De to grønne barna dukket opp fra intet
To små barn, en gutt og ei jente, som hadde grønn hud og snakket et uforståelig språk dukket opp utenfor landsbyen Woolpit i England. Hvor kom de fra? «Fra et land uten lys», forklarte jenta senere.
Gåten rundt de to små barna som dukket opp utenfor småbyen Woolpit i Sussex på 1100-tallet, er én av flere som har sparket i gang spekulasjoner om mennesker som lever i «andre dimensjoner». Felles for de fleste omvendte forsvinningsmysteriene, er at de aldri vil bli løst.
Uforståelig språk
De to barna ble funnet av menn som jobbet med innhøsting på jordene en sen sommerdag. Barna lå ved en felle utgravd for å fange dyr. Mennene klarte ikke å etablere kontakt med barna som snakket et for dem uforståelig språk, hadde grønn hud, veldig uvanlige klær og virket forvirrede og redde. Derfor tok mennene barna med til landsbyen og til en annen som snakket et uforståelig språk: Ridderen Sir Richard of Calne snakket nemlig fransk og var en bereist mann. Men heller ikke han forsto hva barna sa.
Likevel forsøkte ridderen å ta seg av barna. Jobben var ikke enkel: De nektet å spise all mat som ble satt frem for dem, ble svakere og svakere og spiste ingenting på flere dager – inntil de en dag fikk se tjenere som bar på rå bønner. Det var noe de ville ha og levde av en god stund, inntil de vendte seg til annen føde. Gutten kom seg aldri skikkelig, forble «ikke frisk, men dypt melankolsk» ifølge nedtegningene til to av datidens historikere, munkene William of Newburgh og Ralph of Coggeshall.
Gutten døde etter kort tid. Søsteren kom til hektene, mistet etter hvert grønnfargen i huden, lærte engelsk og fortalte etter hvert at hun og broren hadde vært ute og passet sin fars kuer. De var blitt skremt av en kraftig lyd og gikk inn i en gruvesjakt. Da de kom ut i andre enden, ble de blendet av et kraftig sollys de ikke hadde opplevd tidligere, og også av en temperatur som var høyere enn de var vant til.
Jentas historie ga ikke mange svarene på deres gåter. For eksempel var det ingen gruveåpning å finne ved dyregraven der ungene ble funnet. Spekulasjonene skjøt fart: Var de to barna fra jordas indre? Fra en annen planet? Eller en annen dimensjon? Unnsluppet fra en morderisk onkel? Eller kommet over fra Skandinavia med vikingene? Munken og historieskriver Newburghs avsluttet sin beretning med å skrive:
«Denne historien er virkelig altfor komplisert til å bli forstått med vår intelligens».
Tusser og troll
Også i nyere tid er flere bøker blitt skrevet om legenden om de grønne barna. Mysteriet har vært utgangspunkt for teaterforestillinger og musikals, fra King's Lynn i England til Darwin i Australia. Teoriene om hvor de grønne barna kunne ha kommet fra, er mange og temmelig sprikende.Stanley West, én av Englands fremste arkeologer, mener at barna kunne ha kommet over fra Skandinavia med vikingene, og at den «grønne» huden» var symptom på underernæring.
Grønnskjæret i huden kan ha blitt overdrevet i beretningene fordi barna også hadde lyst hår og så ‹annerledes› ut på mange måter, mener West. Edmond Halley, mannen som oppdaget Halleys komet, fremsatte teorien om at barna kom fra en sivilisasjon som befinner seg inne i jordkloden – i tråd med den gamle, mytiske «hollow earth theory» som finnes igjen i ulike varianter i flere sivilisasjoner verden over. Hos oss har teorien fått uttrykk i sagn om tusser og troll. Å avvise slike teorier er vesentlig lettere enn å forklare sagnenes opphav.
Én tredje teori er at barna kom fra en annen planet, eller til og med fra en annen dimensjon. Robert Burton, stipendiat ved Oxford University på 1600-tallet, skrev at barna «uten tvil falt ned fra himmelen».
Påstanden fyrte opp UFO-forskere som mener å se paralleller til lignende tilfeller hvor mennesker har dukket opp fra intet rundt om i verden.
Kvinnen fra rugbyball-skipet
Hitachi, Japan, 22. februar 1803: Flere kilder kunne fortelle om en vakker ung kvinne med lys rosa hud og rødt hår, iført klær av et ukjent stoff, som ble funnet på en strand utenfor Hitachi. Hun befant seg i en underlig farkost som siden ble kalt Usturo-Bune (innhult skip). Den skal ha vært om lag fem meter lang, laget av metall, formet som en rugbyball, med vinduer av krystall i øvre del, og dekket med uforståelige bokstavlignende tegn.
Lokale fiskere fant kvinnen. Hun bar på en liten boks som hun for all del ikke ville gi slipp på, og hun snakket et språk ingen forsto. Enkelte beretninger sier at folk ble redde og jagde kvinnen tilbake ut på havet, mens andre sier at fiskerne tok henne med tilbake til stranda, og at hun drev bort i sin «Usturo-Bune».
Hun ble siden aldri sett igjen.
Noen av fiskerne skrev ned symbolene på farkosten, og lignende symboler dukket opp i nedtegninger fra vitner etter en antatt UFO-landing i Rendelsham Forest i England i 1980, en av moderne tids mer omtalte-UFO saker.
Virvelstrømmen
Tyskland, 1850: En ukjent, forvillet mann dukket opp i en landsby utenfor Frankfurt. Han kalte seg Jophar Vorin og snakket gebrokkent tysk, men snakket og skrev et helt ukjent språk som han selv kalte «Laxarisk». Hans historie var at han kom fra landet «Laxaria» i en verdensdel han kalte «Sakria».
Ifølge mannen lå Sakria på den andre siden av et enormt hav. Han forklarte også at verden hadde fire andre «avdelinger»; Aflar, Astar, Auslar og Euplar. Vorin sa at han hadde vært om bord på et skip som havnet i en kraftig storm og ble trukket inn i en strømvirvel. Det neste han husket var at han befant seg i Tyskland. Kan denne mannen ha kommet fra en annen dimensjon eller verden, via det som kalles «portholes»? I hvert fall er det hevet over tvil at Frankfurt ligger langt fra hav og strømvirvler
Le bare av teorien, men vit at Albert Einstein neppe ville ristet på hodet. Han mente bestemt at slike hull faktisk finnes.
Mystisk damebesøk
Nova Scotia, Canada, 8. september 1863: En uidentifisert mann ble skylt i land på Sandy Cove Beach. Begge bena var amputert og bandasjert. Mannen gjenkjente ingen språk man testet på ham, men kalte seg selv for Jerome. Han kunne ikke gjøre rede for seg, men folk i området hadde observert et høyst uvanlig skip utenfor kysten der han drev i land.
Men så dukket to unge kvinner med fine, men uvanlige klær opp. De tok Jerome til side og de kommuniserte en stund på et ukjent språk. Kvinnene forsvant like raskt som de hadde dukket opp, og kom aldri tilbake.
Mannen fra Taured
En hvit, middelaldrende mann dukket i 1954 opp med et pass ingen hadde sett maken til, på Haneda lufthavn, Tokyo. Han snakket flere språk, deriblant japansk, og forklarte at han kom fra landet «Taured», hvor passet også var utstedt.
Mannen sa at Taured hadde eksistert i over 1000 år. Da han skulle vise landet på kartet, ble han opprørt over å finne minilandet Andorra i samme posisjon. Hans pass hadde stempler fra flere flyplasser rundt om i verden, blant annet fra Haneda fem år tilbake. Problemet var at Haneda ikke hadde hatt internasjonal trafikk, ei heller stempling av pass, i mer enn to år.
Under et avhør kollapset han av hjerteinfarkt og ble behandlet med nitroglyserin. Han forklarte at han hadde hatt hjerteproblemer tidligere, men aldri hørt om nitroglyserin. Han kom seg og ble satt i varetekt i et hotellrom, bevoktet av to politivakter, mens myndighetene gjorde sine undersøkelser. Neste dag var rommet tomt. Mannen hadde forduftet. Rommet lå i 16. etasje, hadde ikke veranda, og vinduene var ikke til å åpne. Mannens pass og andre dokumenter, oppbevart i et sikkerhetsrom på flyplassen, var også borte.
Neste dag ble et tyveri i et lokalt apotek anmeldt. Kun én ting var borte; et parti med nitroglyserin.
«Bare en mann»
13. juni 2014 var en Airbus 320 full av turister på vei inn for landing på Manchester Airport i England. Så fløy en mann forbi flyet.
Mannen ble observert både av piloter, besetningsmedlemmer og passasjerer. Men ingen hangglidere, paraglidere eller fallskjermhoppere opererte i området denne dagen. Radarobservasjoner viste ingen andre fly han kunne ha hoppet ut fra. Dagen var klar, været var fint, sikten god og pilotene fikk øye på mannen en stund før han suste ned forbi flyet og forsvant.
Pilotene forklarte at mannen ikke hadde hjelpemidler til å fly. Det var «bare en mann» som passerte rundt 100 meter fra flyet i en høyde av 3500 fot, sa de etter landing.
Den flyvende mannen fikk navnet «Superman of Macclesfield». Ble han virkelig sett, eller var det hele en kollektiv illusjon? Mannen ble i alle fall ikke sett igjen. Hverken død på bakken eller flyvende i luften.
