På samme måte som de aller fleste har opplevd at foten sovner, er også mange utsatt for frysning og gåsehud. Hva er det egentlig som skjer i kroppen når hårene reiser seg?

Lars Jacob Stovner er professor i nevrologi og leder for institutt for nevromedisin ved NTNU. Han forklarer til Kvinneguiden at frysninger egentlig er en fin skjelving.

- Det er noe kroppen reagerer med når den blir kald, og da ledsages det naturlig nok av en kuldefølelse, derav navnet.

- Det oppstår som en følge av at temperaturfølsomme nervecelleer i hypothalamus i hjernen reagerer på at blodet er litt kaldere, og for å motvirke nedkjølingen utløser kroppen muskelbevegelser i form av skjelvinger som skal skape varme.

Frysning kan være en stressrespons

Osteopat ved Tromsø Osteopati, Joel Haugeberg, supplerer med at hypothalamus er en liten del av hjernen som regulerer automatiske prosesser i kroppen.

- Når sterke følelser påvirker hypothalamus, kan det skje mange fysiske reaksjoner i hele kroppen. Kroppstemperaturen kan endre seg, hjertet kan slå fortere, og vi kan begynne å svette.

- Dette kalles en stressrespons. En del av denne responsen kan også gi en følelse av frysninger.

Joel Haugeberg

EKSPERT: Osteopat Joel Haugeberg © FOTO: Lars Martin Bøe

EKSPERT: Lars Jacob Stovner er professor i nevrologi og leder for institutt for nevromedisin ved NTNU. © FOTO: NTNU.no

Derfor får vi gåsehud

Professor Stovner forklarer videre at som oftest blir slike frysninger ledsaget av gåsehud.

- Det vil si at hårene på kroppen stritter ut, noe som har samme hensikt, nemlig å holde på kroppsvarme. Det er ikke så effektivt hos mennesker som har lite hår, men veldig viktig for mange pels- og fjærkledde dyr. Dette formidles til hårene i huden gjennom det såkalte sympatiske nervesystem, som bruker signalstoffet nor-adrenalin.

Alle opplever frysninger

- Hos mange dyrearter blir de samme mekanismene aktivert ved sterke følelsesreaksjoner, for eksempel ved frykt. Mennesker kan som kjent også få frysninger og gåsehud ved andre følelsesmessige påvirkninger, for eksempel når vi blir rørt eller veldig glad. Da er nok reaksjonen utløst av de sentrene som styrer de emosjonelle reaksjonene, det såkalte limbiske systemet.

Stovner tror de fleste mennesker opplever å få frysninger fra tid til annen, men at vi mennesker nok er forskjellige her som på de fleste andre områder.

- Noen er mye mer lettrørt enn andre.

Frysninger kan også bety dette

Osteopat Haugeberg forklarer til Kvinneguiden at i noen tilfeller kan frysninger skyldes overgangsalder eller problemer med stoffskiftet.

- I disse tilfellene oppstår frysningene spontant, og trenger ikke være assosiert med sterke følelser.

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!