reddet av spesiell behandling:

Ryan (45) var legen som aldri var syk – koronasykdommen holdt på å koste ham livet

Immunforsvaret til Dr. Ryan Padgett gikk av hengslene på grunn av koronaviruset.

REDDET AV KOLLEGENE: Dr. Ryan Padgett (t.v.) poserer sammen med Dr. Samuel Youssef, en av legene som behandlet ham da han var dødssyk med Covid-19.
REDDET AV KOLLEGENE: Dr. Ryan Padgett (t.v.) poserer sammen med Dr. Samuel Youssef, en av legene som behandlet ham da han var dødssyk med Covid-19. Foto: Swedish Medical Center
Sist oppdatert

Seattle-legen Ryan Padgett (45) var kjent for å «aldri» være syk.

I løpet av 21 år på jobb ved EvergreenHealth-sykehuset i Kirkland, nær Seattle, har han kun tatt ut fem sykedager.

Dette sykehuset ble også et av de første i USA til å erfaringer med behandling av korona

I slutten av februar ble det påvist koronasmitte hos en død pasient ved sykehuset, og arbeidshverdagen ved sykehuset ble totalt forvandlet.

De neste dagene og ukene ble en rekke pasienter innlagt med koronasmitte og området ble en av de første episentrene for smitte i USA.

Mange av pasientene var i svært dårlig forfatning, men flertallet var eldre eller allerede syke mennesker.

Les også: Fem uante konsekvenser av koronaviruset

Fryktet ikke sykdom - ble dødssyk

Det ble travle og krevende dager, men Pagdett var likevel ikke bekymret på egne vegne. Den tidligere amerikanske collage-fotballspilleren holdt seg i god form med treningssenter og skiturer, skriver New York Post.

Det hjalp lite i møtet med koronaviruset.

En dag tidlig i mars merket han en begynnende hodepine og at han var sår i musklene i kroppen. 9. mars hadde han feber og hoste, og to dager senere hadde han vanskeligheter med å puste.

Det var da han innså at han ville bli pasient ved sitt eget sykehus.

– Enten er dette viruset et monster, eller så er jeg bare ikke vant til å være syk, skrev han i en melding til en venn.

– Mitt «jernmann»-immunforsvar sviktet meg, konkluderte han.

Legens tilstand ble raskt ytterligere forverret. Han måtte legges i kunstig koma ettersom hjertet, lungene og nyrene var nær ved å svikte. Tilstanden var så prekær at han risikerte hjerneskade på grunn av oksygenmangel.

Kollegene som behandlet ham anslo på et tidspunkt at han hadde én til to dager igjen å leve, skriver Los Angeles Times.

Reddet av kunstig lunge

Takket være en rekke behandlinger av to ulike medisinske team ved to sykehus, overlevde han.

Som en siste utvei ble han overført fra EvergreenHealth til Swedish Medical Center der han ble koblet til en såkalt ECMO-maskin. En avansert pustemaskinen som erstatter både funksjonen til hjertet og lungene.

– Dette er som en redningsaksjon tatt ut fra en film. Det skjer ikke ofte i virkeligheten. Jeg var bare heldig nok til at de som behandlet meg nektet å gi opp. De bestemte seg for å ta i bruk eksperimentell behandling for å redde meg, sier han.

ECMO kan for eksempel brukes ved alvorlig hjertesvikt der pasienten fortsatt er ustabil, til tross for medikamentell behandling, pacemaker eller lignende.

Bruk av ECMO ved lungesykdom er aktuell ved akutt alvorlig lungesvikt eller lungeinfeksjon pga bakterier eller virus.

ECMO står for ekstrakorporeal membranoksygenering og fungerer som en kunstig lunge. Oksygenfattig blod hentes ut av kroppen, tilsettes oksygen, renses for karbondioksid og føres tilbake til pasienten. . ECMO er ofte nødvendig når respirator ikke lenger er tilstrekkelig. Respiratoren bidrar til å fylle lungene, men kan gjøre det bare så lenge lungene er tilstrekkelig elastiske. Syke lunger er ikke elastiske, og hvis de blir fylt med væske, takler ikke respiratoren det. Det er da ECMO-behandling blir nødvendig i alt fra omtrent en dag til flere måneder.

I motsetning til en hjerte-lunge-maskin som benyttes under operasjoner, er ECMO-maskinen beregnet på langtidsbruk.

Kilde: Oslo Universitetssykehus og merivaara.no

Se mer

Legene som behandlet ham forteller at graden av betennelse i kroppen til Padgett var ufattelig høy, noe som fikk dem til å tro at koronaviruset hadde utløst en cytokinstorm – en farlig tilstand der immunforsvaret hos normalt friske personer overreagerer og kommer helt ut av balanse i kampen mot koronaviruset.

– Vår rolle var å ri av denne stormen og å få hans immunsystem tilbake i balanse, sier Dr. Samuel Youssef til Los Angeles Times.

Les også: Dette tar knekken på viruset

ECMO: Helsepersonell utfører en ECMO-behandling på intensivavdelingen på Hospitalet del Llobregat, nær Barcelona den 9. april. (Photo by )
ECMO: Helsepersonell utfører en ECMO-behandling på intensivavdelingen på Hospitalet del Llobregat, nær Barcelona den 9. april. (Photo by ) Foto: David Ramos/Getty Images

Frykter flere unge skal dø

I tillegg fikk Padgett medisinen tocilizumab som ofte brukes på kreftpasienter med lignende immun-reaksjoner. Han fikk også en høy dose med C-vitamin. Denne eksperimentelle behandlingen hadde tidligere blitt utført på en 33 år gammel kvinne, med en viss suksess, skriver New York Times.

I løpet av den kommende uken skjedde det en gradvis bedring i legens tilstand, og den 27. mars kunne pusterøret kobles fra. To uker etter at han ble lagt i koma, kunne Dr. Padgett gradvis våkne opp.

Han er nå hjemme igjen og i bedring, men er fortsatt merket av det som rammet ham.

– Etter at det først føltes som en helt ordinær influensasykdom som vil ramme de eldre og sårbare, har det nå gått opp for oss at det også vil være noen unge, friske pasienter som vil dø av viruset. Det er det mest skremmende. Jeg tenker mye på mine kolleger i førstelinjen. Jeg frykter for dem, sier han.

Da svineinfluensa-epidemien herjet i 2009 fikk flere norske pasienter ECMO-behandling, skriver VG.

Klinikksjef på akuttklinikken på Rikshospitalet, Øyvind Skraastad, opplyser imidlertid til Klikk.no at ECMO ikke er blitt brukt til behandling av Covid-19-pasienter ved noe sykehus i Norge.

– ECMO er ikke førstehåndsbehandling fordi man overordnet kan oppnå like gode resultater med god respiratorbehandling, sier Skraastad.

Storm i immunforsvaret

VIL IKKE HA COVID-19: Anne Spurkland forklarer at koronaviruset kan forstyrre immunforsvaret kraftig.
VIL IKKE HA COVID-19: Anne Spurkland forklarer at koronaviruset kan forstyrre immunforsvaret kraftig. Foto: UiO

Immunolog og professor ved Universitetet i Oslo, Anne Spurkland, har tidligere skapt overskrifter ved å forklare at hun ikke vil ha koronaviruset fordi det «kødder med immunforsvaret » .

– Når jeg leser litteraturen med immunologiske briller, så ser jeg at dette er et virus som kødder med immunforsvaret. Det tar jeg ikke sjansen på. Jeg vil ikke ha et virus inn i kroppen min som forstyrrer mitt ellers utmerkede immunforsvar, sa hun da hun gjestet Debatten på NRK 7. april.

Hun mener den amerikanske legens fortelling er et eksempel på nettopp dette. At immunforsvaret kommer helt ut av balanse

– Når jeg sier dette, så mener jeg flere ting på en gang. Det som skjer med de som blir alvorlig syke er at de får lungesvikt, fordi immunforsvaret kommer ut av balanse og sender ut altfor mye betennelseshormoner (eller cytokiner) i lungene. Dette blir også kalt for en «cytokinstorm» , sier Spurkland til klikk.no.

– Betennelseshormoner lager betennelse. Har man et kutt i fingeren så vet man at det blir betent og hovent akkurat der, men at det gror. Hevelsen kommer av at blodvæske siver ut i vevet, mens vevet rundt gir motstand og begrenser hevelsen. Når det samme skjer i lungene, er det ingenting som stopper det. Blodvæsken bare siver ut i veggen i lungeblærene og ut i lungeblærene, forklarer hun.

– Cytokinstorm forekommer i ulike sammenhenger der immunforsvaret blir overstimulert. Hos denne legen var det trolig betennelseshormonet il-6 som utløste dette. Da han fikk en behandling som rettet seg mot akkurat dette hormonet, klarte man å roe ned immunsystemet. Det er ikke lenge siden man skjønte at dette var mulig, i forbindelse med cytokinstorm utløst av immunterapi mot kreft, fortsetter hun.

Les også: «Redd for Korona? Anmeld naboens barn»

«Da får du sykdom, og det vil du ikke ha»

Spurkland sier at dette er en viktig årsak til at Covid-19-viruset er så farlig. Viruset forstyrrer immunforsvaret og får det til å overreagere på en eller annen måte.

– Noe av det som er spesielt med Covid-19 er ingen ennå er immune mot viruset og det sprer seg lett. Derfor blir det også mange pasienter som får denne formen for lungesvikt samtidig. Man har ikke sett et slikt stort omfang med lungesviktpasienter før.

Hun forklarer at studier i etterkant av SARS-viruset viste at viruset klarte å bremse immunforsvaret i starten, så det kom for sent i gang med sin forsvarsreaksjon mot viruset, og at dette ser ut til å være tilfellet også med Covid-19.

– Når viruset kommer seg inn i cellene, skal vil det normalt føre til at «brannalarmen » går i cellen, som gir beskjed til nabocellene og immunforsvaret i resten av kroppen om å reagere. Men viruset her klarer å skru av brannalarmen en stund. Det alene lager mye trøbbel etter hvert.

– Du kan tenke deg at immunforsvaret er som en slags snurrebass der en masse ting skal fungere sammen for å holde oss friske. Kommer den ut av balanse så tipper den en eller annen vei før den til slutt velter. Da får du sykdom, og det vil du ikke ha.

USA satte en helsvart rekord onsdag 16, april da det ble rapportert om hele 2482 døde med koronavirus i løpet av ett døgn. Det er det høyeste døgn-tallet som er blitt rapportert inn på verdensbasis.

Denne saken ble første gang publisert 16/04 2020, og sist oppdatert 17/04 2020.

Les også