SAMTALE I NATTEN
Jeg sa ja til «gode og onde dager». Det jeg opplever nå er de onde dagene
Familie og venner ser ut til å ha fordømt ham på livstid. Men det er verste er at det går ut over barna.
– Jeg elsker Tommy, starter Trine (32).
– Livet ville trolig ha vært enklere uten ham, men han er mer enn en kriminell. Tommy er først og fremst en godgutt. Dessuten er han pappa til våre to små barn. Jeg velger å tro at vi vil komme styrket ut av denne prøvelsen.
At mannen er dømt til fem års fengsel, har satt ekteskapet, om ikke kjærligheten, på prøve.
– Den straffbare handlingen har tross alt ingenting med vold eller ondskap å gjøre, er Trines argumenter i ektemannens favør.
Han ble tatt for å ha smuglet et stort parti cannabis. Det tok lang tid fra han ble arrestert til soningen startet for et par år siden.
– I etterkant av straffen håper jeg vi kan leve et såkalt «vanlig» liv, sier hun.
– Dessverre virker det ikke som venner og familie deler mitt syn. De ser ut til å ha fordømt ham på livstid. Stygge kommentarer ble raskt en del av min nye hverdag.
– Hvorfor forlater du ham ikke? har flere tillatt seg å spørre.
Trine er ikke uredd for å sette folk på plass.
– Selv tåler jeg en støyt, forsikrer hun. – Tross alt har jeg nordnorsk blod i årene.
Langt verre er det for henne å være vitne til at barna deres rammes.
– Flere dører er blitt stengt av lekekamerater. Foreldrene unngår å svare meg på hvorfor, men jeg vet at det skyldes min manns lovbrudd. Det er ikke akseptabelt! Barn bør skånes.
Av og til føler Trine at hun befinner seg i en dårlig film.
– Tommy og jeg ble sammen som tenåringer, forteller hun om hvordan de møttes.
– Han var én av de barske gutta i byen og det overrasket folk at vi ble et par. Jeg var den prektige, skoleflinke jenta med øredobber, som aldri hadde kysset en gutt før ham. Denne jenta forsto imidlertid at tøffingen hadde et stort hjerte. Tommy var bare mer uheldig enn meg. Mens jeg ble dullet med av trygge og snille foreldre, kommer han fra et ustabilt, alkoholisert hjem. Jeg syntes synd på ham.
Ifølge henne forandret han seg etter at de ble sammen.
– Mens jeg studerte akademiske fag, arbeidet han seg til en solid jobb som bilmekaniker. Vi giftet oss, fikk barn og var jevnt over lykkelige.
Les også (+) Jeg hadde fire barn, ingen inntekt og et ødelagt ekteskap. Så dukket det opp et ukjent testament
Et farlig spill
– Hvorfor risikerte han den lykken?
– Tro meg – det kom som et sjokk! innrømmer hun.
– Hans forklaring er at han tapte sparepengene våre på spill online. Jeg visste ikke engang at han spilte! Ifølge Tommy håpet han å vinne nok til å bygge drømmehuset. Hensikten var egentlig å glede meg.
Trine sier han var desperat etter å tjene tilbake det tapte, før hun oppdaget at kontoen var tom.
– Derfor tok han sjansen på å frakte cannabis inn i Norge, gjengir hun ham.
Han erklærte seg skyldig i retten.
– Hva tenker du om forklaringen hans?
– Det overrasket meg at han hadde slike kontakter, sier hun og rister på hodet.
– Og enda mer at han kunne finne på å gjøre noe sånt!
«De gamle gutta» fra oppveksten hans var innblandet.
– Jeg visste ikke at de hadde kontakt. Det gjør trolig mest vondt at han ikke var ærlig med meg, men jeg prøver å legge bort slike tunge tanker. Han har lovet aldri mer å gjøre noe ulovlig. Jeg velger å tro på ham.
Hun er skuffet over møtet med kriminalomsorgen.
– I likhet med naboene våre behandler de meg som en medskyldig. Jeg behandles ikke med respekt.
Hun har møtt andre damer som har sine menn bak murene, som kjenner på det samme.
– Under våre besøk i fengselet har vi følelsen av å bli sett ned på av de ansatte.
– Kan det være nettopp det, en følelse?
– Spør du om vi skammer oss?
Det pent sminkede ansiktet har fått et irritert uttrykk.
– Selvsagt synes jeg det er flaut at mannen min er en kriminell. Det er ikke noe jeg velger å være åpen om, men ryktet har spredt seg som ild i tørt gress. Jeg prøver å være tapper og holde meg sterk.
Hun holder tett om det som plager henne, for å skåne ham mest mulig. I stedet forsikrer hun kjæresten om at «dette skal vi klare».
– Jeg håper jo det, selv om jeg innimellom tviler, innrømmer hun ærlig.
– Det tøffeste er alt presset utenfra. Det som bekymrer mest er at barna har fått færre venner. De ble ikke bare møtt av stengte dører. Det er også færre som får lov av sine foreldre til å bli med hjem til oss. Bekymringen er å lese i de grønne øynene.
– Dessuten savner jeg Tommy, sier hun og sukker tungt.
– Jeg savner det vi en gang hadde, et mer eller mindre sorgløst liv med en sjelevenn.
Les også (+) Han gikk fra meg da datteren vår ble født. Nå sto han her og trodde han kunne være en del av familien
Forberede barna
Tvilen hennes blir mer synlig underveis i praten.
– Er det tøffere enn du startet med å påstå?
Hun nikker svakt.
– Det har vært en lang prosess til dit han er i dag. Ventetiden og rettssaken var en stor psykologisk påkjenning. Innimellom har jeg vært veldig forbannet og skreket til ham «hvordan i helvete kunne du utsette oss for noe sånt?».
Terapien for henne ble å skrive dagbok.
– Jeg har behov for å sette ord på det som skjer, både for å forstå ham og meg selv.
Til tross for utfordringene har hun ikke vurdert å gå fra ham.
– Jeg lovet å bli hos ham og akter å holde det løftet, i "gode og onde dager". Det hjelper å rette fokuset mot alle hans fine sider. Tommy er veldig god mot meg og også mot andre. Det eneste negative er at han er litt svak, lett å lede. Denne gangen slo det veldig galt ut.
Med tanke på barna vil hun vise at det er mulig å tilgi.
– Ennå har de ikke vært på besøk i fengselet. Vi ønsker å skåne dem lengst mulig. Til høsten starter vår eldste på skolen. Å forberede guttungen på spørsmål om hvorfor faren er i fengsel er hittil min verste oppgave som mamma.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på "Samtale i natten" i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
Denne saken ble første gang publisert 16/05 2022, og sist oppdatert 22/05 2022.
