Kong Haralds bortgang: Dette skjer nå
Da kong Harald døde ble den samme planen som da kong Olav døde, igangsatt.
Idet kong Harald sovnet inn, fikk Norge en ny konge og dronning. Kong Haakon og dronning Mette-Marit er Norges nye kongepar.
Den nye dronningen tok samtidig over rollen som landets førstedame etter dronning Sonja, som imidlertid beholder sin kongelige tittel. Ingrid Alexandra er nå kronprinsesse.
Da kong Harald døde ble den samme planen som da kong Olav døde, igangsatt.
Norges nye monark, kong Haakon, innkalte til ekstraordinært statsråd på Det kongelige slott så fort dødsbudskapet er offentlig kjent. Der kunngjorde den nye kongen offisielt kongens død.
Deretter holdt den nye kongen sin første tale som monark.
Mandag 31. august kl 16.00 vil kongens båre bli flyttet til Slottskapellet hvor det vil stå frem til gravferden.
Slottskapellet vil være åpent fra kl 14.00 tirsdag 1. september og vil forbli åpent frem til dagen før gravferdsdagen kl 18.00.
Det vil det være mulig for alle å gå forbi båren for å ta farvel med kong Harald.
Stortinget på tirsdag
Tirsdag 1. september er dagen kong Haakon vil avlegge sin ed i henhold til grunnlovens paragraf 9. Dette vil skje kl 13. Kronprinsesse ingrid Alexandra vil også avlegge en skriftlig ed på Stortinget.
Kong Harald skal, i likhet med sin far og bestefar, bisettes i Oslo domkirke. Gravferden vil finne sted 9. september klokken 13.00. Hans kiste vil i en stor, høytidelig seremoni bli fraktet fra Det kongelige slott og ned Karl Johans gate til kirken.
Etter gudstjenesten vil den nærmeste familie ledsage kisten til gravkapellet ved Akershus festning. Senere på dagen blir det en mottagelse på Det kongelige slott for prominente gjester, før den nye kongen og hans nærmeste hilser folket fra balkongen på Det kongelige slott.
I Norge er det ingen faste regler for landesorg, men de kongelige vil gjennomføre en sørgeperiode, før de gjenopptar sine plikter. Det vil også ta en stund før kong Haakon og dronning Mette-Marit blir signet i Nidarosdomen i Trondheim.
Kongesigning er en tusenårig tradisjon i Norge. Seremonien er en høytidelig, kirkelig velsignelse av kongen – og senere også dronningen – til kongegjerningen. Fra 1163 ble signingen foretatt under kroningen av den nye monarken.
Kong Haakon og dronning Maud ble imidlertid det siste kongeparet som ble kronet i Norge. Med kong Olav ble kroningsseremonien erstattet av en egen signingsseremoni i 1958.
Det er også planen at det nye kongeparet i etterkant vil gjennomføre en signingsferd i Norge, slik kong Harald og dronning Sonja gjorde i 1991 og 1992.
På samme måte som for kong Haakon og dronning Maud, og kong Olav og kronprinsesse Märtha, skal en sarkofag benyttes som siste hvilested for kong Harald og dronning Sonja i det kongelige gravkapellet på Akershus festning i Oslo. Utformingen av sarkofagen er ikke ferdig.
– I overensstemmelse og samarbeid med kongeparet, har Det kongelige hoff igangsatt arbeidet med å skape en sarkofag i tråd med tradisjonene. Snøhetta har blitt valgt som samarbeidspartner, skrev kongehuset i en pressemelding i november 2024.
Det kongelige gravstedet
En sarkofag er en monumental likkiste, særlig av stein og ofte utsmykket med relieffer, inskripsjoner og annet. Avdøde legges enten direkte ned i sarkofagen, eller i en mindre kiste, som så plasseres inni sarkofagen.
Etter dronning Mauds død i 1938, ble det bestemt at det kongelige gravstedet skulle legges til Akershus slott.
Gravkapellet ble tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg i 1939 og oppført i tilknytning til Akershus slottskirke. Det er bygd med kalkstein fra Asker og kledd innvendig med marmor fra Lier. Mausoleet ble innviet i 1949.
I midten av rommet står en hvit, dobbel sarkofag av nordlandsmarmor fra Fauske. I denne hviler kong Haakon og dronning Maud. Sarkofagen er utsmykket med blant annet kongevåpen, krone og kårder, samt navn og datoer. Gravkapellet inneholder i dag to doble sarkofager, også disse tegnet av Arnstein Arneberg.
Dronning Maud døde i 1938. Men på grunn av den tyske invasjonen i 1940, ble ikke dronning Mauds båre brakt til sitt siste hvilested før i desember 1949. Kong Haakon ble stedt til hvile 1. oktober 1957.
Til høyre for den hvite marmorsarkofagen hviler kong Olav og kronprinsesse Märtha i en mørkegrønn sarkofag i patinert bronse.
Etter kronprinsesse Märthas død i 1954, fikk Arneberg i oppdrag å tegne også denne. Sarkofagen sto ferdig sommeren 1957.
