Da pilotene flyktet, tok flyvertinnen (22) ansvar. Hun måtte betale dyrt
Da flygerne rømte fra cockpiten, ble den 22-årige flyvertinnen Neerja Bhanot sjef om bord i jumbojeten, og dermed ansvarlig for å håndtere fem terrorister som ville kapre flyet.
Fire menn, forkledd som flyplassens sikkerhetspersonal, tvang seg inn i kabinen på Boeing 747-flyet akkurat da passasjerene skulle forlate flyet under mellomlandingen i den pakistanske byen Karachi. Terroristene som stormet om bord i Pan Ams flight 73, like over klokken 06, 5. september 1986 hadde med seg rikelig med våpen og eksplosiver.
Kabinsjefen reagerte på et øyeblikk. 22 år gamle Neerja Bhanot – tidligere modell fra Chandigarh, med bare et drøyt år i jobben – skrek kapringskoden så høyt at besetningen i cockpiten hørte hvert ord.
Kapteinen og styrmennene slo alarm og rømte gjennom en luke i taket.
Pan Ams jumbojet ble stående på Jinnah-flyplassen i Karachi. Uten piloter kom den ingen vei.
Kaprerne satt fast, og Bhanot sto igjen som øverste ansvarlige – med ansvar for sikkerheten til 380 passasjerer.
Gjemte pass
Pan Ams flight 73 hadde mellomlandet i den pakistanske storbyen på vei fra Mumbai til New York via Frankfurt da kaprerne slo til. Mennene tilhørte organisasjonen til den palestinske terroristlederen Abu Nidal – et nettverk med angrep i mer enn 20 land og over 900 drepte eller skadede på samvittigheten frem til Nidal selv ble skutt og drept i 2002. Lederen for Karachi-gruppen het Zayd Hassan Abd al-Latif Safarini, kjent som «Mustafa».
Terroristenes planen var å tvinge besetningen til å fly maskinen til Kypros og kreve løslatelse av palestinske fanger fra israelske fengsler.
Men Neerja Bhanots kapringskode hadde gjort alt verdiløst. Pilotene var borte. Terroristene måtte forhandle – først med megafoner ute på plassen der flyet sto parkert, etter hvert over radio.
Samtidig jaktet kaprerne på sitt viktigste pressmiddel: amerikanske statsborgere. 43 amerikanere satt om bord. Safarini forlangte at kabinpersonalet skulle samle inn passene for å identifisere dem.
Neerja Bhanot og kollegene saboterte oppdraget. I hemmelighet gjemte de pass under seter og dyttet dem ned i søppelbokser. Sabotasjen reddet en rekke liv.
Men ikke alle.
Kaprerne klarte å identifisere den indisk-amerikanske passasjeren Rajesh Kumar. Safarinis menn dro ham til utgangen, skjøt ham og kastet liket ut på asfalten.
− Heller dø enn flykte
Neerja Bhanot vokste opp i Chandigarh i en søskenflokk på tre. Faren jobbet som journalist i Hindustan Times. Som ung kvinne flyttet hun til Mumbai for å studere. Modelloppdragene kom raskt. Men i 1985 søkte hun jobb som flyvertinne da Pan Am bestemte at rutene mellom USA, Europa og India utelukkende skulle bemannes med indisk kabinpersonale.
Hun fikk jobben. Kort tid etter ble hun gjort til kabinsjef.
Under opplæringen trente Bhanot på kapringssituasjoner. Broren Aneesh husket senere en samtale hjemme:
– En gang sa moren min: «Hvis du noen gang havner i en slik situasjon, må du flykte.» Neerja svarte: «Hva vil skje med landet hvis alle begynner å tenke som deg? Jeg vil heller dø enn å flykte,» fortalte Aneesh.
Et drøyt år senere ble den unge flyvertinnens holdning og mot satt på prøve.
Kaffe og trøst
Timene krøp av sted mens terroristene forhandlet. Deres leder Safarini satte tidsfrister. Forlenget dem. Satte nye. Pakistanerne ga ikke etter. Med pilotene borte, var terroristene tvunget til å improvisere, men situasjonen for dem fremsto stadig vanskeligere.
Imens jobbet Neerja Bhanot ufortrødent i kabinen. Hun trøstet gråtende barn, roet skremte passasjerer, serverte kaffe og smørbrød. Smilet hennes dempet frykten i ansiktene til dem som satt som lammet i flysetene.
I nærmere 17 timer varte nervekrigen. Utpå kvelden tiltok dramatikken da strømmen inne i flymaskinen begynte å svikte. Lyset ble stadig svakere før det ble helt mørkt inne i maskinen.
Terroristene fikk panikk, de regnet med at de ble forsøkt angrepet. Flere sprengladninger ble utløst inne i flyet samtidig som kaprerne begynte plutselig å skyte rundt seg i blinde. Flere ble personer ble truffet, men Neerja holdt hodet kaldt. Hun løp til en av nødutgangene, slengte den kjapt opp og kommanderte passasjerene til å evakuere.
– Kom deg ut, løp! skrek hun så høyt hun kunne mens hun dyttet og skjøv passasjerer ned evakueringssklia mot bakken.
I kaoset som fulgte grep en av kaprerne Neerja Bhanot i håret, dro hodet hennes bakover og skjøt henne på kloss hold. Flere kuler traff kroppen. Flyvertinnen døde i en pøl av blod mens hun forsøkte å redde tre små barn.
– Jeg satt på sjette rad forfra og så at hun ble skutt gjennom hodet. Jeg får fortsatt frysninger når jeg tenker på de sekundene, fortalte den indiske legen Kishore Murty til Times of India.
Ute stormet pakistanske kommandosoldater flyet og pågrep kaprerne. 22 mennesker mistet livet i Karachi den dagen. Mer enn 100 ble skadet foran øynene på Neerja Bhanots familie som fulgte dramaet hjemmefra gjennom den indiske TV-kanalen Doordarshan.
Holdt ord
Innsatsen til den unge kabinsjefen gjorde at hun etter sin død fikk en rekke utmerkelser. Som første kvinne og som den til da yngste gjennom tidene ble hun blant annet tildelt Ashok Chakra, Indias høyeste sivile utmerkelse for tapperhet.
Posthumt fikk hun også Tamgha-e-Pakistan, en av Pakistans høyeste sivile utmerkelser, i tillegg til flere utmerkelser fra USA. Bøker er skrevet og filmer laget om hennes korte liv. I 2004 ga det indiske postvesenet ut et frimerke til hennes ære.
Familien fikk en erstatning fra Pan Am for tapet av Neerja. Disse pengene brukte de til å opprette «Neerja Bhanot Pan Am Trust. Stiftelsen deler ut to priser; én til indiske kvinner som har overvunnet sosial urettferdighet, den andre til et besetningsmedlem på et flyselskap som har gått utover normal plikter i en krisesituasjon.
– Moren min var sikker på at hun ikke ville komme tilbake, at vi ikke ville få se henne igjen, fortalte broren Aneesh.
Moren fikk rett. Neerja Bhanot skulle ha fylt 23 to dager senere.
– Hun var modig i livet, modig i døden, skrev det indiske magasinet Weekend Review.
Denne høsten er det 40 år siden dramaet i Karachi, og Neerja Bhanot holdt løftet til moren. Hun flyktet ikke.