steinfrie kom i beger fra 2000, tok det av med en gang.

- Vi skjønte fort at dette var noe å satse mer på, sier kategorisjef Hilde Ohnstad i Bama.

Året etter stod de steinfrie druene for 27 prosent av druesalget. I dag har andelen vokst til hele 79 prosent.

I gjennomsnitt spiser nordmenn i underkant av seks kilo druer i året.

Oppbevaring av druer

IKKE HELT STEINFRI: Noen av de steinløse druetypene har egentlig steiner, men de er så små og myke at man ikke merker dem.
IKKE HELT STEINFRI: Noen av de steinløse druetypene har egentlig steiner, men de er så små og myke at man ikke merker dem. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstockphotos

Med eller uten steiner, vet du egentlig hvordan druer bør oppbevares?

Strengt tatt skal ikke druer oppbevares, påpeker informasjonssjef Hanne Linnert i Bama.

- Det er ferskvare og vi anbefaler ikke å kjøpe mer enn det du planlegger å spise.

Skulle du først ha noen druer til overs er ifølge Linnert kjøleskapet det beste stedet.

Les også:

Maten som gjør deg penere

FORETREKKER STEINFRIE: Kun 20 prosent av druene som blir solgt i Norge er med steiner.
FORETREKKER STEINFRIE: Kun 20 prosent av druene som blir solgt i Norge er med steiner. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Thinkstockphotos

Kan du spise ost som har mugnet?

Disse matvarene kan du spise etter utgått dato

Denne saken ble første gang publisert 08/11 2013, og sist oppdatert 30/04 2017.

Les også