Jeg valgte bort familien min. Så sa broren min noe som fikk meg til å tenke

Jeg begynte å distansere meg fra slektningene mine da jeg var 25 år, like etter at foreldrene mine gikk bort. De døde bare med et par måneders mellomrom.

Jeg hadde det travelt med studier, og det falt naturlig å la kontakten ebbe ut. Heldigvis hadde jeg en storebror, Jesper, som var åtte år eldre enn meg.

Spesiell familie

Pappa var fra utlandet og hadde ikke familie i Norge. Mammas side av familien hadde alltid vært svært spesiell. Så lenge jeg kan huske, har familiesammenkomstene vært preget av en spent atmosfære. Ofte endte de i krangler utpå kvelden når folk hadde fått litt innabords.

Noen av onklene mine var av typen som gjerne ville klemme litt for lenge, og mammas yngste søster var psykisk ustabil. Hun gråt ofte og snakket om verdens undergang.

Verst var likevel mammas søster, Line. En skarp dame som uoppfordret uttrykte sine klare meninger om alt og alle, og som sladret uhemmet i nærmiljøet. Oppførselen hennes gikk inn på meg allerede da jeg var barn.

Da broren min skulle feire at studiene var over, hengte hun ham ut foran alle gjestene på grunn av det hun mente var usikkerhet når det gjaldt jenter. Da mistet jeg all respekt for henne.

På tross av personligheten var tante Line også familiens samlende faktor. Hun var alltid der når det var sammenkomster. Som regel var det også hun som inviterte. Så lenge mamma og pappa levde, troppet vi pliktskyldigst opp.

Orket ikke mer

Da foreldrene mine døde, begynte jeg å melde avbud til familiesammenkomstene. Det var en lettelse å distansere meg fra denne delen av familien, selv om jeg mistet kontakten med mange fettere og kusiner. Mange av dem var veldig søte.

Men jeg så meg ikke tilbake. Jeg hadde Jesper og traff ham ofte. Det var nok for meg. Jeg orket ikke mer drama.

Et par år senere møtte jeg mannen min, og vi stiftet egen familie. Innimellom ergret det meg at det hverken var besteforeldre eller andre nære slektninger fra min side som vi kunne dele gledene våre med.

Men jeg orket ikke å gjenoppta kontakten med familien min. De fleste bodde dessuten i en annen del av landet.

Dømte dem

Jesper beholdt derimot kontakten med familien. Han hadde for lengst lagt bak seg Lines dumme kommentarer på den festen.

Annonsørinnhold

Sommerens lekreste kjoler

I hans øyne var familien verdifull, selv om de var en litt broket forsamling. Man må ta det gode med det onde, mente han.

Jesper stiftet ikke egen familie. Kanskje var det derfor han hadde større behov for et fellesskap enn meg? I hvert fall var vi forskjellige på det feltet, men vi var fortrolige med å ha det på hver vår måte.

I fjor kom Jesper til oss på nyttårsaften, slik han alltid gjør. Da ungene var i seng, og vi voksne satt og hygget oss med kaker og champagne, tok han opp diskusjonen om familien vår igjen. Han sa han syntes at jeg dømte dem for hardt.

Han rådet meg til å se på slektningene våre med større åpenhet. De var blitt mildere med årene, påsto han.

Les også (+) Jeg hadde vært utro. Straffen hans var knallhard

Kjente motvilje

I første omgang prellet dette bare av på meg. Men i fridagene som fulgte, ble jeg gående og gruble over det han hadde sagt.

Det var gått ti år siden jeg hadde sett tante Line og de fleste andre. Jeg kjente fortsatt motviljen mot å treffe dem.

Men på den annen side ville jeg ikke ha det sittende på meg at jeg ikke ga folk en sjanse til å forbedre seg. Mannen min støttet meg i å gjenoppta kontakten. Så det endte med at jeg bestemte meg for å takke ja neste gang det kom en invitasjon. Vi ble nemlig fortsatt invitert til familiefester.

Anledningen bød seg et halvt års tid senere. En av sønnene til fetteren min var ferdig med svennebrevet sitt, og nå skulle det feires. Etter et øye­blikks betenkningstid takket jeg ja. Det kom straks et overveldende svar tilbake. Nå gledet alle seg til å treffe oss.

Det føltes som et stort steg da jeg sto og gjorde meg i stand før vi skulle dra. Jeg klarte ikke å la være å håpe at tante Line ikke skulle være der.

Hvis atmosfæren ble slik jeg husket den, kom jeg faktisk til å ta med meg barna mine og be mannen min om å kjøre oss hjem. Jeg avtalte med ham at vi kunne dra tidlig. Med den forsikringen i bakhånd kjørte vi av gårde.

Hyggelig møte

Da vi kom, tok Jesper imot oss i oppkjørselen. Det var sommer, og hagen var full av unge, feststemte mennesker.

Vi blandet oss inn. Det ga meg litt tid til å venne meg til alt sammen før jeg sto ansikt til ansikt med alle de kjente fjesene. For det tok ikke lang tid før familiemedlemmene oppdaget oss og kom strømmende til for å hilse.

Vertskapet tok imot oss med klemmer, og praten gikk. Det var mye å oppdatere seg på, og det var så hyggelig å treffe alle fetterne og kusinene mine igjen.

Jeg ble også rørt over hvor raskt barna våre blandet seg med de andre og begynte å leke. Den yngste tanten min hadde begynt på antidepressiv medisin og virket helt normal.

Rørt til tårer

Vi endte opp med å bli helt til kvelden. Stemningen mellom familiemedlemmene var god hele tiden. Noen ble litt fulle etter hvert, og noen diskusjoner var det. Men ikke noe som var ubehagelig på den måten jeg husket fra barndommen.

Det mest overraskende var likevel møtet med tante Line. Hun var blitt en gammel kone, men hun løp oss nærmest i møte da hun så oss.

Hun ble så glad for å se meg at hun fikk tårer i øynene. Og det kom ikke et eneste slemt ord fra henne hele dagen.

Les også (+) Da mamma fortalte det som det var, tok jeg til tårene

Forandret seg til det bedre

Nå har jeg gjenopptatt kontakten med familien min. Jeg er dypt takknemlig for at Jesper sa det han gjorde den nyttårsaftenen.

Han hadde helt rett. Folk kan faktisk forandre seg til det bedre. Det var nok i stor grad jeg selv som hadde laget den store avstanden mellom den nye og den gamle familien min.

Snart fyller jeg 40 år, og da har jeg bestemt å invitere hele gjengen. Nå kan familien smelte sammen igjen, og det føles veldig godt.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på "De blå sidene" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller

Denne saken ble første gang publisert 04/10 2021.