Carl var Norges første snikfotograf

Frekk, fryktløs og fremadstormende inntok 18 år gamle Carl Størmer Kristiania sentrum i 1890-årene.

Den unge mannen var en begavet og skarp student ved Universitetet i Kristiania, og avla eksamener i matematikk, mekanikk, geologi, astronomi, botanikk, meteorologi og geografi. Men hans lidenskap lå på et annet plan.

Under en utenlandsreise hadde han kommet over et spionkamera, en liten rund sak med et lite objektiv. Kameraet kunne Størmer lett skjule på innsiden av frakken sin. Selve linsen kunne så vidt skimtes i knapphullet. Fra kameraet gikk det en ledning ned i frakkelommen, der en utløser befant seg.

Størmers lille kamera bar bud om en ny æra innen fotograferingen. Frem til da hadde fotografering utelukkende vært en høytidelig affære: De som skulle fotograferes tilhørte gjerne samfunnets elite, og ble kledd opp etter alle kunstens regler for å fremstå fra sin beste side. 

Foran et digert kamera på et stativ måtte de gjerne stå musestille i flere minutter, fordi datidens kamerautrusting krevde lange eksponeringstider. 

Resultatet ble gjerne uttrykksløse ansikter preget av stundens alvor.

Unge Størmer var mer opptatt av å fange mennesker slik de egentlig var, og ikke nødvendigvis med den pondus og prestisje de selv ønsket å fremstå.

Kjendiser og piger

Størmers skjulte kamera inneholdt seks glassplater, forløperen til film. Etter å ha trykket seks ganger på utløserknappen måtte den unge studenten hjem og bytte til nye plater.

Carl Størmer må ha tilbrakt mye tid på Karl Johans gate. Han var hele tiden på utkikk etter datidens kjendiser, som Henrik Ibsen og Ivar Aasen, men hadde åpenbart også stor sans for unge kvinner. Størmer møtte en ny generasjon kvinner, som var ute – mange av dem åpenbart for å se og bli sett. Ved møtet av de pyntede og flanerende unge piger, trykket han på utløseren samtidig som han nikket til dem og tilbød sjarmerende smil.

Ingen av dem Størmer fotograferte skjønte hva som foregikk. Hadde de visst hva den unge mannen drev med, ville det blitt spetakkel. Å fotografere folk ute på gaten på den måten, var helt uhørt.

Men en dag ble Størmer avslørt.

Fysikkprofessor Kristian Birkeland underviste ved Kongelige Fredriks Universitet på Karl Johan, og var blant landets skarpeste hoder på 1890-tallet. Han skjønte hva studenten Størmer drev med. Professoren ble forbannet, noe som man kan se på bildet Størmer tar av ham.

Nordlys-stjerne

Birkelands strenge mine på bildet tatt av Størmer med spionkameraet, skulle vike. Senere i livet skulle Birkeland bli Størmers mentor og store forbilde i utforskningen av nordlyset.

For etter hvert brukte Størmer tiden sin på mye annet enn å snikfotografere folk på Karl Johan. Carl Størmer viet mesteparten av sitt liv til utforskning av nordlyset i håp om å kunne avsløre hemmeligheten bak dette fenomenet.

Professor Kristian Birkeland fikk allerede i 1899 bygd et observatorium på Haldde ved Alta, og det var dette samme område Størmer – som nå var blitt professor – gjennomførte sin første nordlys-ekspedisjon i 1910.

Størmer publiserte det første nordlysatlaset − en viktig lærebok for alle som ville undersøke naturfenomenet. Et av de store og kontroversielle spørsmålene for 100 år siden, var nordlysets høyde. Størmer fastslo at nordlyset er på sitt meste intense i en høyde på 100–150 km, men at det ofte beveger seg i en høyde på 200–300 kilometer over bakken.

Tre år på rad, i 1915, '16 og '17, foreslo medlemmer av den svenske nobelkomiteen å tildele Carl Størmer og Kristian Birkeland Nobelprisen i fysikk for deres innsats innenfor kosmisk fysikk.

Noen nobelpris ble det aldri. Komiteen ble anklaget for å ikke ha tilstrekkelig kompetanse innenfor dette feltet. Birkeland døde i 1917, og dermed var delt Nobelpris ikke lenger et tema. 

Carl Størmer fikk oppleve å bli utnevnt til Ridder av 1. Klasse av St. Olavs Orden, og han ble medlem av Royal Society i London, det franske akademiet for forskning, og æresdoktor ved en rekke universiteter i Europa.

Naturlig

Carl Størmer var ikke ferdig med å fotografere, enda han for lengst hadde plukket spionkameraet ut av frakken. Nordlys-jegeren konstruerte de første brukbare nordlyskameraene som ble brukt over hele verden.

Disse var faktisk det viktigste nordlysinstrumentet frem til romalderen, ifølge professor Alv Egeland, som har skrevet en biografi om Carl Størmer.

Bildene fra spionkameraet, mer enn 500 i tallet, ble ikke viet samme oppmerksomhet. Etter å ha ligget urørt i mange år, ble bildene for første gang vist offentlig i 1935. Noen priser for sitt virke som snikfotograf på Karl Johan fikk han aldri, men også her satte han spor etter seg.

Bildene fra hovedstadens paradegate er unike, og viser folk fra slutten av det forrige århundre på en helt annen og mer naturlig måte enn hva vi er vant til å se fra denne tiden. Norges første paparazzi døde i 1957.