Les også:

Gode druesorter for norsk klima

Druen er det nye eplet: Hardfør, sunn og stadig mer utbredt i norske hager.

Når vi lytter til drueentusiast Arild Syversen er det nesten så vi blir overbevist: Dette landet er som skapt for druedyrking. De lange, lyse sommerdagene. De kalde vintrene og kjølige somrene, som knekker sopp og skadedyr med hard hånd. Hva skal man vel med Bordeaux og Burgund, når man har norske, sørvendte lier, fra Lindesnes og langt nordover, som nærmest roper på økologisk druebeplantning?

– Druer passer i de fleste norske hager, i hvert fall så langt nord som til Trøndelag. Men du må plassere dem solfylt, aller helst i en sørvegg. Nær kysten lengst sør i landet kan man ha drueplanter på friland i en sørvendt skråning, sier Syversen i Rusvik vinplanter.

TIDLIG UTE: Drueplantene som står i veksthus, ligger mange uker foran uteplantene. © Foto: Carl Martin Nordby

Stort utvalg

Mange har prøvd seg med tilfeldige drueplanter fra nærmeste hagesenter, og blitt skuffet. Ofte er det veksthussorter som selges på hagesenter, eller helt "anonyme" sorter som bare er merket med artsnavnet, Vitis vinifera. Vil man lykkes med druer i hagen, bør man vite hva man kjøper.

– I løpet av de siste ti årene har jeg prøvd ut nesten 200 sorter. Jeg har vraket 80 av dem, og funnet cirka 50 som er gode nok. Disse har jeg i salg nå. Ytterligere 50 står til utprøvning, forteller Syversen.

Først etter tre til ti år vet han om en sort er verd å statse på under våre forhold.

Syversens drueeventyr startet så smått rundt 1990, da han fikk tak i sin første drueplante. Til da hadde det bare gått i rips og solbær og andre vanlige hagevekster hjemme hos Syversen.

– Da jeg kom i gang med druer, fikk jeg lyst til å prøve i større omfang. Jeg fikk leid meg både utendørs prøvefelt og veksthus, forteller Syversen.

Sammen med Knut Auke, som har Hesleberg Gartneri i Vollen i Asker, fikk han fart på druedyrkingen. For to-tre år siden begynte de så smått med litt salg av drueplanter til private.

– Nå øker salget kraftig hvert år. Foreløpig denne sesongen har vi solgt 2000 drueplanter. Det er en fordobling fra i fjor, forteller Syversen.

SOMERSET SEEDLESS: En kjernefri drue som trives godt utendørs i Norge, men som trenger fint vær under blomstringen. © Foto: Arild Syversen

Økologiske klaser

Litt salg av drueklaser har det også blitt – til en lokal frukt- og grøntforretning.

– Vi var usikre på hvordan det ville gå. Druene var jo dobbelt så dyre som de vanlige importdruene. Men økologisk dyrket. Det viste seg at det var kjempepopulært! I år vil butikkinnehaveren ha mye mer fra oss, sier Syversen, som i utgangspunktet ikke hadde regnet med at druene skulle bli noe mer enn en hobby.

I dag har han tett kontakt med druemiljøet i Norden og andre kalde land – som Russland, Latvia, Estland og Minnesota i USA – og synes dette er en spennende del av virksomheten.

– De fleste druesortene som egner seg i Norge, er utviklet i disse landene. Vi har også noen fine sorter fra Tyskland og Ungarn, sier Syversen, som selv ikke krysser seg fram til nye sorter, men lager planter av stiklinger fra morplanter. Ikke alle sorter kan han ta stiklinger av selv, på grunn av patentrettigheter, men i disse tilfellene importerer han småplanter.

– Det kommer stadig nye sorter vi kan prøve ut. Det er dette som er den morsomste delen av jobben: Å finne ut om sortene overlever vinteren, om druene rekker å modne før høstkulda kommer, og om kvaliteten er interessant enten som vin- eller spisedruer eller til juice. Skade ved knoppsprett om våren er sjelden eller aldri noe problem, for her i Norge bryter drueplantene så sent at faren for nattefrost som regel er over, sier Syversen.

Så da er det bare å velge og vrake – hva med en søt, kjernefri Somerset seedless, en dekorativt høstrødmende Hasansky sladki, eller kanskje en Solaris til husets hjemmelagde hvitvin?

BOLERO: Rødvins- og spisedruen Bolero stod fint utendørs forrige sommer i Asker. © Foto: Arild Syversen