Hørselshelse
Rommet kan gjøre deg syk
Om du beskytter deg mot for mye støy, kan det få negative følger for helsen din.
Vi lever i en verden hvor lyd og støy er en stor del av vår hverdag. Det er klart at man da vil føle behov for ro, fred og stillhet.
Men visste du at for mye stillhet faktisk kan gjøre deg gal?
- Ja, man kan bli syk av å ha det for stille rundt seg, hvis man bevisst stenger ute lyd over lengre tid.
Det forteller Georg Træland,Teknisk Audiolog og leder ved Hørselsavdelingen på Sørlandet Sykehus, til Kvinneguiden.
Det er slik at vi i øret har 20.000 sanseceller, og tre av dem regulerer lyd opp og ned - for eksempel lyder som er for svake til at vi hører dem umiddelbart, men som vi bevisst må hente frem for å høre. Dersom man lytter etter noe uten å høre noe, vil nervesystemet påvirkes slik at man kan bli overfølsom for vanlige lydstyrke, såkalt Hyperakusis, og vanlige lyder, for eksempel stemmer, blir ubehagelige.
Dermed kan man også utvikle en frykt for lyd, såkalt fonofobi. Dette er først og fremst fysiologisk siden det skjer i sanseorganet øret, men det kan føre til psykiske problemer.
Man blir så opphengt i overfølsomheten at man i verste fall slutter å fungere i det daglige.
- Man kan utvikle overfølsomhet for lyd ved å for eksempel bruke for mye hørselsvern i jobben, hørselsvern som stenger ute vanlige lyder totalt. Mange som jobber i Nordsjøen kan være overfølsomme for vanlige lyder fordi de bruker doble hørselsvern hver dag i flere timer. Mange kan være altfor redde for mye støy og tinnitus (øresus), slik at de faktisk utsetter seg selv for for mye stillhet og for lite lyd, sier Træland videre.
Lyd som terapi
Hanne Herrman, Daglig leder ved Norsk forening mot støy, mener at lydstimulans eller fravær av dette er situasjonsavhengig.
- Det er utvilsomt skadelig å være lydisolert, og det skal ikke mange timer i "lydisolasjonstank" før det kan oppstå psykiske skader. For lite lyd kan utløse stress med tilhørende fysiske skader. Dette er selvsagt til dels subjektivt, sier Herrman til Kvinneguiden.
- Samtidig er det vel slik at mennesker med normal hørsel meget sjelden utsettes for så lite lyd at de blir syke av det.
- En annen sak er at lyd kan brukes terapeutisk, lindre smerter, virke stimulerende på hukommelsen; demente mennesker husker bedre og lettere ved hjelp av sanger fra barndommen for eksempel, forteller hun videre.
Lyden av plastknitring blir uutholdelig
Træland forteller om en pasient som har isolert seg langt inne i skogen fordi hun har utviklet en så sterk følsomhet for lyd at hun ikke en gang tåler hvisking. Så vanskelig er det for henne at hun ikke kan leve blant andre mennesker, og må få levert mat som ikke er lagt i emballasje fordi det gjør vondt å høre på plastknitring fra emballasjen som åpnes.
- Når det går så langt at man må leve som en eremitt, er det klart at det påvirker psyken. Hennes fastlege ønsker at hun skal legges inn på psykiatrisk avdeling, men det klarer hun ikke fordi det er for mye lyd der.
Fonofobi
- Fonofobi (phonophobia) er angst for lyder, støy, stemmer, eller ens egen stemme.
- Alle som har fått diagnosen phonofobi har en fiksert og utholdende fobi mot lyder.
- Utgangspunktet til denne psykiske lidelsen for lyder er generelt mangesidig, men det sentrale er ofte dramatiske erfaringer som har påvirket amygdala i hjernen.
- Fobien for lyder kan bearbeides av kliniske psykologer eksponeringsterapi.
- Fonofobi blir også kalt lydfobi, men navnet fonofobi er det medisinsk riktige navnet til denne fobiske angstlidelsen.
(Kilde: Fobier.net)
- Slik desperasjon vil av mange bli sett på som galskap, sier han.
En annen pasient hadde utviklet så sterk overfølsomhet for vanlige lyder at hun ikke kunne bo hjemme og høre vaskemaskinen gå, eller folk prate. Hun klarte å bo på psykiatrisk avdeling siden det var stille nok for henne.
Verdens stilleste rom
Ifølge Træland ligger lydnivået man bør leve med hver dag på rundt 55-60 desibel - vanlig talenivå. Da jobber nervesystemet med å lytte passivt, og det er minst anstrengende.
- Man kan gjerne sitte i et stillerom i timevis om man jobber med noe, men om vi sitter i et stillerom og etterlyser lyd kan man bli syk. Er man i et rom som er totalt avstengt for lyd over lang tid, vil alle lyder utenfor føles vonde fordi nervesystemet har skrudd opp følsomheten i stillheten siden man har vært skjermet for lyd så lenge, sier han.
Dette er noe forskere har sett nærmere på ved å bygge verdens stilleste rom, totalt isolert fra all lyd utenifra. Stillekammeret (Anechoic chamber) ved Consumer Reports laboratory, ligger i Minneapolis, USA. I rommet er det minus 9 desibel.
I rommet er det så stille at om du går inn dit kan du høre ditt eget blod bruse, tarmsystemet fordøye og innvollene arbeide. Ikke bare virker det skremmende å kunne høre kroppens funksjoner; et lenger opphold i dette rommet kan drive deg til vanvidd, og man kan utvikle hallusinasjoner.
Det lengste en person har klart å oppholde seg i rommet er i minuttet over én time.
I denne Youtube-videoen kan du se hvordan dette ble testet:
I denne Youtube-viden kan du se hvordan han testet dette.
Sunt med bakgrunnslyd
Herrman forteller at vi ubevisst følger med på bakgrunnslyder blant annet for å identifisere farer.
- Så det vil kunne være et godt lydmiljø for de fleste med både litt bakgrunnslyd og menneskestemmer; mange enslige har radioen/tven på hele dagen. På samme måte er det også - og her er det nok en parallell - om bord i et skip: Maskinrommet avgir lyder, og de kan oppfattes beroligende fordi de er regelmessige, ikke for høye og derfor dyssende. Det er da avhengig av både lydstyrken og mengden over tid, sier hun.
Som i de fleste andre sammenhenger er effekten av lyd et spørsmål om kontroll over lydkilden.
- Skal du sove og naboens bass er hørbar gjennom veggene, er det støy og ergo ikke godt. Er du alene hjemme og den eneste som kan lage lyder og hører lyder fra naborommet, vil det gjøre deg redd.
Skadelige lyder
Men det er samtidig enkelte lyder som kan være skadelige for oss.
-De lydene vi ikke har kontroll over, vil over tid skade oss. Det vil si lyder som fratar oss ro, søvn, konsentrasjon, helse og skjønnhet. Biltrafikk er et eksempel på det. Cirka 86 prosent av all støyplage skyldes støy fra biler, forteller Herrman.
Hyperakusis
- Hyperakusis er overfølsomhet for ytre lyder over en viss intensitet.
- En har da en unormal styrkeoppfattelse av lyd, slik at en del hverdagslyder oppleves ubehagelig sterke.
- Et beslektet begrep er fonofobi, som mer er definert som frykt for visse lyder, eller misofoni, at det er enkelte lyder en misliker sterkt, uavhengig av lydstyrke. Hyperakusis skiller seg også fra recruitment og forvrengning.
- Behandlingen av hyperakusis består av informasjon, rådgiving og lydstimulering, evt. med sus fra en lydgenerator på øret.
- For de med hyperakusis er det fristende å beskytte ørene mot lyd, for eksempel ved å bruke hørselvern/støypropper i lydmiljø som ellers ikke krever hørselvern.
- Å overbeskytte ørene på den måten er ikke anbefalt. Under behandlingen skal en, under trygge forhold, gradvis kunne venne ørene til å tåle mer lyd.
(Kilde: Sørlandet Sykehus,sshf.no)
- Det er neppe bra for helsen å ha musikk på øret hele dagen, selv om en liker musikken. Jeg mener et godt lydmiljø består av et mangfold av lyder, sier hun videre.
Samtidig synes hun at det er viktig å understreke at mennesker har forskjellige toleranseterskler.
Ørepropper kan være uheldig
Træland mener at det i dag er altfor ensidig fokus på støyskader når mange gjerne ofte har helt andre typer hørselsproblemer.
- Folk er så redde for høy lyd at de faktisk utelukker mer lyd enn nødvendig. For eksempel om man er på en konsert og bruker ørepropper fordi man er redd for hørselsskade. Da holder det med ørepropper som stenger ute 10-15 desibel, men ikke 40 desibel, sier han.
Audiologen mener til og med at det kan være uheldig å sove med ørepropper om natten fordi den såkalte ur-delen av hjernen er en viktig del av nervesystemet som styrer frykten vår og skal hjelpe med å beskytte oss mot fare.
- Og det er meningen at vi skal våkne av lyder om natten instinktivt dersom det er fare rundt oss.
Man kan bli frisk
Har man først utviklet fonofobi og hyperakusis, kan man vikle seg inn i en vond og mørk sirkel. Det kan være svært vanskelig å komme seg ut av sirkelen, og mange isolerer seg fra samfunnet resten av livet.
Det er derimot mulig å bli helt frisk, dersom man våger å ta i mot hjelp fra fagfolk.
- For å bli frisk, bør man gradvis vendes til lyd igjen, sier Træland.
- Hos pasienter som føler at svake stemmer er ubehagelige, tilfører vi en svak lyd i øret for å hjelpe dem over kneiken og få dem til å våge seg ut blant andre mennesker igjen.
Lyd som dreper
- For lite lyd er ikke bra, men for mye lyd kan faktisk drepe deg.Vibrasjonen fra lydbølgene vil rett og slett riste i stykker innvollene dine. En mager trøst er at du nok kommer til å bli døv før det skjer, fordi trommehinnene dine revner.
- Det er ESA (European Space Agency) som har konstruert verdens kraftigste lydsystem. Det kalles Leaf, og er plassert bak stålforsterkede betongvegger i en bunker i Nederland.
- Ved å sende nitrogen under trykk gjennom store hornlignende høyttalere kan man komme opp i 154 desibel.
- ESA har bygget dette rommet for å teste ut hvor mye romfartsutstyret deres tåler. Ved å simulere hvor mye en rakett bråker når den skytes opp gjennom atmosfæren kan man sikre seg at de dyre satelittene man har laget faktisk tåler reisen ut i rommet.
(Kilde: Dailymail.co.uk)
Les mer:
Denne saken ble første gang publisert 04/04 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.