Jeg forelsket meg hodestups – det endte med å koste meg dyrt
Jeg var så hodestups forelsket at jeg lukket øynene for alle faresignalene som stadig dukket opp. Kanskje var det nettopp derfor han rakk å bli et bokstavelig talt svært dyrt bekjentskap for meg.
Jeg var i slutten av 40-årene da jeg ble skilt. Mannen min og jeg hadde i mange år levd i et kjærlighetsløst ekteskap og hadde bare holdt sammen for barnas skyld.
Nå som de hadde flyttet hjemmefra, ble vi stille og rolig enige om å gå hver til sitt.
Inntil da hadde det alltid vært Ole som tok ansvaret for økonomien vår, mens jeg tok meg av det praktiske. Så selv om jeg nå flyttet alene inn i en leilighet, hadde jeg fortsatt ikke den helt store oversikten over pengene mine. Ærlig talt interesserte det meg heller ikke.
Så lenge jeg bare kunne betale husleien min og leve av lønnen min som sekretær, var jeg fornøyd.
Et halvt års tid senere var jeg ute og koste meg med noen av kollegene mine, og i den forbindelse møtte jeg Brad. Han sto i baren ved siden av meg, og vi kom i prat.
Brad snakket ikke norsk, bare amerikansk, som jeg ikke var så god i. Likevel mistet han ikke tålmodigheten, han ble bare stående og snakket med meg – og endte også med å be meg ut på dansegulvet.
Jeg nøt virkelig å bli kurtisert, for det var så mange år siden sist. Derfor kastet jeg alle forbehold over bord og inviterte Brad med meg hjem.
Forelsket
Etter en lidenskapelig natt våknet jeg neste morgen opp i armene til Brad. Da jeg stilte meg foran baderomsspeilet, hadde jeg glød i kinnene og gnist i øynene og var så stormende forelsket at jeg kunne fly. Brad hadde heller ikke hastverk med å komme seg ut døren igjen.
Tvert imot.
For det viste seg at han ikke hadde noe sted å dra. Han innrømmet nå at han hadde kommet til Norge på et turistvisum som var utløpt, så han oppholdt seg ulovlig i landet.
Han orket ikke å reise tilbake til USA, hvor han hadde «flyktet» fra en gjeld som skyldtes at firmaet hans, som reparerte mobiltelefoner, hadde gått konkurs.
Selv om alle alarmklokkene mine burde ha ringt, inviterte jeg ham til å bli boende hos meg.
Da jeg kom hjem fra jobb de neste par ukene, ventet Brad på meg. Han hadde gjort rent og laget mat til oss. Resten av kvelden lå vi bare i sofaen og pratet og så hverandre dypt inn i øynene. Når vi gikk og la oss, følte jeg meg begjært på en måte jeg aldri hadde gjort før.
Advarte
At Brad ikke hadde noen penger, brydde jeg meg ikke om. Omgivelsene mine, og særlig de voksne barna mine, var imidlertid ikke fullt så begeistret. De advarte meg om at jeg ikke kjente Brad særlig godt, og at det heller ikke var noen framtidsutsikter i forholdet vårt.
Jeg overhørte dem, men etter et par måneder kunne jeg likevel ikke benekte det faktum at det var dyrere å være to enn én. Banken sendte nemlig purringer om overtrekk, og jeg fikk vanskelig for å betale utgiftene mine. Da kom Brad på en idé.
Han kunne begynne å reparere mobiltelefoner igjen. Han innredet derfor et «verksted» i spisekroken, mens jeg ivrig spredte budskapet om vår nye virksomhet til familie og venner.
Etter et par måneder var inntektene fortsatt langt fra imponerende, men Brad hadde i det minste noe å stå opp til. Han ble nå også kontaktet av en gammel samarbeidspartner som hadde lagt ned sin egen virksomhet.
Han tilbød Brad å overta reservedelslageret hans for 50.000 kroner. Det var ifølge Brad uhørt billig.
Vi ante bare ikke hvordan vi skulle skaffe pengene, før vi på nettet oppdaget at vi kunne ta opp et såkalt kvikklån. Det krevde nesten ingenting, og plutselig sto det 75.000 kroner og lyste opp på kontoen min.
Jeg overførte straks 50.000 kroner til Brads samarbeidspartner og brukte resten til å dekke hullene i min egen økonomi.
Da jeg skulle til å betale det første avdraget, hadde reservedelene fortsatt ikke kommet, og den tidligere samarbeidspartneren besvarte verken Brads e-poster eller telefonoppringninger. I samme takt som Brad innså at han hadde blitt lurt, oppdaget jeg selv at jeg hadde vært like naiv.
For renten på kvikklånet var astronomisk, og purregebyrene som hopet seg opp, var enda mer uhyrlige. Mens Brad sank ned i en dyp depresjon, der han bare lå og stirret hjelpeløst opp i taket, klarte jeg plutselig ikke å overskue noe som helst. Det hadde jeg riktignok bare meg selv å takke for, for jeg hadde i høy grad latt meg forføre av en drøm som så ettertrykkelig hadde bristet.
Måtte gjøre noe
Nå var det ikke annet å gjøre enn å se virkelighetens realiteter i øynene. Jeg kunne ikke lenger ha Brad boende. Han måtte reise hjem og ta ansvar for situasjonen han hadde flyktet fra, mens jeg selv tok ansvar for mitt eget kaos.
Vi lovet likevel å holde kontakten, og når vi hver for oss hadde fått orden på økonomien vår, fikk vi se om følelsene for hverandre fortsatt var der.
Etter at Brad hadde reist, ringte jeg fortvilet til banken min. Selv om jeg fortsatt ikke hadde den minste forståelse for min egen økonomi, var jeg nå nødt til å få det, for de truet med å sperre kontoen min.
Gudskjelov lyktes det meg å få gjort det dyre kvikklånet om til et vanlig banklån, som jeg siden har betalt avdrag på hver måned.
Det betyr likevel at jeg fortsatt må leve svært sparsommelig.
Men til tross for at mitt lidenskapelige forhold endte med å koste meg dyrt, så var det ikke bortkastet. For det lærte meg endelig å ta ansvar for min egen økonomi. Om Brad siden har fått orden på økonomien sin, aner jeg ikke. For siden vi sa farvel til hverandre, har jeg ikke hørt noe fra ham.
Jeg kan derfor heller ikke svare på om han egentlig bare lurte meg og utnyttet min godtroenhet.
For å spare meg selv for den ergrelsen velger jeg imidlertid å tro at Brad var like forelsket som meg, men også like uansvarlig når det gjaldt økonomi.
To ting er i hvert fall sikkert: Jeg har lært mye om hvor viktig og godt det er å ha kontroll på sine egne penger, så jeg kommer heller aldri til å ta økonomisk ansvar for en mann igjen.
Denne beretningen er basert på en sann historie med en anonym hovedperson. Derfor er navnene oppdiktet. Dette er ikke et klassisk journalistisk intervju, men en fortelling bearbeidet av en journalist.
Artikkelen ble først publisert på Alt.dk, som også er en del av Story House Egmont. Dette er en oversatt og redigert versjon.
