– Mine svigerforeldre blander seg stadig inn

– Unnskyld at jeg er en halvtime for sen, beklager Maren (43), sporty kledd i luftig sommertøy, og skodd med kritthvite joggesko.

– For tiden har vi ikke de ekstra hendene til å hjelpe oss i en hektisk hverdag, med andre ord – svigermor og svigerfar. De sitter trolig hjemme og furter, for jeg sang nok litt for kraftig ut i forrige måned. Jeg hadde bare fått mer enn nok!

Vi kommer tilbake til det.

– Mannen min og jeg gjør vårt beste for å få hans og min jobb, og andre avtaler, til ikke å krasje med hverandre, men til tider er det vrient. Sånn som i dag: Peder ble forsinket på jobben, ergo kom jeg for sent til vårt møte. Jeg innser jo nå hvor mye hans foreldre hjalp oss. Besteforeldre er unektelig viktige for både barnebarn og foreldre. Mens jeg ønsker dem tilbake kun av praktiske årsaker, vet jeg at våre to små på syv og fire savner fanget deres å sitte på. Rett skal være rett – de tok seg god tid med barna, både ute og inne.

– «Jeg savner å bli lest for», klaget vår eldste forleden dag. «Pappa kan lese for deg når han kommer hjem», lovet jeg. Selv hadde jeg en del kveldsarbeid å gjøre på hjemmekontoret.

– «Dere er ikke så flinke til å lese som mommo og faffa», snufset sønnen. «Dere har alltid så dårlig tid!»

– Hvordan reagerte du på det?

– Jeg kjente at den kommentaren sved. Vi gjør jo vårt beste for gullungene, men det sønnen vår sa, var korrekt. Både mannen min og jeg har fullpakkede timeplaner, hver vår krevende stilling, en del reising i jobbene, og vi prøver i tillegg å være sosiale med venner.

Hun høres oppriktig angrende ut når det gjelder å ha skjøvet svigerforeldre vekk.

– Hva skjedde mellom deg og svigerforeldrene? 

Hun gafler i seg et par munnfuller med salat før hun svarer.

– Jeg har ikke rukket å spise ennå i dag, skyter hun inn.

– Jo, nå skal du høre: Peder er enebarn og har et veldig nært forhold til sin mamma og pappa. Først synes jeg det var søtt, for de er begge hyggelige, men da vi fikk barn, tårnet problemene seg opp. For hvor involvert i barneoppdragelsen skal egentlig besteforeldre være? Hva kan de blande seg inn i – og ikke? 

Hun pauser etter spørsmålene, venter på et svar som ikke er mitt å gi.

– Jeg følte at svigermor og svigerfar invaderte vårt familieliv!

Les også: (+) Jeg ble forlatt etter 20 års samliv. Men så begynte det å dukke opp rosebuketter

Tordnet

Maren sier at hun først tok opp det hun opplevde som et problem, med ektemannen.

– «Jeg ser overhodet ikke et problem», svarte han. – «Takket være mamma og pappa glir hverdagen smidig, og barna elsker dem. Hva så om de tar del i oppdragelsen av dem? Jeg ble en ganske brukbar kar, eller hva?», sa han ertende.

– Peder ser sjelden problemer. En side ved ham som jeg misunner. Mannen min er veldig godlynt og positiv av natur, og jeg elsker ham for det. Kanskje er det også lettere å akseptere at de er så tett innpå vårt familieliv fordi de er hans foreldre? Jeg mistet begge mine før vi fikk barn, og kjenner fremdeles på et savn etter dem. Kanskje er det der den berømmelige skoen trykker? spør hun seg – søkende etter svar.

– Hva er svaret på det?

– Nei, grunner hun, – jeg tror ikke det er forklaringen på min reaksjon. Mine foreldre ville neppe ha blandet seg. De ville nok snarere ha foretrukket planlagte, kortere treff med barnebarna. Ingen viste noe særlig følelser i mitt barndomshjem. Det meste handlet om å oppføre seg pent, følge etiketten til punkt og prikke. Hverken mine søsken eller jeg er «klemmere», for å si det slik. Peder og hans foreldre deler ut klapp og klem i hytt og vær.

Er det en brodd å høre i den lyse stemmen?

– Hva synes du om det?

– Det blir i meste laget for meg. Igjen, kanskje misunner jeg dem for å være slik? Jeg elsker hvor kjærlig Peder er, men i samvær med dem, svigermor og svigerfar, må jeg stadig trekke puste dypt for å bevare kontrollen. De trår meg rett og slett altfor nært! 

Det høres ut som hun har kommet frem til et svar.

– Peder og jeg kommer fra totalt ulike hjem. Hans foreldre mener utvilsomt godt, men som besteforeldre opplever jeg dem som altfor engasjerte. Jeg trenger en mer tydelig grensesetting.

– Hvordan tok du det opp med dem?

– Jeg bare buste ut med det, frustrert og skarp i tonefallet. «Nå orker jeg ikke mer! Dere har ingenting med hvordan vi oppdrar våre barn!»

Hun slår hendene foran ansiktet.

– Uff, det ble mange utropstegn. Jeg har aldri sett svigerfar så morsk, og svigermor begynte å gråte. Mannen min ble helt fortvilet. Burde jeg ha bitt det i meg?

Les også: (+) Da vi leste testamentet til tante Ada, fikk vi tidenes overraskelse

Viktig dialog

Hun svarer seg selv på det siste spørsmålet.

– Det var helt feil av meg å angripe dem på den måten, medgir hun.

– Barn tilfører de eldre liv, og det samme gjør besteforeldrene for barna, men i alle relasjoner oppstår det misforståelser og irritasjoner. Jeg mener fortsatt at Peders foreldre blandet seg for mye i vår oppdragelse av deres barnebarn, men har også innsett at mine ville ha vært for lite til stede for barna. Det er to kjente problemstillinger. Hvilken er å foretrekke? 

– Peder og jeg har kommet frem til en enighet. At de som besteforeldrene ikke kan komme med velmente råd, hvis ikke vi ber om det. De må mer enn gjerne bry seg, men bør unngå å bli brysomme. 

– Hvordan tror du at de vil ta det?

– Bra, når Peder fører ordet, mener Maren.

– Jeg, derimot, bør først unnskylde at jeg buste ut. Det var unødvendig, men jeg holder fast ved budskapet: At de er velkomne til å følge opp gullungene, men at vi skal oppdra dem. 

– Den første lakmustesten blir sommerferien på familiehytta. 

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller