Grøssere var, i likhet med alt annet, bedre før. Likevel kan filmene fortsatte være lærerike. Her dissekerer vi to typer grøssere, som viser at sjangeren ikke lenger er hva den var. Kan vi likevel lære noe av dem?

Vi ønsker herved redaksjonens nyeste medlem velkommen. Ta godt i mot Kine B!

Type 1: Tenåringsfilet

Den perfekte sammensetningen av vakker ungdom blir offer for en manisk massemorder, som gjerne viser seg å være en i vennegjengen. At en av deres nærmeste har hugget ned hele vennekretsen med ymse kjøkkengjenstander fordi han/hun ikke hadde noen å gå på ballet med, synes filmkarakterene er en normal reaksjon.

Så klart det er greit at du dater eksen min!

Anti-evolusjon
Den eneste overlevende er gjerne dama som er dum nok til å løpe opp i andreetasje når noen tar i utgangsdøra. Gjennom halvannen time må vi dermed følge henne mens hun får hysteriske anfall i klesskapet, og veiver med det beste våpenet hun kan finne: nemlig fjernkontrollen.

Bevæpnet og livsfarlig....

Likevel
lykkes hun der politiets innsatsstyrke feilet, og dreper morderen. Den samme voldspsykopaten som hakka seg gjennom halve fotballaget, blir nemlig satt helt ut av spill av en softgun-kule i leggen og et kne i skrittet.

Etter et tiår med dette var selv Hollywood lei av konseptet. Derfor begynt de å sende ungdommen på biltur:

Type 2: Roadtripkill

Vakker ungdom er på biltur, når bilen stopper uten grunn. Siden ingen har dekning på mobilen, må de finne det mest gudsforlatte huset langs veien og bryte seg inn. Deretter tar de seg en fest og har sex på alle møblene. Selv om det er ferske bilspor i oppkjørselen, og fostre lagt i formalin i alle skap, legger ikke dette en demper på stemningen.

Se, et gammelt hus. Skal vi bryte oss inn og ha sex under det blodige pentagrammet i kjøkkentaket?

Familliefest
Uansett om de blir oppdaget i huset eller kommer seg inn i skogen, vil de bli jaktet på av gærninger som ønsker å spise dem. Disse er som regel søsken, men også hverandres besteforeldre. Folk i Hollywood er konservative, og dermed glade i den tradisjonelle Sørstatsfamilien.

Eplet forlot aldri stammen i hans tilfelle...

Undertøysdarwinisme
Så fortsetter det i tradisjonell stil: De peneste jentene overlever og dreper morderen. I prosessen har de som regel mistet alle klærne sine. Dette er antakelig forklaringen på hvorfor akkurat de overlever: Naken hud virker som kjent avskrekkende på alle psykotiske seriemordere.

Shit, shit, shit, jeg har fortsatt klær på meg!

Where's Johnny?
Til tross for at disse filmene ikke er gode, har de likevel lært oss noe viktig: Har du en seriemorder på døra? Ikke ring politiet, de er maktesløse. Ring heller den 17 år gamle nabojenta, be henne ta med fjernkontrollen....

Mer film:

Ikke alle vampyrer suger!
Velkommen til Twilight-fri sone...

5 måter livet ikke er som på film
dessvere....