Mitt avskyelige dobbeltliv har ødelagt alt

Jeg har kjørt langtransport i mange år, og vi er en liten gjeng med sjåfører fra samme sted som kjører de samme rutene nedover i Europa. 

Vi gutta har alltid hatt en røff tone oss imellom, og selv om de fleste av oss har både kone og barn hjemme, har vi av og til oppført oss som yre ungkarer straks vi kom oss ut på kjøretur.

Blant enkelte av sjåførene er det nærmest forventet at man skal ha noen damer på si. Og selv om min kone Berit og barna våre betydde alt for meg, ble de så å si glemt når jeg dro på jobb.

Danskebåten og Kiel-fergen var kjærkomne pustepauser på de lange turene, og der samlet vi sjåfører oss straks vi kom ombord.

Det ble mange fuktige kvelder på oss, og som oftest endte de med at vi havnet sammen med damer på båten. Vi var like ille alle sammen. Mange av oss kjente hverandre privat og hadde omgang med hverandres familier, men når vi var hjemme, snakket vi aldri om vårt dobbeltliv.

I tillegg til sidesprangene på båtene hadde jeg to kvinner jeg besøkt langs ruten min av og til. Jeg holdt jevnlig kontakt med dem, og begge hadde vært med meg på kjøreoppdrag til Frankrike eller Tyskland.

Ville ha et ordentlig forhold

En av jentene het Eva. Hun hadde lenge mast på meg om at hun ville at forholdet vårt skulle bli til noe mer alvorlig, særlig etter at jeg ble med henne hjem til foreldrene hennes en julaften da jeg hadde punktert og ikke rakk å komme meg hjem.

Og det var faktisk den første gangen jeg følte et stikk av dårlig samvittighet over det jeg holdt på med. 

Da jeg så hvordan Evas to nevøer løp forventningsfulle omkring og pakket opp gaver, gikk det noen tunge tanker til de to små døtrene mine hjemme.

Jeg har alltid gått for å være en god familiefar, en som har stilt opp hundre prosent for kone og barn. Da yngstejenta vår ble født, var det jeg som var hjemme med henne det første året, samtidig som jeg var sykmeldt på grunn av ryggproblemer.

I den tiden lærte jeg virkelig å sette pris på Berit og den innsatsen hun gjorde som mor. Jeg forsto hvordan hun måtte ha slitt da de to andre jentene våre var små, siden hun var mye alene med dem mens jeg var ute på jobb.

Berit hadde mange ganger bedt meg om å finne en annen jobb, slik at jeg kunne være mer hjemme. Men jeg klarte ikke å gi opp livet som trailersjåfør og hadde alltid et mot­argument på lager. Det var jo ikke bare-bare å skifte jobb, hva om jeg sa opp og ble gående arbeidsledig? Og jeg tjente jo godt i den jobben jeg hadde, ikke sant?

Men så en dag slo lynet ned. Eva skulle være med meg på en transport til Tyskland, men før vi dro over med Kiel-fergen, skulle vi ha en natt sammen i Oslo. 

Les også (+): Søsteren min sa det var min egen skyld at mannen min hadde gått så langt. Jeg kunne ikke tro det jeg hørte

Nyheten som endret alt

Eva var ekstra romantisk den kvelden, og formelig boblet over av en nyhet hun hadde å fortelle meg. Til slutt slapp hun bomben, hun var gravid.

Der og da var det som om hele tilværelsen stoppet opp for meg. Eva gravid? Jeg fikk rett og slett panikk. Hva med Berit? Og barna våre? Kvelden endte med en heftig krangel, og jeg forlot Eva på hotell­rommet.

Neste dag reiste jeg videre alene. Jeg prøvde å ringe Eva, men rakk ikke å si et ord før hun slengte på røret igjen. 

Og like etter var det Berit som ringte meg. Eva hadde kontaktet Berit og fortalt hele historien om det forholdet vårt og barnet hun ventet.

Det var ikke så mye jeg kunne si til mitt forsvar, og Berit informerte meg kaldt om at en koffert med de fleste av klærne mine allerede sto ferdigpakket og ventet på meg i garasjen hjemme.

Jeg reiste hjemover fra Tyskland, men visste at jeg egentlig ikke hadde noe å komme tilbake til. Jeg hadde mistet alt.

Selv om jeg tryglet og ba, sto Berit på sitt. Hun ville ha skilsmisse, og hun ville ikke ha noe mer med meg å gjøre. Og jeg hadde bare meg selv å takke.

Les også (+): Jeg sa ja til «gode og onde dager». Det jeg opplever nå er de onde dagene

Ødela min datters liv

Min eldste datter er nå ti år gammel, og hun bebreider meg og sier at jeg har ødelagt livet hennes. Og selv nå, nesten seks måneder etter bruddet med Berit, har jeg ennå ikke hatt barna mine på overnattingsbesøk. 

Det føles som om jeg ikke får til noe som helst i livet mitt lenger.

Og om bare noen uker blir jeg far igjen. Til et barn som vil vokse opp på en annen kant av landet, et barn som blir halvsøster eller halvbror til døtrene mine. Sannsynligvis vil de aldri treffe hver­andre.

Først nå som livet mitt ligger i ruiner, ser jeg hvor egoistisk og hensynsløst jeg har oppført meg i årenes løp. Uten snev av dårlig samvittighet har jeg overlatt ansvaret for hus og barn til Berit, mens jeg selv har levd mitt hemmelige, spennende liv.

Men jeg måtte til slutt betale en høy pris for mitt avskyelige dobbeltliv. Livet blir aldri det samme igjen. 

Jeg tenker i dag at ikke alle sjåfører er som meg. Før syntes jeg at de karene som satt rolig med en kopp kaffe før de gikk alene til lugaren for å legge seg, var litt sære. 

Nå forstår jeg hvilke reale og anstendige mennesker de er, og det er ved bordet deres jeg setter meg nå. Men dessverre er det for sent til å redde det ekteskapet og familielivet jeg raserte.