Kommersialisering av barndom

«Du går inn i barneavdelingen i en butikk, og det første du ser er en rekke bittesmå fôrede bh-er»

4 grunner til at vi kjøper kjønnede leker til barna våre.

DUKKER - TIL HVEM? Actionman og Barbie markedsføres mot ulike målgrupper.
DUKKER - TIL HVEM? Actionman og Barbie markedsføres mot ulike målgrupper. Foto: ILLUSTRASJONSFOTO: Marte Glanville
Sist oppdatert

Lori Day

Teksten fra Lori Day ble først publisert på forfatterens blogg. Kvinneguiden har fått eksklusiv tillatelse til å oversette og publisere den i Norge.

KOMMENTAR:

Se for deg følgende: Du går inn i barneavdelingen i en butikk, og det første du ser er en rekke bittesmå fôrede bh-er hvis målgruppe er jenter så unge at de ikke har antydning til pupper.

Du går ut av butikken og inn i lekebutikken. Når du går nedover den rosa reolen, ser du haugevis av dukker kledd for rangling i sene nattetimer på en frekk burlesk-bar i stedet for å være kledd for å klatre i trær eller hvilken som helt annen aktivitet.

Så du går ut av butikken og inn i den neste, for du leter etter en fjernstyrt bil som datteren din ønsker seg. Den unge mannen i kassa informerer deg om at det bare er én å velge mellom for datteren din - den der borte, den rosa.

Bedriftenes ansvar

De fleste foreldre stiller ikke lenger spørsmål ved denne type shopping-opplevelse. Hvis du som forelder stiller spørsmålstegn ved det, er det faktisk bare et tidsspørsmål før du får høre en eller annen versjon av "hvis foreldre ikke kjøpte det, ville ingen solgt det" eller "det er tydeligvis en etterspørsel".

Du vil bli fortalt at jenter medfødt ønsker seg disse tingene og at bedrifter rett og slett møter et behov.

Du vil plutselig befinne deg i en bisarr situasjon hvor ditt fokus, nemlig bedrifters sosiale ansvar for å skape stereotypier og seksualisere jenter, kuppes og kjapt endres til å handle om foreldres individuelle ansvar.

Så kommer den forutsigbare analysen om hvordan foreldre svikter jenter - i motsetning til hvordan bedrifter gjør det.

Plutselig blir det tydelig at foreldre forsvarer noen av verdens rikeste leke- og klesprodusenter mot andre foreldre, for selv klarer de å oppdra sunne barn til tross for den samvittighetsløse oppførselen til disse mektige konglomeratene.

For det er ikke noe som bedre passer en selv, som en av de flinke foreldrene, enn å peke ut dårlige foreldre. Faktisk er det en olympisk øvelse!

1-0 til bedriftene

Skillet mellom bedrifter og individer utviskes stadig mer fordi folk har begynt å forbinde deler av egen identitet med sine merkevarer.

Og når det gjelder å forsvare oss - som vi kan finne på å gjøre når vi merker at andre foreldre kritiserer oss - har vi i enda større grad en tendens til å forsvare våre systemer og identiteter, som altså kan inkludere disse merkevarene.

1-0 til bedriftene.

De har splittet og hersket, og ler hele veien til banken mens foreldre ser til side i stedet for opp. Foreldre gjør jobben for bedriftene på samme måte som republikanerne får så mange fattige til å stemme på seg, selv om det strider mot deres egeninteresse.

Det er også viktig å påpeke at dette handler om privilegium. Det er uløselig knyttet til sosiøkonomisk klasse og foreldres ressurser. Hvis du har tid og penger til å handle klær og leker som sender sunne signaler til jenter, heller enn å handle i kjedebutikker, da kan du utøve litt beskyttende kontroll. I hvert fall mens ungene er veldig små.

De fire grunnene

Det er andre grunner til at foreldre ikke lykkes i å demme opp for tidevannsbølgen av stereotype og seksualiserte produkter rettet mot jenter.

Nytt tema for skrivekonkurranse

Tema for skrivekonkurransen i oktober og november er "Vendepunkt". Slik går du fram:

  • Det du skriver, må være sant.
  • Alle må skrive under fullt navn.
  • Alle spalter som publiseres, blir honorert.
  • Vinneren får et gavekort på bøker på 1500 kroner.
  • Send teksten til [email protected]
  • Frist: 30. november 2016.

Vi gleder oss til å lese ditt bidrag!

1. Foreldre ser det ikke

Vår kjønnsstereotype- og kommersialiserte kultur har sløvet oss.

Definisjonsrommet for hva som anses som egnet for det feminine og det maskuline begynner å bli ekstremt smalt. Samtidig er det ekstremt gruppepress fra både voksne og unger til å innordne seg disse rollene.

Den overdrevne kjønnsinndelingen av produkter er basert på grådighet fordi det gjør at selskaper kan doble profitten sin. Resultatet er en generasjon med barn som etterspør hva de har blitt fôret med fra de ble født.

Det er en glimrende plan - fordi de fleste ikke ser den.

2. Foreldre lærer barna sine å ikke skille seg ut

For foreldre representerer egne barn på et vis en sjanse til å leve livet på nytt. Med visdommen en har opparbeidet seg.

Et kompliment gitt til eget barn blir takknemlig mottatt som et kompliment rettet mot en selv. Et barn som passer inn er et mål for hvor bra en selv passer inn. Selv om et barn må leke med eller ha på seg klær som gjør forelderen urolig, så blir følelsen ofte skubbet bort for en mer overbevisende validering en får ved å ha et barn som er godt likt og som ikke skiller seg ut.

3. Foreldre er for slitne til å kjempe

Tidevannsbølgen av uegnede produkter rettet mot jenter er større enn ethvert forsøk på å øke jenters selvfølelse, for ikke å snakke om tiltak fra den enkelte forelder.

Det er vanskelig for foreldre å stadig stå imot. Det krever uendelig energi og påpasselighet. Foreldre som fôres med global engstelse for hva det vil si å være en god forelder, bestemmer seg for å spare energien til det de definerer som viktigere kamper. Kanskje er det for dem å få barna til å holde seg vekk fra rusmidler, eller å få ungene til å fullføre utdanningen og så inn i en trygg jobb.

Og du trenger ikke aktivt å oppsøke produktene. Den passive holdningen, det å ikke gjøre noe, tillater at en sjø av slike produkter vil oversvømme hjemmet deres. Masseproduserte produkter er billigere enn spesial-produkter, så det å kjøpe rimelig betyr å kjøpe det de fleste kjøper, som igjen betyr stereotype produkter.

4. Vi mangler kritisk tenking

Markedsføringen har enorme kapasitet, men hvor mye tid og penger investeres i offentlig diskurs om markedsføring?

Den gjennomsnittlige foreldres konsum av media overskrides betydelig av vedkommendes analyse av gitte media. Det er veldig vanskelig å stille spørsmålstegn uten å se sammenhengen.

Foreldre kan føle at ting ikke er helt på stell, og de kan føle uro for disse produktene, men de kommer sannsynligvis ikke til å lese noe i ukeblader som setter ord på følelsen.

Det er noen forsøk på å stille spørsmålstegn ved denne markedsføringen, som hashtaggen #notbuyingit, men de representerer en sosial bevegelse som den gjennomsnittlige beleirede forelderen ikke har tid til å analysere.

Individuelt foreldreansvar er viktig. Selvfølgelig! Og foreldre vet det.

Ingen prøver å fraskrive seg ansvar ved å si at dette er større en meg.

Foreldre blir en del av dette fordi de er usikre, de føler seg splittet, de er slitne, forvirrede og føler seg bombardert.

Men for å være klinkende klar: De gjør det ikke fordi de har behov for flere kjønnstereotypiske produkter til ungene sine.

Hvis bare individuelt foreldreansvar var alt som trengtes.

Vil du lese flere slike saker?  Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Kvinneguiden på Facebook!

Denne saken ble første gang publisert 04/10 2016, og sist oppdatert 28/04 2017.

Les også