Kong Harald V (1937-2026)

Kong Haralds taler: Dette er ordene vi aldri glemmer

Kong Haralds evne til å kommunisere har satt dype spor i nasjonen Norge. Mange av talene hans vil for ettertiden bli stående som unike og historiske, og enkelte ord vil vi aldri glemme.

LEGENDARISK TALE: Kong Haralds tale om Norge og nordmenn under hageselskapet i Dronningparken 1. september 2016, vil bli stående i historiebøkene.
Publisert

Kong Harald bisettes fra Oslo domkirke i dag, onsdag 9. september.

I over 35 år som regjerende monark etterlot kong Harald seg ord og tanker som er blitt legendariske – ord som har betydd uendelig mye for mange av oss.

Få konger har holdt så mange taler som er blitt sitert så ofte som kong Haralds.

Samlende

Kongens taler er av flere eksperter på retorikk beskrevet som poetiske mesterverk.

De var enkle og unike, og ikke minst hadde talene ofte et samlende verdipolitisk innhold som absolutt alle nordmenn kunne stille seg bak.

Først og fremst fordi «Norge er oss», som jo kong Harald sa i sin kanskje mest berømte tale, holdt på hagefesten i Dronningparken en sensommerdag i 2016.

1991: I sin første nyttårstale som monark sa kong Harald: «Under reisen i tilknytning til signingen i Trondheim fikk jeg, sammen med min familie, oppleve en ny, varmende nærhet til store deler av landets befolkning. Jeg ser ennå for meg dere som sto langs ruten vår når toget eller bilen kjørte forbi, eller som hilste oss fra småbåter langs hele kysten. En hjertelig takk til dere alle. Vi skulle så gjerne ha stoppet flere steder.»

Talen vakte oppsikt ikke bare her i landet, men også langt utenfor landegrensene, og utenlandsk presse beskrev den som en av de mest kraftfulle talene om identitet, seksualitet og religion holdt fra et kongehus.

Norge er oss

«Norge er midnattssol og mørketid. Det er både harde og milde vintre. Det er både ­varme og kalde somre. Norge er langstrakt og spredt bebodd. Men Norge er fremfor alt mennesker. Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene.

Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden», sa kong Harald inkluderende og fortsatte med de berømte ordene:

«Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hver­andre.

Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting. Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes. Med andre ord: Norge er dere. Norge er oss.»

HISTORISK: Da kong Harald feiret 25 år som monark i 2016, holdt han sin berømte tale om hvem vi nordmenn er. Talen fikk internasjonalt oppmerksomhet og ble hyllet som historisk. Her ser vi ham kose seg på hagefesten sammen med kronprinsesse Mette-Marit.

En bedre måte å samle sitt folk på, slik kongen gjorde her, finnes knapt.

Bryter barrierer

Da kongeparets tidligere svigersønn, Ari Behn, valgte å forlate livet 1. juledag 2019, ble hele landet rammet av en sjokkbølge.

Seks dager senere skulle kongen holde sin sedvanlige nyttårstale til folket, og de færreste trodde knapt sine egne ører da de hørte kongens åpenhjertige, varme og ærlige tale:

FØRSTE GANG: Nyttårsaften 1990 var han fremdeles kronprins og holdt nyttårstalen på vegne av sin far, kong Olav, som døde bare noen uker senere, i 1991.

«Vi er sterkt preget av Ari Behns død denne julen. Det har varmet å oppleve folks medfølelse og tente lys på Slottsplassen. Det er trøst i alle de gode minnene og vakre ordene som har blitt formidlet om pappaen til tre av våre kjære barnebarn.

Av og til er ikke livet til å holde ut. For enkelte blir det så mørkt at ­ingenting hjelper, ikke engang kjærligheten til sine aller nærmeste. Noen ser ingen annen utvei enn å forlate livet. De som står igjen, må leve videre – fattigere, uten den de var glad i.

Vi vet så lite om det som skal møte oss. Uvissheten gjør oss alle sårbare. Det beste vi kan gjøre, er å være der for hverandre, se hverandre, huske å gi hverandre de gode ordene – og bære hverandre om det trengs. Mine tanker er i kveld særlig hos alle dem som går ut av det gamle året med et sorgfullt tomrom etter noen de var glad i.»

Nyttårstaler

Det var kong Haakon som startet tradi­sjonen med å holde nyttårstaler som ble kringkastet via radio, allerede lenge før krigen.

Da kronprins Olav vokste til, fikk han prøve seg med sin første nyttårstale i 1935. Siden vekslet kongen og kronprinsen på å holde den årlige talen, og i 1946 fikk også kronprinsesse Märtha holde nyttårstale, der hun hyllet kvinners innsats under krigen. 

I sin egen regjeringstid valgte kong Olav selv å holde alle nyttårstalene, men overlot stafettpinnen til sin sønn, kronprins Harald, da han ble syk i 1990.

Med den talen brøt kongen en barriere og gjorde det let­tere å snakke om depresjon, selvmord og psykisk helse. Det var ikke bare imponerende, men også modig, hjertevarmt og inkluderende – og talen forandret manges holdning til psykisk sykdom.

HAGEFESTEN: På hagefesten i 2016 hadde kongeparet invitert folk fra alle leire og kanter av landet. Monarken hadde noe viktig på hjertet som han ønsket skulle nå ut til oss alle. Talen han holdt den dagen, ble i ettertid analysert av eksperter verden over og er blitt karakterisert som et lysende eksempel på inkludering.

Trøst i terrorens tid

På den mørkeste dagen i landets historie etter 2. verdenskrig, bare én dag etter tragediene i Oslo og på Utøya sommeren 2011, minnet kong Harald oss på:

«Det er når nasjonen vår blir satt på prøve, at styrken, samholdet og motet til det norske folk blir tydelig. Nå står vi fast ved verdiene våre. Jeg holder fast ved troen på at friheten er sterkere enn frykten.

PERSONLIG: Under talen han holdt ved minnehøytideligheten i Oslo Spektrum, bare én måned etter terroren i Oslo og på Utøya, klarte ikke kongen å holde tårene tilbake.

Jeg holder fast ved troen på et åpent norsk demokrati og samfunnsliv. Jeg ­holder fast ved troen på våre muligheter til å leve fritt og trygt i vårt eget land.»

Det var ord som ga oss ­styrke til å løfte blikket og se lys i det svarteste mørket.

Kjærlighet

I nyttårstalen i 2013 snakket kongen om kjærligheten og innledet med et sitat fra musiker og poet Anne Grete Preus om at kjærligheten er et sted å feste blikket.

PÅ PLASS: Når store ulykker og naturkatastrofer rammet, var kongen der med sin omsorg. Her i Gjerdrum kirke, der han minnet ofrene etter leirskredet i 2021.

«Kjære alle sammen. I kveld vil jeg snakke om fundamentet vårt – fundamentet vårt som enkeltmennesker og som nasjon. Jeg tror ingen kan leve et helt liv uten kjærlighet. Men kjærligheten har mange ansikter. I høst kom det ut en bok som heter «Kjærlighet».

Den består av samtaler med selgere av gatemagasinet =Oslo, som nå er etablert i mange norske byer. Alle har de en historie å fortelle om kjærlighet som noe avgjørende, enten det er til en partner, et familiemedlem, en venn eller et kjæledyr.

Mange har opplevd å bli sveket – og selv å svikte. Men utrolig nok blir ikke kjærlighetsevnen ødelagt likevel. Den bygges opp igjen, gang på gang. Kjærligheten er et sted å feste blikket. Den gir oss retning og noe å styre ­etter. Den gir oss verdi som mennesker og noe å leve for.»

Omsorg

Til tross for at kong Harald vokste opp i en beskyttet tilværelse, skortet det aldri på evnen til empati, noe kongens nyttårstale i 2020 tydelig vitner om:

Noen kjente sitater fra kong Harald 

  • I kveld er gatene fylt av kjærlighet.
  • Vi har valgt å besvare grusomhet med nærhet.
  • Vi har valgt å møte hat med samhold.
  • Vi har valgt å vise hva vi står for.
  • Norge er et land i sorg. Vi tenker på alle som har lidd tap. Som savner.
  • På alle som gjorde en heroisk innsats for å redde liv og gjenopprette trygg­heten vår. Og på lederne våre som har blitt satt på vanskelige prøver de siste dagene.

«Denne kvelden vil jeg først og fremst sende en hilsen til alle dere som er berørt av skredulykken i Gjerdrum. Den forferdelige hendelsen gjør dypt inntrykk på oss alle. Jeg føler med dere som går inn i det nye året med sorg og uvisshet – dere som har mistet hjemmene deres, og som akkurat nå er fortvilte og ikke ser veien videre.»

Det var en stor trøst for mange da han kort etter besøkte Gjerdrum kirke, tente lys og hilste på flere av de pårørende etter leirskredet.

VÆR DEG SELV: «Vær deg selv. Finn din egen vei. Alle forsøk på å være noe annet enn deg selv vil bli gjennomskuet – og vil gjøre deg mindre enn du er. Stol på at du er nok», sa kongen til barnebarnet sitt da hun ble konfirmert. Det var som en oppfordring til oss alle.

Det beste vi kan gjøre, er å være der for hverandre,  se hverandre, huske å gi hverandre de gode ordene.

Kong Harald

Vær deg selv

I arveprinsesse Ingrid Alexandras konfirmasjon kom kongen med et råd til den unge prinsessen – et råd som like gjerne kunne gjelde oss alle:

«Er det ett råd jeg har å gi deg, både som konge, fadder og bestefar i dag, så er det dette: Vær deg selv. Finn din egen vei. Alle forsøk på å være noe annet enn deg selv vil bli gjennomskuet og vil gjøre deg mindre enn du er. Stol på at du er nok!»

SJOKKET: 1. juledag 2019 måtte kong Harald gjøre noen omskrivninger i den planlagte nyttårstalen. Ari Behn, hans tidligere ­svigersønn, hadde nettopp tatt sitt eget liv, og for kongen føltes det umulig å tale til folket noen dager senere uten å nevne dødsfallet. 

Tenne et lys

I nyttårstalen i 2023 kom kanskje kong Harald med noen av de viktigste og vakreste ordene vi aldri vil glemme. Han innledet med å sitere nobelprisvinner Jon Fosse:

«Usynlige hender leier oss, skriver Jon Fosse, vår nobelprisvinner i litteratur, i et av diktene sine. Disse usynlige hendene kan være så mye forskjellig: kjærlighet, vennskap, gudstro, vilje, håp. Vi trenger alle noen usynlige hender, og mange av oss trenger dem litt ekstra nå – både her hjemme og i verden rundt oss.

I kveld vil jeg oppfordre til å tenne lys: et lys for alle som lider i kriger og konflikter, et lys for mennesker vi savner, og et lys for håp.»

Det er når nasjonen vår blir satt på prøve at styrken, samholdet og motet til det norske folk blir tydelig.

Kong Harald

I disse dager tenner vi ikke bare ett, men tusenvis av lys for den kjære kongen vår.

Spesiell betydning

Tidligere redaktør, konge­biograf og forfatter av boken «Kongens taler», Harald Stanghelle, mener kongens taler hadde en helt spesiell status og betydning.

Talene speilet alltid tiden de ble holdt i. De var samlende, og kongen evnet å se fremover.

Han kom aldri med formaninger, men alltid med positive og inkluderende oppfordringer. Kong Harald hadde en direkthet og en nærhet i talene sine som var helt unik.

Ifølge Stanghelle har kong Harald hatt stor betydning for monarkiet i Norge, og de færreste er vel uenige med ham i det. Kong Harald var alles konge, og han var nær sitt folk på en måte få av hans forgjengere har vært.