Fant mannen gråtende i dusjen. Rundt kjøkkenbordet kom den vonde sannheten
– Da han fortalte sannheten, klarte jeg ikke å reagere normalt. Det var for sjokkerende.
Kine skal fortelle sin historie, og vi har avtalt å møte henne på et anonymt spisested hvor hun ikke blir gjenkjent.
«Hei, jeg heter Christine. Hva kan jeg friste dere med i dag?», spør den hyggelige servitøren smilende. På den andre siden av bordet ser Kine brått ut til å ha mistet matlysten. Uttrykket om at et ansikt plutselig blir «mørkt», får mening.
– Vi trenger litt mer tid, svarer jeg.
Straks servitøren har gått igjen, sier Kine:
– Hun som mannen min var utro med, heter også Christine. Selv to år etter kan jeg få følelsen av å bli sparket i magen bare av å høre det navnet …
– Den gangen, da han fortalte meg om henne, gråt jeg ikke med én gang. Ennå kan jeg huske at det føltes feil, å ikke gråte. Det var nesten som jeg så meg selv utenfra, som en kvinnelig rollefigur i en film, en jeg spurte: «Hvorfor gråter du ikke? Hva er galt med deg?»
Kine møter ikke blikket mitt mens hun deler dette. Det er som om hun ser innover i seg selv og spoler tilbake filmen til da hun fikk vite at mannen hennes gjennom 23 år hadde vært utro.
– Dette var ikke den siste gangen jeg skulle tenke at noe måtte være galt med meg, fortsetter hun.
– Som sikkert mange andre som har opplevd en lignende situasjon, søkte jeg stadig etter et svar på hvorfor han valgte henne fremfor meg, sier hun.
Avsløringen
Hun stilte seg mange spørsmål etter avsløringen. Langt flere enn i forkant.
– Det var Johan selv som fortalte meg at han hadde «latt seg» forføre av en dame på jobben. Han gråt i dusjen den morgenen, og jeg kom uventet inn på badet og hørte ham.
– Det er ingenting å uroe seg for, sa han først litt bryskt og forsvant inn på soverommet for å kle på seg.
Jeg visste bedre enn å presse ham. Det fikk alltid Johan til å lukke seg som en østers.
I stedet laget jeg en rask frokost og dekket bordet. Impulsivt satte jeg et stearinlys og en rose fra hagen som pynt midt på.
Etterpå har jeg tenkt på hvorfor jeg gjorde akkurat det. Ante jeg noe om hva som skulle komme? undrer hun.
Kanskje var det også på grunn av den romantiske omtanken om morgenen at han røpet seg? Kine tror den ga ham dårlig samvittighet. Hun sukker plutselig dypt.
– Han knakk sammen der ved kjøkkenbordet. Det siste halvåret, mens han var bortreist på konferanser, hadde han hatt seg med denne Christine på jobben. Jeg trodde aldri utroskap ville skje med oss, sier hun og ser ennå forundret ut.
– Der og da ble jeg som paralysert. «Burde jeg ha visst det?» spurte jeg meg selv.
– Hva fikk du til svar?
– At jeg egentlig har snappet opp ett og annet signal om at «noe» var annerledes mellom oss, men at jeg ubevisst ikke hadde våget å se nærmere på det.
Les også: (+) Da vi hadde vært sammen i tre år, sa han noe jeg aldri kommer til å glemme
Fortapt ungdom
Barna deres var allerede voksne og hadde flyttet ut. Det var bare de to igjen hjemme, et godt voksent ektepar som hadde sett frem til å gjenoppleve ungdommen sammen.
– Vi hadde blant annet planlagt å reise mye, og jeg gledet meg til mer tid med ham. Johan har en topplederstilling, og innsatsen for å komme seg dit har krevd at han var mye borte hjemmefra, forteller hun.
– Var du hjemmeværende med de to guttene deres?
– Ja, og jeg elsket den rollen. Å være mamma er fortsatt noe jeg er dypt takknemlig for å få være.
Ansiktet mykner når hun prater om sønnene, som har sluppet å ta del i hva som egentlig skjedde mellom foreldrene.
– Hvis vi hadde hatt døtre istedenfor sønner, ville de kanskje ha krevd et mer detaljert svar? undrer hun.
– Våre to sønner syntes det var fryktelig leit at vi ble separert og senere skilt, men de godtok forklaringen om at vi hadde vokst fra hverandre.
– Hadde du ikke behov for å si sannheten, at det ikke var din feil?
Plutselig ler hun, og det litt fandenivoldsk.
– Du kan tro jeg hadde lyst! Jeg ble rasende på Johan den morgenen, og jeg var det også i lang tid etterpå. Sporenstreks mente jeg at hele verden burde få vite hvilken drittsekk han var! Med tanke på guttene våre besinnet jeg meg heldigvis. Jeg ønsket å skåne dem for den sviende smerten jeg selv kjente på, sier hun.
– Sjokket over at min grånede, lune og godlynte Johan hadde latt seg friste av en 20 år yngre dame … Kanskje ble han forført av illusjonen om å få tilbake sin egen ungdoms vitalitet? Jeg kan forstå den, men slik gjør du bare ikke på bekostning av familiens lykke.
Les også: (+) Jeg var redd for å ødelegge forholdet til mamma, men så ble det for mye
Livet lysner
– Spør aldri etter detaljer hvis det kommer frem at mannen din har vært utro! Det gjorde jeg, og motvillig ga han meg alle svar. Selv ett var for mye. Som at for hvert møte hadde de heftig sex gjentatte ganger. Detaljene rev meg i stykker. Til slutt spurte jeg: «Elsker du henne?» Selvsagt benektet han det. Han ønsket at jeg skulle tilgi ham. «Det vil aldri skje igjen», lovet han.
– Og du svarte?
– Jeg knuget de skjelvende nevene mine sammen til to små baller langs sidene av kroppen for å besinne meg og ikke fike til ham.
– Så du ingen mulighet for å fortsette i ekteskapet?
– Nei! Det føltes som om jeg skulle dø. Hjertet mitt var knust. Og med det også all tilliten, respekten og varmen for ham. Jeg ba ham pakke og finne et annet sted å bo. Etterpå gråt jeg i ukevis, helt alene. Familie og venner var svært overrasket over bruddet, men vi valgte å holde årsaken mellom oss to. Og henne, da. Christine.
– Møtte du henne?
– Aldri. Det ble aldri noe mer mellom dem, har han fortalt, og jeg velger å tro ham. Av egoistiske grunner valgte jeg nemlig å tilgi ham, for selv å få sjelefred og en ny start. Par blir vi imidlertid aldri igjen. Vi er begge innforstått med det.
Hun ser igjen lett ut til sinns og spiser en stor kakebit.
– Jeg er stolt av min reise inn i et nytt landskap. I dag har jeg en morsom jobb og nye venner gjennom den. En dag bare stoppet tårene over tapet av Johan. Kanskje møter jeg en vakker dag en tillitvekkende mann, en jeg har lyst til å være sammen med livet ut? Heldigvis knuste ikke utroskapen troen på kjærligheten, sier Kine.
Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
