Jeg tok et grusomt valg. Derfor vil ikke min svigerdatter ha kontakt

Denne helgen fylte jeg rundt år, og sønnen min Yngve var en selvskreven gjest i selskapet som mine to søstre holdt for meg. Vi var 30 til bords, og det ble holdt hyggelige taler som rørte hjertet mitt. 

Jeg observerte at Yngve satt og fulgte med på klokken etter hvert som kvelden gikk, og til slutt måtte han dra. Han var den første som takket for seg, og jeg nikket samtykkende til ham. 

Jeg forsto at hans samboer Mia ventet utålmodig på ham hjemme.

Jeg har ingen kontakt med Mia. Det er et ømt tema for meg, som jeg sjelden snakker om. Hun har vært i Yngves liv i fem år, og de har fått et barn som Yngve sørger for at jeg treffer.

Mia fordømmer meg for den jeg er, og for den jeg har vært i livet mitt. Hun har fått høre om Yngves oppvekst, og der ligger årsaken til at hun ikke vil ha noe med meg å gjøre. 

Jeg vet at hun også synes det er rart at Yngve har kontakt med meg, for i hennes øyne har jeg sviktet ham på det groveste og vært den dårligste moren som finnes på jord. 

Min historie inneholder så veldig mye mer enn det Mia vet. Og også mer enn det Yngve vet.

Jeg var 20 år da jeg ble gravid med en mann som jeg kranglet med hele tiden. Vi bodde sammen i et år etter at Yngve ble født, før jeg flyttet ut. 

Og da ble all kontakt mellom far og sønn brutt. Jeg hadde ingen utdannelse. Jeg jobbet i en butikk, og jeg var alltid blakk. I tillegg slet jeg med angst og var til tider deprimert, fordi jeg følte at fremtiden min så mørk og håpløs ut.

Etter et par år ble jeg forelsket i Håkon, noe som førte til at jeg tok et valg jeg aldri har vært stolt av. Håkon var mye eldre enn meg, og han orket ikke barn. 

Han ville kun ha meg, og fordi jeg trodde at han kunne tilføre meg den lykken jeg drømte om, bestemte jeg meg for å høre om Yngve kunne bo hos foreldrene mine i en periode. 

Jeg måtte finne ut av dette med Håkon, om det vi delte, hadde livets rett, og om han kanskje kunne bli kjent med Yngve og godta ham etter hvert.

Det var et grusomt valg å ta.

Les også: (+) Jeg ble forlatt etter 20 års samliv. Men så begynte det å dukke opp rosebuketter

Et egoistisk valg

Foreldrene mine var veldig glad i Yngve, og de visste at jeg hadde slitt psykisk, så de håpet også at Håkon kunne bidra til at jeg fikk et bedre liv. 

Jeg sa ingenting om at han ikke aksepterte Yngve. Jeg holdt fast på at jeg trengte tid til å få det bedre med meg selv og finne ut av forholdet mitt til Håkon. Uten barn ville begge deler være lettere. 

Dette resonnementet hadde foreldrene mine stor forståelse for.

Hvis noen ser dette valget utenifra, slik Mia gjør nå, mange år senere, kan det se egoistisk ut at jeg lot Yngve bo hos besteforeldrene sine. 

Men for meg handlet det om å overleve og finne meg selv. Det handlet om lengselen etter kjærligheten og håpet om å skape noen gode rammer som etter hvert ville komme Yngve til gode.

Det som skjedde, var at jeg flyttet sammen med Håkon, og vi giftet oss. Hele tiden hadde jeg Yngve i bakhodet, og jeg besøkte ham ukentlig. 

Håkon insisterte på at jeg skulle ta en utdannelse, og det gjorde jeg. Jeg ble lærer og var veldig stolt av det.

Et par år etter at jeg hadde fått min første jobb og følte meg trygg i lærerrollen, tenkte jeg at Yngve skulle flytte til oss. Men det gikk ikke Håkon med på. 

Ekteskapet vårt endte med skilsmisse på grunn av det. Jeg så for meg at Yngve og jeg nå endelig skulle bo sammen. 

Jeg hadde kjøpt en liten leilighet og var klar for å hente ham hos foreldrene mine. Men de var av en annen mening og ba meg tenke meg om. 

Yngve var så godt etablert hos dem og hadde slått seg til ro, så hvorfor skulle jeg dra ham vekk fra det, for å tilfredsstille mine egne behov.

 Jeg hadde mange og lange samtaler med foreldrene mine, hvor jeg til slutt fant ut at de hadde rett. Hos dem hadde Yngve alt han trengte, faren min var hans store helt og rollemodell, og han hadde gode venner i nærmiljøet. 

Dermed ble Yngve boende.

Selv møtte jeg Geir etter noen år, ble gift på nytt og fikk to døtre. De har aldri bodd sammen med Yngve, men de er glad i ham, og Yngve er veldig inkluderende når det gjelder sine søstre.

Dette er en grov skisse av min historie, som Mia fordømmer meg for. Hun kan ikke forstå at jeg kunne være så grusom mot min egen sønn, og derfor vil hun ikke ha noe med meg å gjøre.

Jeg har faktisk knapt hilst på henne. Hun fordømmer de valgene jeg tok som ung, og selv om Yngve er blitt en flott ung mann som ikke klandrer meg for oppveksten sin, mener hun at jeg burde skamme meg.

Les også: (+) Da vi leste testamentet til tante Ada, fikk vi tidenes overraskelse

Fordømmelse

Heldigvis har jeg det godt sammen med Geir og jentene mine. Jeg har gode venner og gamle foreldre som fortsatt er der for meg og familien min. 

Jeg har fått det livet jeg en gang drømte om. Det er slike ting jeg prøver å holde fast ved. 

Likevel er det trist at Yngve traff en jente som nærmest hater meg. Hun har visstnok hatt en flott oppvekst selv og hatt lite motgang i livet.

Jeg vet at Yngve angrer på at han fortalte henne om oppveksten sin, men det var selvfølgelig naturlig å si noe om det. Han synes det er vanskelig å leve med denne situasjonen og har prøvd å snakke Mia ut av hennes fordømmelse. 

Men det tristeste av alt er at Mia gjør det samme selv, hun fratar sitt eget barn samvær med oss alle som en samlet familie.

Jeg håper at hun en dag vil innse dette og komme meg i møte. 

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller