Mamma og svigerfar innledet et forhold 

Knut og jeg skulle ha giftet oss i sommer. Avsløringen av mamma og svigerfars forhold fikk enorme konsekvenser.

HISTORIE FRA VIRKELIGHETEN.
Publisert

Alt gikk bra da foreldrene våre møttes for fire år siden, og Knut og jeg pustet lettet ut. Det virket som om foreldrene våre fant tonen. De skravlet og lo som om de skulle ha kjent hverandre lenge.

Mamma ringte meg dagen etter.  «Du har virkelig vært heldig. Knuts foreldre er alle tiders», skrøt hun.

Mammas ord gjorde meg glad, for selv likte jeg også veldig godt både Else og Einar. De hadde tatt imot meg med varme og nærhet fra første stund.

Da Knut og jeg kjøpte hus, trengte det total oppussing innvendig. Mamma har alltid likt å pusse opp, og hun tilbød seg både å slipe gulv og male vegger. Pappa var unnskyldt, han slet med en vond rygg.

Det store sjokket

Knuts foreldre var også ­veldig positive. Else stilte symaskinen sin til rådighet og ba meg si fra hvis det var noe jeg trengte hjelp til. Men hun ville helst slippe å male. ­Svigerfar Einar lovet oss derimot både å snekre og male.

Fordi svigerfar og mamma viste seg å være så samkjørte, ble det bestemt at de skulle ha ansvaret for andre etasje i huset. De jobbet jevnt og trutt, flere kvelder i uken. De var veldig nøye, og resultatet ble enda finere enn vi hadde håpet på. Vi var veldig takknemlige.

«Det skulle da bare mangle om vi ikke skulle hjelpe barna våre, sa mamma og dultet ­borti svigerfar». Han var skjønt enig.

En dag kom jeg tidligere hjem fra jobben enn det jeg hadde avtalt med mamma. Jeg ville overraske dem med å invitere dem ut på middag. Det fortjente de virkelig.

Jeg stusset litt over at døren var låst. Det var tydelig at de hadde holdt på å male i stuen, men hadde vel tatt seg en pause og satt på verandaen, tenkte jeg.

Plutselig hørte jeg noen lyder fra andre etasje og gikk opp trappen. Jeg trengte så visst ikke å gå inn på gjesterommet, for jeg skjønte med én gang hva som foregikk. Mamma og svigerfar hadde et forhold, det var det ingen tvil om.

Jeg lusket ned trappen igjen og satte radioen på full styrke. Det var to forskrek­kede mennesker som sto øverst i trappen og så på meg. Mamma løp inn på badet og låste døren etter seg, og svigerfar sto der med et teppe rundt seg og stotret frem at dette ikke var meningen.

Ville satse på hverandre

Det endte med at jeg løp ut av mitt eget hjem, satte meg i bilen og kjørte til en venn­inne. På veien hadde jeg i fortvilelse ringt Knut flere ganger, og da jeg endelig fikk tak i ham, sa jeg at han fikk ringe faren sin.

Det kom altså for en dag at mamma og svigerfar hadde innledet et forhold, og nå fikk hele familien vite at de ville satse på hverandre. Ekte­skapene til både mine og Knuts foreldre endte med skilsmisse fordi Knut og jeg hadde truffet hverandre. Alt var vondt og vanskelig.

Mamma skrev et lang e-post til meg. Hun var så lei seg, og forsvarte seg med at hun ikke hadde innledet dette forholdet for å ødelegge for noen. Men det var jo akkurat det hun gjorde!

Hun og svigerfar ødela to ekteskap, og Knut og jeg avlyste bryllupet. Det var rett og slett umulig å gjennomføre det med så mye føl­elser, sinne og frustrasjoner.

Nå har det gått tre måneder, og jeg har fremdeles ikke snakket med mamma. Men jeg vet at hun har flyttet inn i leiligheten til svigerfar.

Knut foreslo for et par dager siden at vi kunne gifte oss i en ambassade i en europeisk by. Men jeg orker ikke. Jeg har nok med å bearbeide alt som har skjedd.

Det føles som om denne situasjonen ikke er virkelig. Som om den er tatt ut av en film eller bare er en vond drøm. Men den indre smerten forteller meg at dette må jeg forholde meg til, og at det er det verste jeg noen gang har opplevd i mitt 29-årige liv.

Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.