Tre små feil ødela spesialoperasjonen

I ly av nattemørket svømte de amerikanske spesial­soldatene så stille de kunne inn mot den steinete nordkoreanske kysten.

Målet for den topphemmelige operasjonen var av å skaffe president Donald Trump best mulig kort på hånden før toppmøtet med den nordkoreanske diktatoren Kim Jong-un.

Risikoen var skyhøy, oppgaven på grensen til uløselig. Gikk operasjonen feil, truet voldsomme konsekvenser.

Ingen ting måtte gå galt.

Og så gikk alt skikkelig på tverke da en liten båt dukket opp i det grønne bildet i spesialsoldatenes nattkikkerter.

De amerikanske spesialsoldatene fra Navy Seal Team 6 begikk tre små feil som til sammen gjorde verden til et mye mer utrygt sted.

Fiasko skjult

Avsløringen av fiaskoen til den amerikanske spesialstyrken best kjent for likvidasjonen av Osama Bin-Laden, er gjort av to gravejournalister i velrenommerte New York Times. Operasjonen i 2019 var så hemmelig at utvalgte medlemmer av den amerikanske kongressen som skal holde oppsyn med de hemmelige tjenestene, ikke fikk vite noe før aksjonen var over. 

Mens historien om de hemmelige tjenestene og spesialstyrkenes suksesser ofte lekker ut eller til og med offentliggjøres med fynd og klem, sendes fiaskoene inn i historiens mørke. Fiaskoen i Nord-Korea er intet unntak.

Operasjonen og utfallet av den er ikke omtalt noe sted før New York Times tidligere i høst kunne fortelle om den etter lang tids graving og et utall intervjuer med kilder langt inn i de hemmelige tjenestene og Forsvarets spesialavdelinger.

Der er den feilslåtte operasjonen oppgitt som mulig forklaring på hvorfor forholdet mellom USA og dets allierte på den ene siden, og Nord-Korea på den andre gikk fra håp om avspenning i 2018 til iskaldt og truende i 2019. 

Stort problem

Opptakten til dramaet var det oppsiktsvekkende møte mellom Nord-Koreas leder Kim Jong-un og Donald Trump i Singapore, 12. juni 2018. Forventningene var lave. Topplederne fra de to landene hadde aldri møttes.

Historiens første toppmøte mellom de to lands ledere. Kim Jong-un hadde fremstått som uforutsigbar, farlig og truende. Donald Trumps utsagn i sosiale medier om lederen for den autoritære, lukkede staten, fremsto mer provoserende enn imøtekommende, som da han i oktober 2017 omtalte Kim Jong-un som «Little Rocket Man». Og plutselig snakket de to sammen i noe som minnet om en vennlig atmosfære. 

Fra Nord-Korea kom signaler om avspenning, ønske om fred og vilje til å stoppe testingen av raketter og atomvåpen. Høsten 2018 startet planleggingen av et nytt toppmøte mellom Trump og Kim Jong-un i Hanoi i Vietnam i slutten av februar 2019. 

Kim Jong-un hadde store forhåpninger om å kunne få til en avtale med USA under møtet i Hanoi. Donald Trump ante muligheten for et prestisjeseier av historiske dimensjoner.

Men amerikanerne hadde ett altoverskyggende problem:

De visste veldig lite om hvordan Kim Jong-un og hans nærmeste krets tenker. 

− Tilgang til informasjon og etterretning om den man skal forhandle med, er en kjempefordel, sier seniorforsker Stein D. Tønnesson ved institutt for fredsforskning Prio.

Donald Trump lå an til å måtte gå i forhandlingene med en strategi basert på gjetninger og forutsetninger man ikke visste om holdt. 

Banebrytende utstyr

Amerikanerne hadde hverken ører eller øyne inne i Nord-Korea. Å verve spioner nær Nord-Koreas ledere hadde vist seg nærmest umulig. Topografi og avstander gjorde at amerikanerne heller ikke kunne avlytte telefoner eller trådløst samband i det lukkede landet utenfra. 

Amerikanerne hadde nettopp utviklet elektronisk utstyr som kunne tappe nordkoreansk samband og avlytte kommunikasjon til og fra Kim Jong-un. Utfordringen var at de følsomme elektroniske sensorene måtte anbringes inne i Nord-Korea. Og der var amerikanske hemmelige tjenester ikke særlig velkomne.

For å få avlyttingsutstyret inn, måtte amerikanske kommandosoldater komme seg ubemerket inn på nordkoreansk jord − og ut igjen. Operasjonen kunne sikre USA en strøm av høyst verdifulle etterretningsopplysninger i forkant av toppmøtet om atomnedrustning mellom Nord-Korea og USA.

Risikoen var så høy at operasjonen fordret presidentens direkte godkjenning, skriver New York Times.

Fellesoperativt kommandosenter for de amerikanske spesialstyrkene fikk president Trumps godkjenning til å starte forberedelsene. Kommandosoldatene i Navy SEAL Team 6s røde skvadron fikk oppgaven høsten 2018 og gikk i gang med grundige forberedelser og trening på de ytterste spesielle forholdene de måtte operere under.

− Planlegging av slike spesialoperasjoner tar gjerne for seg alle deler av operasjonen, og tar høyde for alle utfall mellom full suksess og full skjæring, sier oberstløytnant Palle Ydstebø, hovedlærer ved Krigsskolen, på generelt grunnlag.

− Grunnlaget for planene er forhold spesialsoldatene kan styre selv, som eget materiell, utstyr og støttesystemer. Men uforutsette ting kan skje, derfor legges avbruddskekanismer inn hele veien.

Stor fallhøyde

Fallhøyden var stor: Dersom de amerikanske operatørene ble oppdaget truet uoversiktlige politiske konsekvenser, havarerte atomforhandlinger, en høyprofilert gisselkrise og i verste fall en oppskalering av konflikten med Nord-Korea.

Tanken på en hevnaksjon fra en aktør med tusenvis av artillerigranater rettet mot de snaut 30 000 amerikanske soldatene i Sør-Korea, og med raketter som muligens kunne frakte atomsprenghoder til den amerikanske vestkysten, var ikke til å holde ut.

På den annen side; US Navy SEAL team 6 var verdens beste på slike spesialoperasjoner.

Enheten var allerede berømt for å ha tatt livet av Osama Bin-Laden i Abbottabad i Pakistan i 2011. Styrken var vant til kjappe operasjoner i Irak og Afghanistan. Men operasjonen i Nord-Korea ville bli mer krevende enn det meste. 

Opererte i blinde

Vanligvis har kommandosoldatene i Navy SEAL tett kommunikasjon med operasjonsledelsen og for utveksling av ordre og bilder under hele operasjonen. Droner og annet utstyr brukes for å sondere terreng, oppdage fiendtlige styrker eller annen fare og holde målet for aksjonen under oppsikt.

Operatørene var også vant til å kunne avlytte fiendens kommunikasjon underveis. Dermed får spesialsoldatene muligheten til å justere planer eller tilpasse fremrykking fortløpende og eventuelt avbryte operasjonen før risikoen ble for høy.

− Denne typen soldater er fabelaktig gode til å improvisere, sier Palle Ydstebø.

Men den nattlige operasjonen utenfor kysten av Nord-Korea tidlig i 2019, måtte foregå nærmest i blinde for ikke å bli opp­daget. 

Planen ble utformet med tanke på at operatørene skulle være flere timer i kaldt hav før de snek seg forbi fiendtlige sikkerhetsstyrker på land for å installere det avanserte avlyttingsutstyret, og deretter å komme unna ubemerket.

Operatørene ville være fullstendig overlatt til seg selv. Hva som ventet på land, ville spesialsoldatene ikke få greie på før det var for sent. 

Ledelsen for Navy SEAL mente de kunne gjennomføre oppdraget. I 2005 hadde SEAL-soldater brukt en miniubåt til å komme seg i land i Nord-Korea og ut igjen ubemerket, ifølge New York Times› kilder.

For å redusere risikoen mest mulig og kompensere for tapet av den vanlige teknologiske støtten, hadde eksperter fingransket satellittbilder av aktiviteten utenfor kysten av Nord-Korea. Slik hadde amerikanerne gjort seg opp en mening om når fiskebåter og andre fartøy kom og gikk, og når aktiviteten var lavest.

Konklusjon: Dersom operatørene slo til i mørket, musestille på rett sted midt på vinteren, ville de trolig ikke møte noen.

Konklusjonen skulle vise seg fullstendig feil.

Fatale feil

Planen for aksjonen i 2019 fremsto imponerende:

En atomubåt av Ohio-klassen skulle snike seg inn til kysten av Nord-Korea. Derfra skulle to mini-ubåter, såkalte «SEAL Delivery Vehicles» hver på størrelse av en spekkhugger, gå med lydløse elektriske motorer inn mot land. De åtte-ti spesialsoldatene skulle sitte i oppvarmet dykkerutstyr i to timer på vei inn mot den steinete stranden.

Rundt 100 meter fra land skulle spesialsoldatene svømme for egen maskin gjennom grunt og klart vann.

Lenge fungerte planen.

Men så begikk soldatene den første av tre tilsynelatende små feil:

Ifølge planen, skulle de to miniubåtene parkeres med front samme vei. Men i mørket stoppet bare den ene miniubåten der den skulle. Den andre fløt forbi det avtalte punktet og måtte ta en U-sving tilbake.

Dermed pekte farkostene i hver sin retning da kommandosoldatene i svarte våtdrakter åpnet lukene og svømte under vann mot land med nattkikkerter, ikke-sporbare våpen og ikke-sporbar ammunisjon i tilfelle fiender skulle dukke opp. Den ene miniubåten måtte snus mens spesialsoldatene var i gang med operasjonen i land.

Neste feil ble begått minutter senere.

Soldatene hadde stadig svømt opp til overflaten for sjekke om kysten var klar. Hver gang virket alt fredelig.

− Noe man ikke har forutsett kan alltid dukke opp og kreve handling. En båt, for eksempel, sier Palle Ydstebø.

Usynlige

I mørket utenfor den steinete kysten tøffet en liten båt. Grunnen til at amerikanerne først ikke oppdaget den, var trolig at soldatenes nattkikkerter var konstruert for å oppdage varmestråling. Nordkoreanerne i den lille båten var iført våtdrakter av neopren som var nedkjølt av det kalde sjøvannet.

SEAL-soldatene kom til stranden og begynte å ta av dykkerutstyret for å gjennomføre neste del av operasjonen bare noen hundre meter inne i landet.

Samtidig begikk piloten på den feilsendte miniubåten den tredje feilen:

Med åpne dører startet piloten elmotoren for å snu miniubåten.

Samtidig, inne fra land, oppdaget kommandosoldatene båten, en lykt som sveipet over vannet og lyden av et plask.

Ifølge New York Times, vurderte kommandosoldatene om folkene på den nordkoreanske båten hadde hørt lyden av miniubåten og snudd seg mot der plasket kom fra. I så fall ville de sett lys fra miniubåtens åpne cockpit gløde i det mørke vannet.

For spesialsoldatene på stranden fremsto med ett alle planer og trening plutselig irrelevant.

− Uten droner og med kommunikasjonsblackout, strippet for mange av de teknologiske fordelene som SEAL vanligvis støtter seg på, sto en håndfull menn i våt neopren, usikker på hva de skulle foreta seg, skriver New York Times.

Døde fiskere

SEAL-soldatene hadde ingen mulighet til å avgjøre om båten var en militær på patrulje på jakt etter avhoppere, flyktninger eller inntrengere.

− Når slike «svarte svaner» dukker opp, må soldatene improvisere. Denne typen folk er fabelaktig gode til å improvisere, sier oberstløytnant Palle Ydstebø.

Den høyest rangerte SEAL-soldaten tok en beslutning: Uten et ord hevet han riflen og skjøt mot den lille båten. De andre SEAL-operatørene gjorde instinktivt det samme.

Om kommandosoldatene hadde vært usikre på hvorvidt de var avslørt før skuddene ble avfyrt, var de ikke lenger i tvil. Planen tilsa at operasjonen skulle avbrytes tvert om soldatene støtte på noen. Tid til å plante avlyttingsutstyret hadde de ikke. Om ikke lenge ville nordkoreanske sikkerhetsstyrker være over og rundt dem.

De amerikanske soldatene svømte ut til den lille båten for å forsikre seg om at alle om bord var døde. Om bord fant de ingen uniformer og ingen våpen. Alt tydet på at de to-tre personene var sivile fiskere som dykket etter skjell og muslinger − og nå var døde.

En amerikansk offentlig tjenestemann fortalte New York Times-reporterne at soldatene punkterte lungene til fiskerne for å sørge for at kroppene sank i havet. 

Deretter svømte kommandosoldatene i all hast tilbake til miniubåtene og sendte av gårde et varsel til moderskipet om trøbbel. I den tro at operatørene var i umiddelbar fare, satt den ventende atomubåten kursen inn mot land for å plukke opp de flyktende soldatene − en operasjon som i høy grad var risikabel.

Med alle amerikanske soldater tilbake uskadet om bord, satt atomubåten opp farten. Umiddelbart etter registrerte amerikanske spionsatellitter en krafta økning i nordkoreansk militær aktivitet i området. Men da var den svære amerikanske atomubåten for lengst på vei ut på åpent hav.

Holdt skjult

I flere militære evalueringer av operasjonen kom ekspertene til at drapene på de sivile fiskerne var berettiget ut ifra reglene for strid. Ifølge New York Times underrettet den første Trump-administrasjonen aldri ledende folkevalgte i kongressen som skal overvåke militære- og etterretningsaktiviteter, hverken om operasjonen eller resultatet av granskningen etterpå.

− Dette er eksakt slike forhold som normalt skulle bli fortalt til overvåkningskomiteene, og som komiteene forventer å bli underrettet om, sier jussprofessor Matthew Waxman ved Colombia-universitetet til New York Times.

Først i 2021, etter at Joe Biden overtok som president og beordret ny granskning av Nord-Korea-­operasjonen, ble ledende medlemmer av Kongressen brifet om funnene i den etterfølgende granskningen. Disse funnene er fortsatt gradert informasjon, ifølge New York Times.

Beryktet og berømt

USAs Navy SEAL team 6 har stått bak en rekke spektakulære, vanskelige og farlige oppdrag gjennom årene − og har feiret en rekke suksesser. Den største er trolig oppsporingen og likvideringen av terrorist­lederen Osama bin Laden i 2011.

Aksjoner i Panama, Afghanistan, Somalia og Jemen har bidratt til styrkens renommé.

Men eliteenheten etablert i 1983 har også mislyktes med dristige operasjoner, med både sivile liv og tap av egne soldater. 

Falt i fisk

Toppmøtet mellom presidentene Donald Trump og Kim Jong-un endte resultatløst, ca. en måned etter den famøse amerikanske operasjonen.

Nord-Korea kom aldri med noen offentlig uttalelse eller protest etter drapene på de tre fiskerne som tilfeldigvis dumpet oppi amerikanernes topphemmelige operasjon. Forklaringen på tilbakeholdenheten kan ha vært forventningene til det forestående atom-toppmøtet mellom Kim Jong-un og Donald Trump noen uker senere.

Paradoksalt nok kan den mislykkede operasjonen ha gitt Nord-Korea svært verdifull etterretningsinformasjon: Aksjonen demonstrerte med tydelighet USAs desperate mangel på kunnskap om sin nordkoreanske motpart.

Forventningene om en avtale om avspenning og atomnedrustning under toppmøtet i Vietnam, ble grundig gjort til skamme. Samtalene mellom Kim Jong-un og Trump ble kortvarige og avsluttet uten avtale.

− Alt tyder på at Kim Jong-un trodde han ville få en avtale med USA i Vietnam, og at han reiste enormt skuffet hjem, sier seniorforsker Stein D. Tønnesson, Asia-ekspert ved fredsforskningsinstutittet.

I mai 2019 gjenopptok Nord-Korea sine missiltester.

I juni 2019 møttes Kim Jong-un og Donald Trump enda en gang, men begrenset treffet til en håndhilsning i på grensen mellom Nord- og Sør-Korea.

Ifølge New York Times avfyrte Nord-Korea utover i 2019 flere missiler enn i noe tidligere år, blant disse; ballistiske missiler som antas å kunne nå USA. Også produksjonen av atomstridshoder er blitt forsert etter de resultatløse toppmøtene mellom USAs og Nord-Koreas ledere.

Kildene

New York Times oppgir at avisen har valgt å ikke offentliggjøre deler av informasjonen de har, av hensyn til fremtid­ige spesialoperasjoner.

De to journalistene som står bak avsløringen, har i mange år jobbet opp mot USAs militærstyrker. De oppgir å ha snakket med to dusin kilder, blant annet sivile tjenestemenn i regjeringen, medlemmer av den første Trump-administrasjonen, samt tidligere og nåværende militært personell med kunnskap om aksjonen. Alle kildene er anonyme, ettersom operasjonen og opplysningene fortsatt er gradert.

Kilders motivasjon for å fortelle anonymt har vært at spesialstyrkenes mislykkede aksjoner gjerne blir skjult og hemmeligstemplet. Dersom bare suksesser som likvideringen av Osama Bin-Laden blir kjent, risikerer man at politiske og andre beslutningstagere undervurderer risikoen for at slike aksjoner kan slå feil og risikoen amerikanske styrker løper.

Men også frykt for hva Trump ser for seg å gjøre med USAs hemmelige tjenester kan forklare lekkasjene.

Joint Special Operations Command har ikke villet kommentere saken eller aksjonen overfor New York Times.

Heller ikke administrasjonen i Det hvite hus har villet kommentere.

Etter det Vi Menn kjenner til, har ingen bestridt innholdet i avsløringen offentlig.

Kilde: New York Times: «How a top secret SEAL 6 Mission into North Korea fell apart».