Da pilotene flyktet, tok flyvertinnen (22) ansvar. Hun måtte betale dyrt

Da flygerne rømte fra cockpiten, ble den 22-årige flyvertinnen Neerja Bhanot sjef om bord i jumbojeten, og dermed ansvarlig for å håndtere fem terrorister som ville kapre flyet.

FORTSATTE SOM FØR: Jumbojeten der dramaet i Karachi fant sted, fortsatte å fly Pan Am-passasjerer, blant annet til og fra Frankfurt, der flyet ble fotografert i 1989. Flyvertinnen Neerja Bahnot (innfelt) tok ansvar da flygerne flyktet.

Asimon butler/wikimedia commons

Tore Ulabrand Johansen Tore Ulabrand Johansen Tore Ulabrand Johansen Vi Menn

Publisert 10.11.2026 - 19:24

Fire menn, forkledd som flyplassens sikkerhetspersonal, tvang seg inn i kabinen på Boeing 747-flyet akkurat da passasjerene skulle forlate flyet under mellomlandingen i den pakistanske byen Karachi. Terroristene som stormet om bord i Pan Ams flight 73, like over klokken 06, 5. september 1986 hadde med seg rikelig med våpen og eksplosiver.

Kabinsjefen reagerte på et øyeblikk. 22 år gamle Neerja Bhanot – tidligere modell fra Chandigarh, med bare et drøyt år i jobben – skrek kapringskoden så høyt at besetningen i cockpiten hørte hvert ord.

Kapteinen og styrmennene slo alarm og rømte gjennom en luke i taket.

Pan Ams jumbojet ble stående på Jinnah-flyplassen i Karachi. Uten piloter kom den ingen vei.

Kaprerne satt fast, og Bhanot sto igjen som øverste ansvarlige – med ansvar for sikkerheten til 380 passasjerer.

**STOLTE BRØDRE:** Broren Aanesh Bhanot (t.h) og broren Akhjil fulte dekningen av kaprerdramaet på fjernsyn sammen med moren. − Moren min var imidlertid sikker på at Neerja ikke ville komme tilbake, at vi ikke ville få se henne igjen, forteller Aanesh, her fotografert i forbindelse med 20-års markeringen av terrorangrepet i Karachi.

Gjemte pass

Pan Ams flight 73 hadde mellomlandet i den pakistanske storbyen på vei fra Mumbai til New York via Frankfurt da kaprerne slo til. Mennene tilhørte organisasjonen til den palestinske terroristlederen Abu Nidal – et nettverk med angrep i mer enn 20 land og over 900 drepte eller skadede på samvittigheten frem til Nidal selv ble skutt og drept i 2002. Lederen for Karachi-gruppen het Zayd Hassan Abd al-Latif Safarini, kjent som «Mustafa».

Terroristenes planen var å tvinge besetningen til å fly maskinen til Kypros og kreve løslatelse av palestinske fanger fra israelske fengsler.

Men Neerja Bhanots kapringskode hadde gjort alt verdiløst. Pilotene var borte. Terroristene måtte forhandle – først med megafoner ute på plassen der flyet sto parkert, etter hvert over radio.

Samtidig jaktet kaprerne på sitt viktigste pressmiddel: amerikanske statsborgere. 43 amerikanere satt om bord. Safarini forlangte at kabinpersonalet skulle samle inn passene for å identifisere dem.

Neerja Bhanot og kollegene saboterte oppdraget. I hemmelighet gjemte de pass under seter og dyttet dem ned i søppelbokser. Sabotasjen reddet en rekke liv.

Men ikke alle.

Kaprerne klarte å identifisere den indisk-amerikanske passasjeren Rajesh Kumar. Safarinis menn dro ham til utgangen, skjøt ham og kastet liket ut på asfalten.

**ALT GIKK PÅ TVERKE:** Én av terroristene ble tatt av pakistanske sikkerhetsstyrker som stormet jumbojeten. Alt gikk galt for terroristene etter at pilotene rakk å rømme fra flyet.

− Heller dø enn flykte

Neerja Bhanot vokste opp i Chandigarh i en søskenflokk på tre. Faren jobbet som journalist i Hindustan Times. Som ung kvinne flyttet hun til Mumbai for å studere. Modelloppdragene kom raskt. Men i 1985 søkte hun jobb som flyvertinne da Pan Am bestemte at rutene mellom USA, Europa og India utelukkende skulle bemannes med indisk kabinpersonale.

Hun fikk jobben. Kort tid etter ble hun gjort til kabinsjef.

Under opplæringen trente Bhanot på kapringssituasjoner. Broren Aneesh husket senere en samtale hjemme:

– En gang sa moren min: «Hvis du noen gang havner i en slik situasjon, må du flykte.» Neerja svarte: «Hva vil skje med landet hvis alle begynner å tenke som deg? Jeg vil heller dø enn å flykte,» fortalte Aneesh.

Et drøyt år senere ble den unge flyvertinnens holdning og mot satt på prøve.

Kaffe og trøst

Timene krøp av sted mens terroristene forhandlet. Deres leder Safarini satte tidsfrister. Forlenget dem. Satte nye. Pakistanerne ga ikke etter. Med pilotene borte, var terroristene tvunget til å improvisere, men situasjonen for dem fremsto stadig vanskeligere.

**DYTTET NED:** Neerja Bahnot fikk åpnet en nødutgang og sendt passasjerer i sikkerhet ned evakueringssklia før hun selv ble drept av terroristene.

Imens jobbet Neerja Bhanot ufortrødent i kabinen. Hun trøstet gråtende barn, roet skremte passasjerer, serverte kaffe og smørbrød. Smilet hennes dempet frykten i ansiktene til dem som satt som lammet i flysetene.

I nærmere 17 timer varte nervekrigen. Utpå kvelden tiltok dramatikken da strømmen inne i flymaskinen begynte å svikte. Lyset ble stadig svakere før det ble helt mørkt inne i maskinen.

Terroristene fikk panikk, de regnet med at de ble forsøkt angrepet. Flere sprengladninger ble utløst inne i flyet samtidig som kaprerne begynte plutselig å skyte rundt seg i blinde. Flere ble personer ble truffet, men Neerja holdt hodet kaldt. Hun løp til en av nødutgangene, slengte den kjapt opp og kommanderte passasjerene til å evakuere.

– Kom deg ut, løp! skrek hun så høyt hun kunne mens hun dyttet og skjøv passasjerer ned evakueringssklia mot bakken.

I kaoset som fulgte grep en av kaprerne Neerja Bhanot i håret, dro hodet hennes bakover og skjøt henne på kloss hold. Flere kuler traff kroppen. Flyvertinnen døde i en pøl av blod mens hun forsøkte å redde tre små barn.

– Jeg satt på sjette rad forfra og så at hun ble skutt gjennom hodet. Jeg får fortsatt frysninger når jeg tenker på de sekundene, fortalte den indiske legen Kishore Murty til Times of India.

Ute stormet pakistanske kommandosoldater flyet og pågrep kaprerne. 22 mennesker mistet livet i Karachi den dagen. Mer enn 100 ble skadet foran øynene på Neerja Bhanots familie som fulgte dramaet hjemmefra gjennom den indiske TV-kanalen Doordarshan.

Sabri al-Banna seen in this 1980 file photo, best known as Abu Nidal. The Palestinian renegade whose name became a byword for international terrorism, was found dead in his Baghdad apartment, Palestinian officials said Monday Aug. 19, 2002.

Holdt ord

Innsatsen til den unge kabinsjefen gjorde at hun etter sin død fikk en rekke utmerkelser. Som første kvinne og som den til da yngste gjennom tidene ble hun blant annet tildelt Ashok Chakra, Indias høyeste sivile utmerkelse for tapperhet.

Posthumt fikk hun også Tamgha-e-Pakistan, en av Pakistans høyeste sivile utmerkelser, i tillegg til flere utmerkelser fra USA. Bøker er skrevet og filmer laget om hennes korte liv. I 2004 ga det indiske postvesenet ut et frimerke til hennes ære.

Familien fikk en erstatning fra Pan Am for tapet av Neerja. Disse pengene brukte de til å opprette «Neerja Bhanot Pan Am Trust. Stiftelsen deler ut to priser; én til indiske kvinner som har overvunnet sosial urettferdighet, den andre til et besetningsmedlem på et flyselskap som har gått utover normal plikter i en krisesituasjon.