Kong Harald V (1937-2026)
Slik ble Harald og Sonja signet: Fulgte i farens fotspor
I 1991 videreførte kongeparet en tradisjon med røtter i både kroningene og kong Olavs personlige ønske om signing i Nidarosdomen.
Den 22. juni 1906 ble kong Haakon og dronning Maud kronet i Nidarosdomen. Det er den siste kroningen som har funnet sted i Norge. Kroningen var imidlertid omdiskutert og ble derfor tonet ned i forhold til tidligere kroninger.
Allerede to år etter ble kroningsparagrafen opphevet av Stortinget med stort flertall. Den ble oppfattet som udemokratisk.
Da kong Haakon døde i 1957, fantes det derfor ikke noen fastlagt seremoni for innvielsen av den nye kongen, utover edsavleggelsen i Stortinget.
Kong Olav hadde en sterk sans for viktige tradisjoner. Han uttrykte derfor til biskopen i Nidaros et personlig ønske om å bli signet i Nidaros-domen for å motta Guds velsignelse over sin kongegjerning.
Han deltok selv aktivt i utformingen av ritualet. Ved sitt ønske om signing videreførte kong Olav en tradisjon med røtter både tilbake til de gamle kongehyllingene på Øyratinget og til de norske kongekroningene fra 1163 til 1906.
22. juni 1958 ble kong Olav signet i Nidarosdomen. Det var nøyaktig 52 år etter at hans foreldre ble kronet der.
33 år senere, da kong Olav døde, ønsket også Harald og Sonja å la seg signe til gjerningen i Nidarosdomen.
I forkant av signingen ble kronregaliene overført fra Norges Bank i Trondheim og til Nidarosdomen. Under seremonien var konge- og dronningkronen plassert på hver sin side av høyalteret.
Kongen og dronningen tok plass på kroningsstolene fra 1818. Etter preken og tekstlesing steg kong Harald frem og knelte ved høyalteret. Biskop Wagle fremførte en bønn for kongen. Så steg dronning Sonja frem og knelte ved siden av kong Harald. Biskop Wagle fremførte en bønn også for dronningen.
Etter seremonien reiste kongeparet på en ti dagers signingsferd langs kysten tilbake til Oslo med kongeskipet Norge. Året etter gjennomførte de en 22 dager lang reise til de fire nordligste fylkene.
